Ole Berg (1890–1968): Forskjell mellom sideversjoner

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
m (kategorisplitting)
m (Robot: Endrer mal: Thumb høyre)
 
(17 mellomliggende versjoner av 5 brukere er ikke vist)
Linje 1: Linje 1:
[[Bilde: Faksimile Aftenposten Ole Berg 1968.JPG |thumb|250px|Faksimile fra Aftenposten 24. september 1968: Utsnitt av nekrolog over generalløytnant Ole Berg.]]
<onlyinclude>{{thumb|Ole Berg (1890-1968).jpg|Ole Berg.|Forsvarets museer}}
'''[[Ole Berg (1890-1968)|Ole Berg]]''' (født 7. oktober 1890 i Frol i dagens [[Levanger kommune]], død 23. september 1968) var offiser. Han var sønn av standartjunker og gårdbruker Gottvard Berg (1860-1940) og Gine Elise Olsdatter Ulve (f. 1866), og ble gift i 1918 med Torbjørg Løkke (1896- 1995). De var foreldre til generalløytnant [[Ulf Berg]] (1927-2008).
'''[[Ole Berg (1890–1968)|Ole Berg]]''' (født 7. oktober 1890 i [[Frol kommune|Frol]] i dagens [[Levanger kommune]], død 23. september 1968) var offiser. Han var under [[andre verdenskrig]] med på oppbygginga av [[Milorg]] og ble etterpå blant annet sjef for Hæren (1945-46) og Forsvarsstaben (1946-1955). </onlyinclude>
 
== Bakgrunn og familie ==
 
<onlyinclude>Ole Berg var sønn av standartjunker og gårdbruker Gottvard Berg (1860-1940) og Gine Elise Olsdatter Ulve (f. 1866). Ifølge [[Folketellinga 1910|folketellinga for 1910]] bodde familien på Ulve i Hegle skolekrets, og den 20 år gamle Ole Berg er i tellinga titulert som «kadet».</onlyinclude>
 
Han ble gift i 1918 med Torbjørg Løkke (1896- 1995). De var foreldre til generalløytnant [[Ulf Berg]] (1927-2008).


== Liv og virke ==
== Liv og virke ==
{{Thumb |Faksimile Aftenposten Ole Berg 1968.JPG|Faksimile fra Aftenposten 24. september 1968: Utsnitt av nekrolog over generalløytnant Ole Berg.}}
Berg ble offiser i 1912, og tok militær høgskole i 1915. Han ble kaptein i 1928, major i 1935, oberstløytnant i 1938, oberst i 1943, generalmajor i 1945 og generalløytnant i 1947.  
Berg ble offiser i 1912, og tok militær høgskole i 1915. Han ble kaptein i 1928, major i 1935, oberstløytnant i 1938, oberst i 1943, generalmajor i 1945 og generalløytnant i 1947.  


Ole Berg var aspirant ved Generalstaben 1915-19 og intendant ved [[Krigsskolen]] 1919-20. Han var ved Varanger bataljon 1920-22, ved I. R. 13 1922-24 og ved Garden 1924-28. Berg ble videre kaptein ved Generalstaben i 1928, han var stabssjef ved 3. division 1930-33, sjef for Krigsskolen 1934-35, bataljonsjef I. R. 5 1935-37 og avdelingssjef ved Generalstaben 1937-40.
Ole Berg var aspirant ved Generalstaben 1915-19 og intendant ved [[Krigsskolen]] 1919-20. Han var ved Varanger bataljon 1920-22, ved I. R. 13 1922-24 og ved Garden 1924-28. Berg ble videre kaptein ved Generalstaben i 1928, han var stabssjef ved 3. division 1930-33, sjef for Krigsskolen 1934-35, bataljonsjef I. R. 5 1935-37 og avdelingssjef ved Generalstaben 1937-40.


Berg var sjef for 6. brigade under kampene i Nord-Norge i 1940. Etter illegal virksomhet i Norge, som inkluderte arbeid med oppbygging av [[Milorg]], tok han seg i 1943 over til Sverige, og ble militærinspektør og sjef for Militærkontoret ved den Den norske legasjon i Stockholm.   
Berg var sjef for 6. brigade under kampene i Nord-Norge i 1940. Etter illegal virksomhet i Norge, som inkluderte arbeid med oppbygging av [[Milorg]], tok han seg i 1943 over til Sverige, og ble militærinspektør og sjef for Militærkontoret ved den [[Stockholmslegasjonen|Den norske legasjon i Stockholm]].   


