Olav Nygard: Forskjell mellom sideversjoner

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
mIngen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring
 
(16 mellomliggende versjoner av 4 brukere er ikke vist)
Linje 1: Linje 1:
{{thumb høyre| Olav Nygard gravminne.jpg|Olav Nygard er gravlagt på [[Østre Aker kirkegård]] i Oslo. |[[Bruker:Stigrp|Stig Rune Pedersen]] (2012)}}
<onlyinclude>{{thumb|Olav Nygard faksimile Aftenposten 1934.png|Faksimile fra ''Aftenposten'' 10. februar 1934: utsnitt av artikkel om Olav Nygard ved 10-årsminnet for hans bortgang.}}
'''[[Olav Nygard]]''' (født 10. juli 1884 fjellgården Krossen i [[Modalen kommune|Modalen]] i [[Hordaland]], død 11. februar 1924) var dikter, bonde og arbeider. </onlyinclude>


'''[[Olav Nygard]]''' (født 10. juli 1884 på fjellgården Krossen i [[Modalen kommune|Modalen]] i [[Hordaland]], død 11. februar 1924) var dikter, bonde og arbeider. Han var sønn av bonde Simon Larsson Nygard (1842–1930) og Brita Andersdotter Florvåg (1844–1894); nest yngst av ti søsken. Nygard giftet seg i 1912 med Rakel Mathilde Tvedt (1889–1979).
== Familie ==
Olav Nygard var sønn av bonde Simon Larsson Nygard (1842–1930) og Brita Andersdotter Florvåg (1844–1894), og var nest yngst av ti søsken. Nygard giftet seg i 1912 med Rakel Mathilde Tvedt (1889–1979).


Etter folkeskolen fikk Nygard et år på [[Nordhordlands Amtskole]] (1903-1904), og året etter gikk han på [[Møre Folkehøgskule]] i [[Ørsta]], der [[Andreas Austlid]] var bestyrer. Læreren [[Olav Åsmundstad]] gjorde inntrykk med sin høytlesning av Shakespeare-drama. Nygard bler spesielt opptatt av engelsk dikting, særlig Keats og Shelley i tillegg til Shakespeare. Åsmundstad underviste også i sløyd, noe som kan det kan ha bidratt til at Nygard året etter, 1905–1906, valgte å gå i snekkerlære. Samme år avtjente han verneplikten. Nygard tok et nytt år ved folkehøgskolen i Ørsta 1907–1908. Ved skolen traff han [[Anders Underdal]] og [[Anton Aure]], som ble hans nære venner.
== Liv og virke ==
<onlyinclude>Etter folkeskolen fikk Nygard et år på [[Nordhordlands Amtskole]] (1903-1904), og året etter gikk han på [[Møre Folkehøgskule]] i [[Ørsta]], der [[Andreas Austlid]] var bestyrer. Læreren [[Olav Åsmundstad]] gjorde inntrykk med sin høytlesning av Shakespeare-drama. Nygard blei spesielt opptatt av engelsk dikting, særlig Keats og Shelley i tillegg til Shakespeare.</onlyinclude> Åsmundstad underviste også i sløyd, noe som kan det kan ha bidratt til at Nygard året etter, 1905–1906, valgte å gå i snekkerlære. Samme år avtjente han verneplikten. Nygard tok et nytt år ved folkehøgskolen i Ørsta 1907–1908. Ved skolen traff han [[Anders Underdal]] og [[Anton Aure]], som ble hans nære venner.


1909–10 bodde han i Kristiania og i [[Asker]] hos [[Hulda Garborg|Hulda]] og [[Arne Garborg]]. 1910–11 turnerte han med Hulda Garborg og Det Norske Spellaget.  
1909–10 bodde han i Kristiania og i [[Asker]] hos [[Hulda Garborg|Hulda]] og [[Arne Garborg]]. 1910–11 turnerte han med Hulda Garborg og Det Norske Spellaget.  


