323 355
redigeringer
m
Teksterstatting – «Kategori:Akershus» til «Kategori:Akershus fylke»
m (→Bakgrunn: manglet en bokstav) |
m (Teksterstatting – «Kategori:Akershus» til «Kategori:Akershus fylke») |
||
| (29 mellomliggende versjoner av en annen bruker er ikke vist) | |||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
{{thumb|Ole Andreas Furu.png|Ole Andreas Furu|[[Norsk Folkemuseum]]}} | {{thumb|Ole Andreas Furu.png|Ole Andreas Furu|[[Norsk Folkemuseum]]}} | ||
'''[[Ole Andreas Furu (1841–1925)|Ole Andreas Furu]]''' (26. desember 1841 i [[Trondheim]], død 28. november 1925 i [[Oslo]]) var embetsmann og politiker. Han var siste amtmann i [[Akershus amt]], hvor han satt i 23 år. Han kom fra små kår, men arbeidet seg fram til betydningsfulle stillinger som politiker og embetsmann. Han var statsråd i to regjeringer. | |||
'''[[Ole Andreas Furu (1841–1925)|Ole Andreas Furu]]''' (26. | |||
== Bakgrunn == | == Bakgrunn == | ||
Ole Andreas Furu var sønn av gårdbruker Andreas Olsen Furu (1813–1887) og Karen Olsdatter Lien. Faren er ved oppføringen av dåpen 30. januar 1841 i [[Kirkebok|Ministerialboken]] for Trondheim prestegjeld, Domkirken sokn 1840-1847 oppført som tjenstedreng og ungkar, noe som kan tyde på at foreldrene ikke var gift, og at han ble født i byen Tronheim, et stykke unna. | Ole Andreas Furu var sønn av gårdbruker Andreas Olsen Furu (1813–1887) og Karen Olsdatter Lien (ca. 1810-1866) fra [[Strinda kommune|Strinda]]. Faren er ved oppføringen av dåpen 30. januar 1841 i [[Kirkebok|Ministerialboken]] for Trondheim prestegjeld, Domkirken sokn 1840-1847 oppført som tjenstedreng og ungkar, noe som kan tyde på at foreldrene ikke var gift, og at han ble født i byen Tronheim, et stykke unna. | ||
Han vokste opp på et skrint småbruk i [[Sunndalen (Nordmøre)|Sunndalen]]. Etter [[konfirmasjon|konfirmasjonen]] ble han som 15-åring krambodgutt, og | Han vokste opp på et skrint småbruk i [[Sunndalen (Nordmøre)|Sunndalen]]. Etter [[konfirmasjon|konfirmasjonen]] ble han som 15-åring krambodgutt, og tre år senere var han volontør på [[Nordmøre sorenskriverkontor]] på Gyl i [[Tingvoll]] i årene 1858 til 1862. | ||
== Utdanning == | == Utdanning == | ||
| Linje 16: | Linje 15: | ||
Han blir umiddelbart etter fullført utdanning som jurist en stilling som edsvoren fullmektig (dommerfullmektig) tilbake på Nordmøre sorenskriverkontor. | Han blir umiddelbart etter fullført utdanning som jurist en stilling som edsvoren fullmektig (dommerfullmektig) tilbake på Nordmøre sorenskriverkontor. | ||
Allerede høsten året etter åpnet han egen sakførerforretning i [[Kristiansund]], og drev denne fram til 1889. Virksomheten gikk meget bra og han ble en ansett mann i byen. | Allerede høsten året etter åpnet han egen sakførerforretning i [[Kristiansund]], og drev denne fram til 1889. Virksomheten gikk meget bra og han ble en ansett mann i byen. I 1886 måtte han og Th. Fasting som panthavere overta [[Grip]] da [[Brødrene Volckmar]] gikk konkurs. Fire år senere solgte de dette til den siste [[væreier|væreieren]], [[Ludvig Williamsen (1854–1924)|Ludvig Williamsen]]. | ||
Han giftet seg 1. juni 1870 med Gunhild Marie Randers (1848–1901) fra [[Halden kommune|Fredrikshald]], datter av sogneprest Christian August Randers (1811–1895) og Sigrid Elisabeth («Elisa») Clausen (1817–1901) | |||
Han var formann i Klubbselskapet, ble medlem av [[Kristiansand kommune|kommunens formannskap]] og ble varaordfører i 1875 og ordfører i 1877. Han tok dette året initiativ til å opprette av Christiansund Kreditbank og ble selv den første banksjefen. | Han var formann i Klubbselskapet, ble medlem av [[Kristiansand kommune|kommunens formannskap]] og ble varaordfører i 1875 og ordfører i 1877. Han tok dette året initiativ til å opprette av Christiansund Kreditbank og ble selv den første banksjefen. | ||