Berg var sjef for Hæren 1945-46, og sjef for Forsvarsstaben 1946-1955  (i praksis Forsvarssjef, et embete som i de årene ikke var benyttet).  
Berg var sjef for Hæren 1945-46, og sjef for Forsvarsstaben 1946-1955  (i praksis forsvarssjef, et embete som i de årene ikke var benyttet).  


Berg var sjef for Forsvarets krigshistoriske avdeling 1956-61. Han var forøvrig i 1948 og 1949 medlem av den skandinaviske forsvarskommisjon, fra 1948 til 1955 medlem av Statens samferdselsråd, og fra 1950 til 1955 representerte han Norge i NATO.
Berg var sjef for Forsvarets krigshistoriske avdeling 1956-61. Han var forøvrig i 1948 og 1949 medlem av den skandinaviske forsvarskommisjon, fra 1948 til 1955 medlem av Statens samferdselsråd, og fra 1950 til 1955 representerte han Norge i NATO.


== Ettermæle ==
== Ettermæle ==
[[Bilde: Generalløytnant Ole Berg gravminne.jpg|thumb|250px| Generalløytnant Ole Berg er gravlagt på [[Vestre Aker kirkegård]] i Oslo.]]
{{Thumb|Generalløytnant Ole Berg gravminne.jpg|Generalløytnant Ole Berg er gravlagt på Vestre Aker kirkegård i Oslo.|[[Bruker:Stigrp|Stig Rune Pedersen]] (2013)}}
I en nekrolog i Aftenposten 24. september 1968 ble Ole Berg beskrevet slik (utdrag):
I en nekrolog i ''[[Aftenposten]]'' 24. september 1968 ble Ole Berg beskrevet slik (utdrag):


{{sitat|Denne dyktige og kloke offiser, hvis innsats ble av så stor betydning både under siste krig og i årene som fulgte , nedla et usedvanlig verdifullt arbeide i vårt lands forsvars tjeneste, og det ble ved flere anledninger trukket store veksler på hans innsikt og erfaringer. Ytterst få offiserer har kunnet se tilbake på en så omfattende og variert tjeneste som han, og han sparte seg aldri, for han var en arbeidsglad mann, og han hadde en egen evne til å skape en fruktbar atomsfære omkring seg.}}
{{sitat|Denne dyktige og kloke offiser, hvis innsats ble av så stor betydning både under siste krig og i årene som fulgte , nedla et usedvanlig verdifullt arbeide i vårt lands forsvars tjeneste, og det ble ved flere anledninger trukket store veksler på hans innsikt og erfaringer. Ytterst få offiserer har kunnet se tilbake på en så omfattende og variert tjeneste som han, og han sparte seg aldri, for han var en arbeidsglad mann, og han hadde en egen evne til å skape en fruktbar atomsfære omkring seg.}}
Linje 21: Linje 28:
Generalløytnant Ole Berg er gravlagt på [[Vestre Aker kirkegård]] i Oslo.
Generalløytnant Ole Berg er gravlagt på [[Vestre Aker kirkegård]] i Oslo.


Berg ble i 1947 utnevnt til kommandør av [[St. Olavs Orden]]. Han var også tildelt Olavsmedaljen for ekegren, Haakon VIIs jubileumsmedalje og Deltakermedaljen med rosett.
Berg ble i 1947 utnevnt til kommandør av [[St. Olavs Orden]]. Han var også tildelt [[St. Olavsmedaljen med ekegren]], [[Haakon VII]]s jubileumsmedalje og [[Deltakermedaljen]] med rosett.


== Kilder og referanser ==
== Kilder og referanser ==
* Aftenposten 24. september 1968, usignert nekrolog.
* [https://snl.no/Ole_Berg_-_norsk_offiser Ole Berg - norsk offiser] i ''[[Store norske leksikon]]''
* [https://nbl.snl.no/Ole_Berg Ole Berg] i ''[[Norsk biografisk leksikon]]''
*''Aftenposten'', 24. september 1968, usignert nekrolog.
*[http://runeberg.org/hvemerhvem/1948/0043.html Hvem er Hvem 1948].
*[http://runeberg.org/hvemerhvem/1948/0043.html Hvem er Hvem 1948].
*{{folketelling|pf01036864001790|Ole Berg|1910|Levanger herred}}.
==Eksterne lenker==
* {{hbr1-1|pf01036864001790|Ole Berg}}.
{{DEFAULTSORT:Berg,Ole}}
{{DEFAULTSORT:Berg,Ole}}
[[Kategori:Personer]]
[[Kategori:Offiserer]]
[[Kategori:Offiserer]]
[[Kategori:St. Olavs Orden]]
[[Kategori:St. Olavsmedaljen med ekegren]]
[[Kategori:Deltakermedaljen]]
[[Kategori:Levanger kommune]]
[[Kategori:Fødsler i 1890]]
[[Kategori:Fødsler i 1890]]
[[Kategori:Dødsfall i 1968]]
[[Kategori:Dødsfall i 1968]]
[[Kategori:Personer]]
{{F1}}
[[Kategori:Levanger kommune]]
{{bm}}
[[Kategori:Kommandører av St. Olavs Orden]]