Han livnærte seg som snekker, verftsarbeider, bryggeriarbeider og bonde, og han skrev for landsmålsavisene. Han eide og drev småbruk i [[Eksingedalen]] 1915–16, på [[Lindås kommune|Lindås]] 1916–18 og på [[Horvei]] 1918–22.Nygards siste bosted var ved husmannsplassen Beverlia på [[Ulsrud]] i Oslo, i dagens [[Bydel Østensjø|bydel Østensjø]]. [[Olav Nygards veg (Oslo)|Olav Nygards veg]], som ligger i nærheten, ble oppkalt etter Nygard i 1962.
Nygard livnærte seg som snekker, verftsarbeider, bryggeriarbeider og bonde, og han skrev for landsmålsavisene. Han eide og drev småbruk i [[Eksingedalen]] 1915–16, på [[Lindås kommune|Lindås]] 1916–18 og på [[Horvei]] 1918–22. Nygards siste bosted var ved husmannsplassen [[Beverlia under Ulsrud|Beverlia]] på [[Ulsrud]] i Oslo, i dagens [[Bydel Østensjø|bydel Østensjø]].  
   
   
Før han døde av tuberkulose 40 år gammel, rakk Nygard å gi ut diktsamlingene ''Flodmaal'' (1913), ''Runemaal'' (1914), ''Kvæde'' (1915) og ''Ved vebande'' (1923).  
Før han døde av tuberkulose 40 år gammel, rakk Nygard å gi ut diktsamlingene ''Flodmaal'' (1913), ''Runemaal'' (1914), ''Kvæde'' (1915) og ''Ved vebande'' (1923).


== Ettermæle ==
{{thumb| Olav Nygard gravminne.jpg|Olav Nygard er gravlagt på [[Østre Aker kirkegård]] i Oslo. |[[Bruker:Stigrp|Stig Rune Pedersen]] (2012)}}
I forbindelse med 100-årsjubileet for Olav Nygards fødsel skrev kringkastingsmannen og litteraturkritikeren [[Eilif Straume]] i en artikkel i Aftenposten 6. august 1984 blant annet:
I forbindelse med 100-årsjubileet for Olav Nygards fødsel skrev kringkastingsmannen og litteraturkritikeren [[Eilif Straume]] i en artikkel i Aftenposten 6. august 1984 blant annet:


{{sitat|Olav Nygard vokste opp mellom stengende fjell i en trang dal, men han har gjort det videre og friere å være menneske i Norge. Han strevet med dårlig økonomi og alle slags trivielle bekymringer, men skapte noe av det mest uavhengige og suverene i vår poesi. Han var plaget av sykdom, men pustet sunnhet i vår sjel.}}
{{sitat|Olav Nygard vokste opp mellom stengende fjell i en trang dal, men han har gjort det videre og friere å være menneske i Norge. Han strevet med dårlig økonomi og alle slags trivielle bekymringer, men skapte noe av det mest uavhengige og suverene i vår poesi. Han var plaget av sykdom, men pustet sunnhet i vår sjel.}}


Olav Nygard er gravlagt på [[Østre Aker kirkegård]] i Oslo sammen med sin kone Rakel, som overlevde ham med rundt 55 år. På gravminnet står det: ''På tronge vegar stig det store tankar'', hentet fra diktet ''Det trengs so lita minning'' fra ''Ved vedbande'' (1923).  
Olav Nygard er gravlagt på [[Østre Aker kirkegård]] i Oslo sammen med sin kone Rakel, som overlevde ham med rundt 55 år. Gravminnet har påskriften ''På tronge vegar stig det store tankar'', hentet fra diktet ''Det trengs so lita minning'' fra ''Ved vedbande'' (1923).
 
En bauta over Olav Nygard ble reist i hjembygda i Modalen i 1931. [[Olav Nygards veg (Oslo)|Olav Nygards veg]] på Ulsrud i Oslo, nær hans siste bosted, ble oppkalt etter Nygard i 1962.


== Galleri ==  
== Galleri ==  
Linje 24: Linje 31:


== Kilder og referanser ==
== Kilder og referanser ==
* Aftenposten 10. februar 1934: omtale av Olav Nygard ved 10-årsminnet for hans bortgang.
* Aftenposten 6. august 1984: omtale av Olav Nygard.
* Fidjestøl, Alfred: ''Frå Asker til Eden. Historia om Askerkretsen 1897-1924''. Samlaget 2014.
*[http://snl.no/.nbl_biografi/Olav_Nygard/utdypning Eirik Vassenden om Olav Nygard i Norsk Biografisk Leksikon].


* Aftenposten 6. august 1984.
{{DEFAULTSORT:Nygard, Olav}}
* Fidjestøl, Alfred: Frå Asker til Eden. Historia om Askerkretsen 1897-1924.
[[Kategori:Personer]]
*[http://snl.no/.nbl_biografi/Olav_Nygard/utdypning Norsk Biografisk Leksikon om Olav Nygard].
 