== Kristiania == | == Kristiania == | ||
=== Stortingsmann === | |||
Ved [[Stortingsvalget 1879|stortingsvalget i 1879]] ble han valgt inn på [[Stortinget]]. Han støttet her både utvidet stemmerett og [[Statsrådssaken|statsrådenes adgang til Stortinget]], og ble nok av mange oppfattet som en moderat-liberal som tilhørte fløyen som senere skulle utgjøre partiet [[Venstre]], men også en del av [[Moderate Venstre|den moderate fløyen]]. | |||
På et juridisk grunnlag stemte han imidlertid mot beslutningen av 9. juni 1880 om å kunngjøre statsrådenes adgang til Stortinget som gjeldende grunnlov på tross av at kongen nektet å sanksjonere dette vedtaket. I det tilspissede politiske klimaet, ble han også frastøtt av venstreflertallets øvrige kampmidler mot regjeringen. Han følte seg derfor tvunget til å stemme med regjeringen i resten av perioden. | |||
Han led ved [[Stortingsvalget 1882|stortingsvalget i 1882]] et kraftig nederlag mot en pålitelig venstremann, men han ble valgt igjen til Stortinget som representant for det nylig dannede partiet [[Høyre|Høire]] ved [[Stortingsvalget 1885|stortingsvalget i 1885]]. Hans valgfullmakt ble først underkjent, men han seiret stort ved omvalget. | |||
=== Statsråd === | |||
Ved [[Stortingsvalget 1888|stortingsvalget i 1888]] tapte han igjen stortingsplassen, men da [[Emil Stang (1834–1912)|Emil Stang]] i juli 1889 dannet [[Emil Stangs første regjering|sin første regjering]], ble Furu utnevnt til statsråd og medlem av statsrådsavdelingen i Stockholm. | |||
I Stockholm viste han sine gode forhandlingsevner da han var sterk medvirkende til at [[mellomriksloven]] for forlenget, til gunst for norske interesser. Det siste drøye halvåret av denne regjeringens levetid var han sjef for [[Indredepartementet|Departementet for det Indre]]. | |||
{{thumb|No-nb digibok 2013050708026 0004 1.jpg|Ole A. Furu, på et bilde etter et maleri av Johan Nordhagen fra 1918.|fra Kiær, A. Th: ''Akershus amt 1814-1914'', s. 4|1921}} | |||
I [[Folketellinga 1891|folketellingen for 1891]] er han regissert sammen med sin hustru og sju barn i [[Sommerrogata (Oslo)|Sommerrogata]] 17. | |||
Han var svært aktiv bak kulissene under den langvarige regjeringskrisen som juli 1892 splttet Høire og ble sentral i kampen mot Stangs kompromisslinje så tidlig i konsulatsaken. [[Ludvig Daae (1829–1893)|Ludvig Daae]] kommenterte: «Om den lille, joviale Furu havde jeg ikke troet, at der var saa meget Edder i ham.» For å få dannet en ny regjering forsøkte Furu sammen med andre å få [[Johan Henrik Paasche Thorne (1843–1920)|Johan Thorne]] til å danne regjering, men dette strandet da det var tydelig at en regjering uten Emil Stang ikke var mulig. | |||
Krisen kom tilbake i mars 1893 og ble da en konstitusjonell krise. Dette gjorde at splittelsen i Høire ble borte og Emil Stang kunne danne [[Emil Stangs andre regjering|sin andre regjering]] hvor Furu ble [[Finansdepartementet|finansminister]]. Regjeringens mange problemer berørte ikke Furu direkte, i august 1895 flyttet han til statsrådsavdelingen i Stockholm, hvor satt da regjeringen gikk av i oktober samme år. | |||
=== Amtmann === | |||
Han ble da i 1895 utnevnt til [[amtmann]] i [[Akershus amt]], et embete han satt i hele 23 år, og var amtets siste amtmann. Han er her kjent for å legge ned et omfattende og initiativrikt arbeid. | |||
Etter at hans første hustru døde 2. juni 1901, ble han 15. juni 1903 gift med [[Christine Wilhelmine Wisbech (1860–1949)|Christine Wilhelmine Wisbech]] (1860–1949), datter av kommandør og stortingsmann [[Christian Wilhelm Wisbech (1832–1897)|Christian Wilhelm Wisbech]] (1832–1897) som var sjef for [[Sjømilitære korps]] da han døde, og [[Thora Heiberg (1835–1896)|Thora Heiberg]] (1835–1896). | |||