Nåværende revisjon fra 4. mar. 2024 kl. 15:11

Ole Berg.
Foto: Forsvarets museer

Ole Berg (født 7. oktober 1890 i Frol i dagens Levanger kommune, død 23. september 1968) var offiser. Han var under andre verdenskrig med på oppbygginga av Milorg og ble etterpå blant annet sjef for Hæren (1945-46) og Forsvarsstaben (1946-1955).

Bakgrunn og familie

Ole Berg var sønn av standartjunker og gårdbruker Gottvard Berg (1860-1940) og Gine Elise Olsdatter Ulve (f. 1866). Ifølge folketellinga for 1910 bodde familien på Ulve i Hegle skolekrets, og den 20 år gamle Ole Berg er i tellinga titulert som «kadet».

Han ble gift i 1918 med Torbjørg Løkke (1896- 1995). De var foreldre til generalløytnant Ulf Berg (1927-2008).

Liv og virke

Faksimile fra Aftenposten 24. september 1968: Utsnitt av nekrolog over generalløytnant Ole Berg.

Berg ble offiser i 1912, og tok militær høgskole i 1915. Han ble kaptein i 1928, major i 1935, oberstløytnant i 1938, oberst i 1943, generalmajor i 1945 og generalløytnant i 1947.

Ole Berg var aspirant ved Generalstaben 1915-19 og intendant ved Krigsskolen 1919-20. Han var ved Varanger bataljon 1920-22, ved I. R. 13 1922-24 og ved Garden 1924-28. Berg ble videre kaptein ved Generalstaben i 1928, han var stabssjef ved 3. division 1930-33, sjef for Krigsskolen 1934-35, bataljonsjef I. R. 5 1935-37 og avdelingssjef ved Generalstaben 1937-40.

Berg var sjef for 6. brigade under kampene i Nord-Norge i 1940. Etter illegal virksomhet i Norge, som inkluderte arbeid med oppbygging av Milorg, tok han seg i 1943 over til Sverige, og ble militærinspektør og sjef for Militærkontoret ved den Den norske legasjon i Stockholm.

Berg var sjef for Hæren 1945-46, og sjef for Forsvarsstaben 1946-1955 (i praksis forsvarssjef, et embete som i de årene ikke var benyttet).

Berg var sjef for Forsvarets krigshistoriske avdeling 1956-61. Han var forøvrig i 1948 og 1949 medlem av den skandinaviske forsvarskommisjon, fra 1948 til 1955 medlem av Statens samferdselsråd, og fra 1950 til 1955 representerte han Norge i NATO.

Ettermæle

Generalløytnant Ole Berg er gravlagt på Vestre Aker kirkegård i Oslo.
Foto: Stig Rune Pedersen (2013)

I en nekrolog i Aftenposten 24. september 1968 ble Ole Berg beskrevet slik (utdrag):

Denne dyktige og kloke offiser, hvis innsats ble av så stor betydning både under siste krig og i årene som fulgte , nedla et usedvanlig verdifullt arbeide i vårt lands forsvars tjeneste, og det ble ved flere anledninger trukket store veksler på hans innsikt og erfaringer. Ytterst få offiserer har kunnet se tilbake på en så omfattende og variert tjeneste som han, og han sparte seg aldri, for han var en arbeidsglad mann, og han hadde en egen evne til å skape en fruktbar atomsfære omkring seg.

Generalløytnant Ole Berg er gravlagt på Vestre Aker kirkegård i Oslo.

Berg ble i 1947 utnevnt til kommandør av St. Olavs Orden. Han var også tildelt St. Olavsmedaljen med ekegren, Haakon VIIs jubileumsmedalje og Deltakermedaljen med rosett.

Kilder og referanser

Eksterne lenker