Olai Skulerud: Forskjell mellom sideversjoner

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Ingen redigeringsforklaring
m (Teksterstatting – «[[kategori:» til «[[Kategori:»)
 
(17 mellomliggende versjoner av 3 brukere er ikke vist)
Linje 1: Linje 1:
'''Olai Skulerud''', språkforsker, cand. philol i 1906, dr. philos i 1918 på avhandlinga Telemaalet i umriss der det er spesielt [[tinndialekten]] han tek for seg. Han var lærar ved høgare skuler i Oslo 1907-1926, universitetsstipendiat 1911-1918, statsstipendiat i austlandsk målføregansking 1918-1934 og 1935-1939. Han var fyrstearkivar ved Norsk Målførearkiv 1939-1943. Frå 1943 var han professor i vestlandsk målføregransking ved Bergens Museum (seinare Universitet i Bergen). I 1922 publiserte han fyrste del av hovudverket sitt om lydlæra i tinnmålet, i 1938 kom bolk 2. Til saman utgjorde det 700 sider om dialekten. Han hadde eit mål om å gje ut 3 bind til om målføre i [[Tinn]]: formlære, målprøver og ei ordliste, men det vart det dessverre ikkje noko av.
{{thumb|Olai Skulerud faksimile 1951.jpg|Faksimile frå avisa ''Hardanger'' 24. august 1951; utsnitt av omtale av Olai Skulerud i høve avgangen som professor etter å ha nådd aldergrensa.}}
'''[[Olai Skulerud]]''' (født [[12. august]] [[1881]] i [[Porsgrunn]], død 10. september [[1963]]) var språkforskar, cand. philol i 1906, dr. philos i 1918 på avhandlinga «Telemaalet i umriss» der det er spesielt [[tinndialekten]] han tek for seg. Han var lærar ved høgare skuler i Oslo 1907-1926, universitetsstipendiat 1911-1918, statsstipendiat i austlandsk målføregansking 1918-1934 og 1935-1939. Han var fyrstearkivar ved Norsk Målførearkiv 1939-1943. Frå 1943 var han professor i vestlandsk målføregransking ved Bergens Museum (seinare Universitet i Bergen). I 1922 publiserte han fyrste del av hovudverket sitt om lydlæra i tinnmålet, i 1938 kom bolk 2. Til saman utgjorde det 700 sider om dialekten. Han hadde eit mål om å gje ut 3 bind til om målføre i [[Tinn]]: formlære, målprøver og ei ordliste, men det vart det dessverre ikkje noko av.
 
Skulerud var i Tinn ved fleire høve. Sommaren 1904 sykla han rundt i Tinn og var i kontakt med bl.a. Ola Lurås og [[Halvor Haugann]] (Timmerfutgarden) i [[Tinn Austbygd|Austbygde]], Kjetil Mårem i Atrå og Ola Blomhaugen på Mæl. I åra 1912-1916 hadde han lengre opphald i bygdene, og informantane vart fleire i alle sokna i heradet. Det var spesielt ein som utmerka seg: spelemannen [[Knut Dahle]]. Ved sida av å vera ein av dei beste hardingfelespelarane i landet var han òg ein dyktig forteljar. Dahle vaks opp på [[Dale]] i [[Vestfjorddalen]] – seinare flutte han til Jore  i [[Atrå]]. Slik røynde han dei ulike nyansane som fanst i tinnmålet i dei 4 sokna. Skulerud sjølv seier at Dahle leverte “grunnstokken i tilfanget frå Tinn”. <br />
Skulerud var i Tinn ved fleire høve. Sommaren 1904 sykla han rundt i Tinn og var i kontakt med bl.a. Ola Lurås og [[Halvor Haugann]] (Timmerfutgarden) i [[Tinn Austbygd|Austbygde]], Kjetil Mårem i Atrå og Ola Blomhaugen på Mæl. I åra 1912-1916 hadde han lengre opphald i bygdene, og informantane vart fleire i alle sokna i heradet. Det var spesielt ein som utmerka seg: spelemannen [[Knut Dahle]]. Ved sida av å vera ein av dei beste hardingfelespelarane i landet var han òg ein dyktig forteljar. Dahle vaks opp på [[Dale]] i [[Vestfjorddalen]] – seinare flutte han til Jore  i [[Atrå]]. Slik røynde han dei ulike nyansane som fanst i tinnmålet i dei 4 sokna. Skulerud sjølv seier at Dahle leverte “grunnstokken i tilfanget frå Tinn”. <br />
Skulerud gav også ut hefte med ordliste etter [[Johan Storm|Johan Storms]] undersøkingar i Tinn kring 1880.
Skulerud gav også ut hefte med ordliste etter [[Johan Storm|Johan Storms]] undersøkingar i Tinn kring 1880.
Siste gongen Skulerud vitja Tinn var i 1961, åtti år gamal.  
Siste gongen Skulerud vitja Tinn var i 1961, åtti år gamal.  


