Olav Selvaag

Jens Olav Walaas Selvaag (født 17. desember 1912Lista, død 14. januar 2002) var sivilingeniør og bygningsentreprenør. Han forenklet byggemetodene og bygde et stort antall rasjonelle og rimelige boliger, særlig i Oslo-området. Selvaag sto blant annet bak utbygginga av Veitvet og Vestli i Grorudddalen samt Rykkinn i Bærum.

Bakgrunn

Olav Selvaag kom fra et hjem med samfunnsengasjerte foreldre. Faren Ole, var distriktslege, venstremann og samfunnsreformator. Moren, Katrine, var lenge styremedlem i Vest-Agder Fylkes Husmorskole og formann for den lokale husmorskole. Sammen med mannen opprettet hun Lista Sanitetsforening hvor hun var formann i 35 år. I doktorboligen på Lista kom blant andre Gunnar Knudsen på besøk. Dikterpresten Anders Hovden og statsminister Abraham Berge hørte til den faste omgangskretsen.

Selvaag utdannet seg til sivilingeniør ved Norges tekniske høgskole (NTH) i Trondheim, og 23 år gammel fikk han jobb hos Fredrik Ringnes. I 1945 stod Olav Selvaag fram som firmaleder i Ringnes og Selvaag. Alt lå til rette for at firmaet skulle bli en av landets store entreprenører innenfor industri og anlegg. Slik gikk det ikke. Innen 1949 var Olav Selvaag blitt kjent for sitt engasjement i boligspørsmålet og var en av landets mest omtalte og omstridte personer. Sommeren 1950 stod firmaet foran utbyggingen av et boligområde med 1000 boliger – et prosjekt som skulle bli helt avgjørende for firmaets videre utvikling.

Selvaag debatterer

I 1952 hadde Olav Selvaag alt lenge deltatt i boligdebatten. Selvaag mente at boligproblemet var fundamentalt galt angrepet, og at det aldri ville løses hvis man fortsatte å bruke så mange ressurser pr. bolig.

«Efterkrigstidens altoverskyggende sosiale problem var bolignøden. Hus og rom ble rekvirert og folk tvangsinnkvartert i familier med større leiligheter. Tross det var det langt inn i femtiårene familier med småbarn som bodde i telt – også midtvinter – i Oslo. Alle – også kongehuset – var mer eller mindre berørt av bolignøden. Regjeringen hadde lovet 100.000 nye boliger i tidsrommet 1945-49, men halvveis i perioden var det bare bygget 13-14 prosent av de lovede 100.000, og unnskyldningene for det dårlige resultat var legio. Selv hadde jeg intet med boligsaken eller boligbygging å gjøre, men som alminnelig samfunnsborger reagerte jeg på all elendigheten og på alle de flaue argumenter som de ansvarlige unnskyldte seg med», skriver Selvaag om bakgrunnen for sine boligbyggingsprosjekter.

«Min påstand var at for å få nok boliger, måtte gjennomsnittsprisen pr. bolig reduserer til en tredjepart av det som dengang var gjengs OBOS-pris, og husene måtte bygges og varmeisoleres langt bedre enn det dengang ble gjort. Bygging på «gammel, god maner» representerte i virkeligheten et utrolig søl med landets ressurser, samtidig som myndighetene – med regjeringen i spissen – totalt undervurderte behovet for boliger.

Min påstand var at man måtte bygge 30.000 boliger pr år i hele dette århundre hvis alle våre landsmenn skulle få en skikkelig bolig innen år 2000», skriver Selvaag i Veitvetbyens Tilblivelse.

For å dekke boligmangelen innen overskuelig framtid, måtte man bygge billigere, mente Selvaag. Selvaag gikk inn for å redusere forbruket av materialer og arbeidskraft ved seriebygging av standardiserte hustyper, rasjonelle konstruksjoner og organisering av arbeidet på byggeplassen. I tillegg mente Selvaag at boligbygging burde skje i fri konkurranse! I pressen gikk han til angrep på favoriseringen av boligkooperasjonen og den generelle subsidieringen av boligbyggingen.

Dette førte til en voldsom strid, der Selvaag ble beskyldt for å bygge provisorisk og sette likhetstegn mellom rasjonalisering og standardsenking. Hans utspill ble sett på som angrep på boligpolitikkens sosiale siktemål. (Fra Pionér i 50 år USBL fra selvbygging til økologi)

Et godt varmt, og varig hus

Våren 1948 sendte Olav Selvaag et åpent brev til Stortinget. Vedlagt var tegninger av en tomannsbolig. I brevet skriver han dette om huset han har tegnet: «... strider mot de fleste av de krav som vår bygningslov og våre myndigheter stiller i dag, men ikke desto mindre er det et godt, varmt og varig hus, ... »

Huset var dobbelt så godt varmeisolert som det bygningsloven krevet, og leiligheten ville bare koste «ca tredjeparten av det en OBOS-leilighet av samme nettostørrelse koster.» Ifølge Selvaag ble han deretter provosert av Morgenposten til å bygge huset for en tredjepart av det en OBOS-leilighet den gang kostet. Han tok imot utfordringen, og Ekeberghuset stod ferdig i 1948. Huset vakte enorm oppmerksomhet og interesse, og 14. januar 1949 møtte 107 stortingsrepresentanter opp for å ta huset nærmere i øyesyn. Slik forklarer Selvaag hvordan hans byggeprinsipper etter hvert ble godtatt og en del av regjeringens boligpolitikk: «(...) såvel de økonomiske som de bygningstekniske prinsipper jeg lanserte og sloss for – suksessivt og i «stillhet» - ble akseptert og favorisert og førte til at landets boligproduksjon i løpet av få år ble mer enn fordoblet. Således gikk regjeringen allerede i 1951 helt og holdent inn for mine byggeprinsipper. Da endret den nemlig rasjoneringsordningen (løyve-systemet) dithen at løyve for én bolig på 80 kvm bygget på «gammel manér», ga rett til å bygge to «Selvaaghus» istedenfor 80 kvm. Efter 1957 er det her i landet praktisk talt ikke bygget ett hus på «gammel, god manér», som «alle» i 1948 hevdet var det eneste saliggjørende, jfr. Statsråd Nils Hønsvalds bombastiske postulat fra Stortingets talerstol som lød: «Folk vil bo fint – ikke i Selvaaghus.»

Ekeberghuset

Selvaag bygde Ekeberghuset for en tredjedel av det en OBOS-leilighet kostet. Huset vakte enorm oppmerksomhet og interesse. Selvaag viste med dette at det gikk an å bygge billig og bra! Det ble holdt loddtrekning mellom de 8221 av Morgenpostens abonnenter som var interessert i å kjøpe Ekeberghuset. Loddtrekningen foregikk lille julaften i Møllergata 19. De to vinnerne var begge hussøkende familier på henholdsvis tre og fire personer og flyttet fra leiligheter på 20 og 48 kvm til egen leilighet på 72 kvm. (Fra Bolig for folk flest, av Jon Skeie)

Kilder


  Olav Selvaag er basert på en artikkel fra prosjektet Er det her jeg hører til? publisert på nettstedet Erdether.no og lagt ut på lokalhistoriewiki.no under lisensen cc-by-sa. Lokalhistoriewikis brukere kan fritt redigere og utvide artikkelen.
Flere artikler finnes via denne alfabetiske oversikten.