Ole Carstensen Boe

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Ole Carstensen Boe
Foto: Fra "Banken og bygda" & her fra Imenes skytterlag 1861-1995

Ole Carstensen Boe (1807-74) ble født på Fevik i 1807. Han drev stor virksomhet med rederi og skipsbygging. Senere flyttet han til Arendal.

Familie

I Aschehoug og Gyldendals store norske leksikon finner vi:

"Boe, norsk slekt. Eldste sikkert kjente stamfar er løytnant Carsten Boe (ca. 1679-1759), eier av gården Fevik i Fjære, Aust-Agder. Den nålevende slekt stammer fra hans sønnesønns sønn, skipsreder Ole Boe (1807-74). - Litt.: H. Boe: Slekten Boe med inngiftede slekter (1970)"

Ole Karstensen Boe ble født på Fevik i 1807. Foreldrene var skipper og bonde Carsten Aanonsen Boe (1770-1855) og Anne Dorthea Jakobsdatter (ca 1782-1835). Her er familien på Fevik i 1801.

Ole Boe ble gift med Kirsten Kristensdatter Birketveit, født 1809, død 1889. Her er familien på Fevik i 1865.

Kirsten og Ole Boe fikk:

  • Margrete H. Boe født omkring 1834.
  • Christen Boe. Født 1835 på Fevik i Fjære, død 1884 i Arendal. Skipsreder, trelasthandler og kjøpmann i Arendal. Gift med Maren Ugland.
  • Carl Anton Boe. Født 1837. Gift med Marie Christine Flørness.
  • Christian Theodor Boe. Født 1838. Kjøpmann, skipsreder, befrakter, trelasthandler i Arendalsområdet. Gift med Johanne Amalie Lund.
  • Jakob Boe. Født 1840. Skipsbygger og reder på Fevik. Gift med Marie Eger.
  • Aanon Boe. Født 1841 på Fevik i Fjære, død 1915 på Hamar. Fullmektig i Revisjonsdepartmenetet, fogd i Elverum, amtskasserer Hamar. Gift 1 med Laura Elvine Louise Smit. Gift 2 med Nicoline Larsen.
  • Anne D. Boe. Født omkring 1841.
  • Gustav Bertinius Boe. Født 1843 i Fjære, død 1914. Cand. jur., overrettssakfører i Oslo. Gift 1 med Anna Margrethe Olsdatter Søm. Gift 2 med Sophie Dotrothea Henriette Schwensen.

I 1865 bor familien på Fevik, i matrikkelens løpenummer 350/354.[1]

Boe bygde villaen som senere kjennes som Fevik bad. Han anla også Boes verft.

Næringsinteresser

En kilde opplyser at Ole Carstensen Boe var ordfører i Fjære 1848-49[2]

I "Den Norske sjøfarts historie" står det om Ole Boe at han var "den store skibsreder og skibsbygger i Fevig [...] som på Krimkrigens tid var en av landets største redere" Og videre samme sted: "I 1855 var skibsbygger Ole Boe på Fevig distriktets største reder, han hadde 7 skib og fikk siden langt flere, men han og hans slekt var mere knyttet til Arendals utvikling end til Grimstads."

Ole Boe kjøper gården Lunde med sagbruk i 1859.[3] Det kom til strid mellom Boe og Trælasthandlerforeningen i Arendal. Se bl.a. mer i Morgenbladet 15/12 1866 som omtaler en prosess som gikk helt til Høyesterett.

I "Arendal Byes historie" omtales han bl.a. slik: "Ole Boe, født 1807, død 1874, var gift med Kirsten Jensen Birketvedt. Han var først Skibsfører men forlod Søen i 1845 og begyndte da i Forening med Skibsbygmester Jørgen Olsen Grebstad det Skibsbyggeri i Fevigkilen, som siden har været drevet uafbrudt og nu fortsættes af hans Søn Jacob Boe. Han var ogsaa en stor Skibsreder. Han indflyttede til Arendal i 1857; i 1858 kjøbte han Gaarden Lunde med Vandfald og Laxefiskeri, Møllebrug og Saug, og hvilken Eiendom nu er gaaet over til hans Søn Carl A. Boe."