=== Litteratur ===
== Litteratur ==
*''Studentene fra 1899''. Utg. (Grøndahl). 1924. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2017070307048}}.
*''Studentene fra 1899''. 1949. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2014052108243}}.
* ''Norsk biografisk leksikon. Bind XIV. Skredsvig-Stenersen''. - Aschehoug, 1962
* ''Norsk biografisk leksikon. Bind XIV. Skredsvig-Stenersen''. - Aschehoug, 1962
* Klonteig, Olav: ''Tinnmålet''. - Norgesforl., 2007
*''«Professoren i vestnorsk målføregransking takkar av». Hardanger 1951.08.24''. {{nb.no|NBN:no-nb_digavis_hardanger_null_null_19510824_39_57_1}}.
* Sandøy, Helge: Olai Skulerud. - S. 80-112. - I: ''Frå smått og stort''. - Universitetet i Bergen, Nordisk Institutt., 1988
* {{hbr1-1|pf01036392062403|Olai Skulerud}}.
{{DEFAULTSORT:Skulerud, Olai}}
[[Kategori:Personer]]
[[Kategori:Personer]]
[[Kategori:Språk]]
[[Kategori:Språkforskere]]
[[Kategori:Porsgrunn kommune]]
[[Kategori:Tinn kommune]]
[[Kategori:Tinn kommune]]
[[Kategori:Fødsler i 1881]]
[[Kategori:Dødsfall i 1963]]
{{nn}}

Nåværende revisjon fra 17. nov. 2023 kl. 12:36

Faksimile frå avisa Hardanger 24. august 1951; utsnitt av omtale av Olai Skulerud i høve avgangen som professor etter å ha nådd aldergrensa.

Olai Skulerud (født 12. august 1881 i Porsgrunn, død 10. september 1963) var språkforskar, cand. philol i 1906, dr. philos i 1918 på avhandlinga «Telemaalet i umriss» der det er spesielt tinndialekten han tek for seg. Han var lærar ved høgare skuler i Oslo 1907-1926, universitetsstipendiat 1911-1918, statsstipendiat i austlandsk målføregansking 1918-1934 og 1935-1939. Han var fyrstearkivar ved Norsk Målførearkiv 1939-1943. Frå 1943 var han professor i vestlandsk målføregransking ved Bergens Museum (seinare Universitet i Bergen). I 1922 publiserte han fyrste del av hovudverket sitt om lydlæra i tinnmålet, i 1938 kom bolk 2. Til saman utgjorde det 700 sider om dialekten. Han hadde eit mål om å gje ut 3 bind til om målføre i Tinn: formlære, målprøver og ei ordliste, men det vart det dessverre ikkje noko av.

Skulerud var i Tinn ved fleire høve. Sommaren 1904 sykla han rundt i Tinn og var i kontakt med bl.a. Ola Lurås og Halvor Haugann (Timmerfutgarden) i Austbygde, Kjetil Mårem i Atrå og Ola Blomhaugen på Mæl. I åra 1912-1916 hadde han lengre opphald i bygdene, og informantane vart fleire i alle sokna i heradet. Det var spesielt ein som utmerka seg: spelemannen Knut Dahle. Ved sida av å vera ein av dei beste hardingfelespelarane i landet var han òg ein dyktig forteljar. Dahle vaks opp på Dale i Vestfjorddalen – seinare flutte han til Jore i Atrå. Slik røynde han dei ulike nyansane som fanst i tinnmålet i dei 4 sokna. Skulerud sjølv seier at Dahle leverte “grunnstokken i tilfanget frå Tinn”.

Skulerud gav også ut hefte med ordliste etter Johan Storms undersøkingar i Tinn kring 1880.

Siste gongen Skulerud vitja Tinn var i 1961, åtti år gamal.

Litteratur