{{DEFAULTSORT:Nygard,Olav}}
[[Kategori:Diktere]]
[[Kategori:Diktere]]
[[Kategori:Personer]]
[[Kategori:Bryggeriansatte]]
[[Kategori:Modalen kommune]]
[[Kategori:Modalen kommune]]
[[Kategori:Oslo kommune]]
[[Kategori:Oslo kommune]]
Linje 37: Linje 45:
[[Kategori:Fødsler i 1884]]
[[Kategori:Fødsler i 1884]]
[[Kategori:Dødsfall i 1924]]
[[Kategori:Dødsfall i 1924]]
{{F1}}
{{bm}}

Nåværende revisjon fra 2. okt. 2023 kl. 09:29

Faksimile fra Aftenposten 10. februar 1934: utsnitt av artikkel om Olav Nygard ved 10-årsminnet for hans bortgang.

Olav Nygard (født 10. juli 1884 på fjellgården Krossen i Modalen i Hordaland, død 11. februar 1924) var dikter, bonde og arbeider.

Familie

Olav Nygard var sønn av bonde Simon Larsson Nygard (1842–1930) og Brita Andersdotter Florvåg (1844–1894), og var nest yngst av ti søsken. Nygard giftet seg i 1912 med Rakel Mathilde Tvedt (1889–1979).

Liv og virke

Etter folkeskolen fikk Nygard et år på Nordhordlands Amtskole (1903-1904), og året etter gikk han på Møre Folkehøgskule i Ørsta, der Andreas Austlid var bestyrer. Læreren Olav Åsmundstad gjorde inntrykk med sin høytlesning av Shakespeare-drama. Nygard blei spesielt opptatt av engelsk dikting, særlig Keats og Shelley i tillegg til Shakespeare. Åsmundstad underviste også i sløyd, noe som kan det kan ha bidratt til at Nygard året etter, 1905–1906, valgte å gå i snekkerlære. Samme år avtjente han verneplikten. Nygard tok et nytt år ved folkehøgskolen i Ørsta 1907–1908. Ved skolen traff han Anders Underdal og Anton Aure, som ble hans nære venner.

1909–10 bodde han i Kristiania og i Asker hos Hulda og Arne Garborg. 1910–11 turnerte han med Hulda Garborg og Det Norske Spellaget.

Nygard livnærte seg som snekker, verftsarbeider, bryggeriarbeider og bonde, og han skrev for landsmålsavisene. Han eide og drev småbruk i Eksingedalen 1915–16, på Lindås 1916–18 og på Horvei 1918–22. Nygards siste bosted var ved husmannsplassen BeverliaUlsrud i Oslo, i dagens bydel Østensjø.

Før han døde av tuberkulose 40 år gammel, rakk Nygard å gi ut diktsamlingene Flodmaal (1913), Runemaal (1914), Kvæde (1915) og Ved vebande (1923).

Ettermæle

Olav Nygard er gravlagt på Østre Aker kirkegård i Oslo.
Foto: Stig Rune Pedersen (2012)

I forbindelse med 100-årsjubileet for Olav Nygards fødsel skrev kringkastingsmannen og litteraturkritikeren Eilif Straume i en artikkel i Aftenposten 6. august 1984 blant annet:

Olav Nygard vokste opp mellom stengende fjell i en trang dal, men han har gjort det videre og friere å være menneske i Norge. Han strevet med dårlig økonomi og alle slags trivielle bekymringer, men skapte noe av det mest uavhengige og suverene i vår poesi. Han var plaget av sykdom, men pustet sunnhet i vår sjel.

Olav Nygard er gravlagt på Østre Aker kirkegård i Oslo sammen med sin kone Rakel, som overlevde ham med rundt 55 år. Gravminnet har påskriften På tronge vegar stig det store tankar, hentet fra diktet Det trengs so lita minning fra Ved vedbande (1923).

En bauta over Olav Nygard ble reist i hjembygda i Modalen i 1931. Olav Nygards veg på Ulsrud i Oslo, nær hans siste bosted, ble oppkalt etter Nygard i 1962.

Galleri

Kilder og referanser

  • Aftenposten 10. februar 1934: omtale av Olav Nygard ved 10-årsminnet for hans bortgang.
  • Aftenposten 6. august 1984: omtale av Olav Nygard.
  • Fidjestøl, Alfred: Frå Asker til Eden. Historia om Askerkretsen 1897-1924. Samlaget 2014.
  • Eirik Vassenden om Olav Nygard i Norsk Biografisk Leksikon.