Olav Bismo: Forskjell mellom sideversjoner
(myrda av gestapisten Saatvedt, som seinere ble henretta) |
Ingen redigeringsforklaring |
||
| (6 mellomliggende versjoner av 2 brukere er ikke vist) | |||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
'''[[Olav Bismo]]''' (født 1917, død 22. oktober 1944), i dagligtale bare ''Ola'', fra [[Otta]] i [[Gudbrandsdalen]] var motstandsmann under [[andre verdenskrig]]. | '''[[Olav Bismo]]''' (født 21. april 1917, død 22. oktober 1944 på [[Lillehammer sykehus]]), i dagligtale bare ''Ola'', fra [[Otta]] i [[Gudbrandsdalen]] var motstandsmann under [[andre verdenskrig]]. | ||
Han var eldst av sju søsken. | Han var eldst av sju søsken, og var sønn av [[Nils Magnus Olsen Bismo (f. 1889)|Nils Magnus Olsen Bismo]] og [[Ragnhild Olsdatter Nersætern (f. 1894)|Ragnhild Olsdatter Sanden]]. Han fikk ei søster i 1919. I [[folketellinga 1920]] finner vi ham hos besteforeldrene på morssida, men det er anført at han normalt bodde på Otta med foreldrene. | ||
Bismo var aktiv i lokalmiljøet på Otta og dreiv blant annet med musikk, amatørrevyer og idrett. Han var kretsmester i høydehopp. | |||
Ved krigsutbruddet i 1940 var Olav Bismo formann i [[Otta Idrettslag]] og altmuligmann ved [[Otta Apotek]]. Han deltok i felttoget på [[Østlandet]] i aprildagene, og etter kapitulasjonen kom han raskt med i motstandsbevegelsen. Bismo ble avsnittsjef i [[Milorg]]. | Ved krigsutbruddet i 1940 var Olav Bismo formann i [[Otta Idrettslag]] og altmuligmann ved [[Otta Apotek]]. Han deltok i felttoget på [[Østlandet]] i aprildagene, og etter kapitulasjonen kom han raskt med i motstandsbevegelsen. Bismo ble avsnittsjef i [[Milorg]]. | ||
| Linje 7: | Linje 9: | ||
Lokalhistorikeren Per Erling Bakke skriver at «Tyske gestapister og deres norske medhjelpere var stadig på ferde for å avsløre dem som drev motstandsarbeid. Lørdag morgen den 21. oktober 1944 ble Olas skjebnedag. En norsk gestapomedhjelper skjøt og såret ham med tre revolverskudd i barndomsheimen». Bismo døde på Lillehammer sykehus natt til 22. oktober. | Lokalhistorikeren Per Erling Bakke skriver at «Tyske gestapister og deres norske medhjelpere var stadig på ferde for å avsløre dem som drev motstandsarbeid. Lørdag morgen den 21. oktober 1944 ble Olas skjebnedag. En norsk gestapomedhjelper skjøt og såret ham med tre revolverskudd i barndomsheimen». Bismo døde på Lillehammer sykehus natt til 22. oktober. | ||
Drapsmannen, gestapisten [[Arne Braa Saatvedt]], ble høsten 1945 dømt til døden for drapet på | Drapsmannen, gestapisten [[Arne Braa Saatvedt]], ble høsten 1945 dømt til døden for drapet på Bismo og mishandling av en fange i Hamar kretsfengsel. Dommen ble fullbyrda på [[Akershus festning]] 20. oktober. | ||
I jernbaneparken på Otta står det en bautastein som hedrer Olav Bismo. [[Olav Bismos gate]] er oppkalt etter han. | I jernbaneparken på Otta står det en bautastein som hedrer Olav Bismo. [[Olav Bismos gate]] er oppkalt etter han. | ||
| Linje 13: | Linje 15: | ||
== Kilder og litteratur == | == Kilder og litteratur == | ||
*[Bakke, Per Erling: «Olav Bismos gate», artikkel på nettstedet Selhistorie.no, sist oppdatert 8. november 2008.] | *[http://www.selhistorie.no/otta/ottas_gater_og_veger/olav_bismos_gate.html Bakke, Per Erling: «Olav Bismos gate», artikkel på nettstedet Selhistorie.no, sist oppdatert 8. november 2008.] | ||
*[http://www.nrk.no/ho/60-ar-siden-henrettelse-1.43485 Pedersen, Jan Vidar Lie: «60 år siden henrettelse» (NRK.no), sist oppdatert 19. oktober 2005.] | *[http://www.nrk.no/ho/60-ar-siden-henrettelse-1.43485 Pedersen, Jan Vidar Lie: «60 år siden henrettelse» (NRK.no), sist oppdatert 19. oktober 2005.] | ||
*{{Hbr1-1|pc00000004707925|Olav Bismo}} | |||
{{DEFAULTSORT:BISMO; OLAV}} | {{DEFAULTSORT:BISMO; OLAV}} | ||
| Linje 20: | Linje 23: | ||
[[Kategori:Personer]] | [[Kategori:Personer]] | ||
[[Kategori:Sel kommune]] | [[Kategori:Sel kommune]] | ||
[[Kategori:Otta]] | |||
[[Kategori:Motstandsfolk]] | [[Kategori:Motstandsfolk]] | ||
[[Kategori:Milorg]] | [[Kategori:Milorg]] | ||
[[Kategori:Fødsler i 1917]] | [[Kategori:Fødsler i 1917]] | ||
[[Kategori:Dødsfall i 1944]] | [[Kategori:Dødsfall i 1944]] | ||
{{bm}} | |||
[[Kategori:Falne under andre verdenskrig]] | |||
Nåværende revisjon fra 30. aug. 2023 kl. 12:50
Olav Bismo (født 21. april 1917, død 22. oktober 1944 på Lillehammer sykehus), i dagligtale bare Ola, fra Otta i Gudbrandsdalen var motstandsmann under andre verdenskrig.
Han var eldst av sju søsken, og var sønn av Nils Magnus Olsen Bismo og Ragnhild Olsdatter Sanden. Han fikk ei søster i 1919. I folketellinga 1920 finner vi ham hos besteforeldrene på morssida, men det er anført at han normalt bodde på Otta med foreldrene.
Bismo var aktiv i lokalmiljøet på Otta og dreiv blant annet med musikk, amatørrevyer og idrett. Han var kretsmester i høydehopp.
Ved krigsutbruddet i 1940 var Olav Bismo formann i Otta Idrettslag og altmuligmann ved Otta Apotek. Han deltok i felttoget på Østlandet i aprildagene, og etter kapitulasjonen kom han raskt med i motstandsbevegelsen. Bismo ble avsnittsjef i Milorg.
Lokalhistorikeren Per Erling Bakke skriver at «Tyske gestapister og deres norske medhjelpere var stadig på ferde for å avsløre dem som drev motstandsarbeid. Lørdag morgen den 21. oktober 1944 ble Olas skjebnedag. En norsk gestapomedhjelper skjøt og såret ham med tre revolverskudd i barndomsheimen». Bismo døde på Lillehammer sykehus natt til 22. oktober.
Drapsmannen, gestapisten Arne Braa Saatvedt, ble høsten 1945 dømt til døden for drapet på Bismo og mishandling av en fange i Hamar kretsfengsel. Dommen ble fullbyrda på Akershus festning 20. oktober.
I jernbaneparken på Otta står det en bautastein som hedrer Olav Bismo. Olav Bismos gate er oppkalt etter han.