Særlig er han kjent for sin innsats for å få opprettet [[Hvam landbruksskole]] fra 1911 i [[Nes kommune|Nes]], stiftelsen av [[Akershus skogselskap]], hvor han var den første formann 1900–1904 og ble æresmedlem 1918, utbyggingen av [[Rånåsfoss kraftstasjon]], tegnet av [[Thorvald Astrup]] og oppført i perioden [[1917]]–[[1922]] med [[Augustin Paus]] som utbyggingsleder, veibrua over [[Glomma]] ved [[Årnes (Nes)|Årnes]] og anleggelsen av [[Blakstad sykehus]], åpnet 1904. | |||
Hans arbeidskraft og administrative evner gjorde at han som amtmann var godt likt og aktet. Hans sosiale evner, vennlighet og glede ved sosiale anledninger bidro til hans popularitet. | |||
== Ettermæle == | == Ettermæle == | ||
{{thumb|Amtmann Furus plass i Oslo.JPG|[[Amtmann Furus plass]] i [[Oslo]], sett mot det som var Furus løkkeeiendom.|[[Bruker:Cnyborg|Chris Nyborg]]|2013}} | |||
Furu ble utnevnt til ridder av [[St. Olavs Orden]] i 1890, og forfremmet til kommandørkorset av første klasse tre år senere. Han var også kommandør av den svenske [[Nordstjerneordenen]]. | Furu ble utnevnt til ridder av [[St. Olavs Orden]] i 1890, og forfremmet til kommandørkorset av første klasse tre år senere. Han var også kommandør av den svenske [[Nordstjerneordenen]]. | ||
Furu er gravlagt på [[Vestre Aker kirkegård]] i Oslo, daværende [[Aker herred]]. | Furu er gravlagt på [[Vestre Aker kirkegård]] i Oslo, daværende [[Aker herred]]. | ||
{{thumb|Punchebollen.jpg|Hovedhuset på ''[[Punschebollen]]'' fra 1856, flyttet i 1916.|[[Oslo Museum]]|1910}} | |||
I 1987 ble krysset [[Elisenbergveien (Oslo)|Elisenbergveien]] / [[Frognerveien (Oslo)|Frognerveien]] / [[Frederik Stangs gate (Oslo)|Frederik Stangs gate]] på [[Frogner (strøk)|Frogner]] i Oslo navnsatt til [[Amtmann Furus plass]]. | |||
Furu eide byløkka [[Punschebollen]] som lå i [[Frognerveien (Oslo)|Frognerveien]] 30 og er ved [[Folketellingen 1910|folketellingen i 1910]] registrert som beboende her med deler av sin famile. | |||
Han bekostet flyttingen av hovedhuset i [[sveitserstil]] til [[Furulundsveien]] 7 i 1916 da området skulle bygges ut, på tomta kom boligkomplekset Frognerveien A-E med blant annet [[Frogner kino]]. Han fikk i dette faglig bistand av arkitektene [[Halfdan Berle]] og [[Ulf Berbom]]. Bygningen står fortsatt og er kommunalt listeført for bevaring. | |||
== Kilder == | == Kilder == | ||
* {{SNL-artikkel|https://snl.no/Ole_Andreas_Furu|Ole Andreas Furu}} | * {{SNL-artikkel|https://snl.no/Ole_Andreas_Furu|Ole Andreas Furu}} | ||
* {{NBL-artikkel|https://nbl.snl.no/Ole_Furu|Ole Furu}} | * {{NBL-artikkel|https://nbl.snl.no/Ole_Furu|Ole Furu}} | ||
* {{Hvem er hvem 1912}} | |||
* ''Ole A. Furu: Krambugutten som ble finansminister – sunndalingen Ole A. Furus livserindringer''. [[Nordmøre Historielag]]/[[Nordmøre museum]]. Utg. 2013. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2018072307189}}. | * ''Ole A. Furu: Krambugutten som ble finansminister – sunndalingen Ole A. Furus livserindringer''. [[Nordmøre Historielag]]/[[Nordmøre museum]]. Utg. 2013. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2018072307189}}. | ||
* [https://digitaltmuseum.no/0210113145696/ole-andreas-furu-fodt-26-desember-1841-i-trondhjem-dod-28-november-1925 Ole Andreas Furu], omtale på [[Digitalt museum], [[Nordmøre museum]] | |||
* {{Hbr1-1|pf01036392082846|Ole Andreas Furu}} | * {{Hbr1-1|pf01036392082846|Ole Andreas Furu}} | ||
| Linje 45: | Linje 79: | ||
[[Kategori:Embets- og tjenestemenn]] | [[Kategori:Embets- og tjenestemenn]] | ||
[[Kategori:Amt- og fylkesmenn]] | [[Kategori:Amt- og fylkesmenn]] | ||
[[Kategori:Akershus]] | [[Kategori:Akershus fylke]] | ||
[[Kategori:St. Olavs Orden]] | [[Kategori:St. Olavs Orden]] | ||
[[Kategori:Nordstjerneordenen]] | [[Kategori:Nordstjerneordenen]] | ||