Skuter og skuteparter

Ole Boe drev som reder med base på Fevik. Vi kjenner følgende skip som han eide vesentlige parter i:

Skip Rigging Tonnasje Byggeår Annet
Ebenetzer brigg 75 kl 1830 [4] I 1862 er den ført av G. Pedersen.[5]
Haakon Jarl brigg 98,5 kl 1846 [6] I 1862 er den ført av A. Søversen. Forlist 1863. Denne skuta hadde Ole Boe sammen med Hans Olsen Ribe[7] [8]
Ino .. 157,5 kl 1854-56 Ført av O. Albretsen i 1862.[9]
Æolus Brigg 126,5 kl ... [10]
Liburna skip 143 kl 1850 [11] Liburna var bygget i 1850 i Grimstad tolldistrikt. Redere var Ole Boe og Jørgen Olsen. Forlist 6/5 1860.[12]
Pomona Brigg 145 kl 1846 [13] Bygget i 1846 i Grimstad tolldistrikt og av Jørgen Olsen, Fevik. Ole Boe var reder. Solgt i 1861.[14]
Veranda Brigg .. 1852 [15] Veranda er bygget i 1852 og føres i 1862 av Osuld Jørgensen.[16] Reder var Ole Boe og Jørgen Olsen. Skuta solgt til Arendal i 1870 og tilbake til Grimstad i 1871.[17]
Norma skip 194,5 kl 1853-54 [18] Norma er bygget i 1853-54. I 1862 føres det av Chr. Johnsen.[19]
Ydale Bark 212,5 kl 1857 I 1862 føres det av C. Boe.[20]
Alpha Brigg 300 br.t. 1856 Bygget i 1856 i Grimstad. Ole Boe var reder i partnerskap med flere andre. Skuta ble kondemnert i Lemvig i 1881.[21]
Ebendgor Brigg 75 kl 1846 Bygget i 1846 i Grimstad. Ole Boe er reder. Forlist i 1864.[22]
Celletekst Celletekst Celletekst Celletekst Celletekst
Celletekst Celletekst Celletekst Celletekst Celletekst
Celletekst Celletekst Celletekst Celletekst Celletekst
  • Fortuna, brigg 109 kl. Bygget i Grimstad i 1848. Ole Boe var reder. Gått til Kristiania i 1874.[23]


I 1850 ble Ole Boe og Steffen Steffensen Fevig innvalgt i forstanderskapet for den Dahlske skole i Grimstad.[24]

Referanser

  1. http://digitalarkivet.arkivverket.no/ft/person/pf01038164003866
  2. Einar Boe i Agderposten 24/12/1988
  3. Morgenbladet 15/12/1856
  4. Grimstad bys historie, 1927
  5. H. E. Møller: "Klasse-Fortegnelse over norske Skibe", 1862
  6. Grimstad bys historie, 1927
  7. H. E. Møller: "Klasse-Fortegnelse over norske Skibe", 1862
  8. Drevdal: "Fra de hvite seils dager"
  9. H. E. Møller: "Klasse-Fortegnelse over norske Skibe", 1862
  10. Grimstad bys historie, 1927
  11. Grimstad bys historie, 1927
  12. Drevdal: "Fra de hvite seils dager"
  13. Grimstad bys historie, 1927
  14. Drevdal: "Fra de hvite seils dager"
  15. Grimstad bys historie, 1927
  16. H. E. Møller: "Klasse-Fortegnelse over norske Skibe", 1862
  17. Drevdal: "Fra de hvite seils dager"
  18. Grimstad bys historie, 1927
  19. H. E. Møller: "Klasse-Fortegnelse over norske Skibe", 1862
  20. H. E. Møller: "Klasse-Fortegnelse over norske Skibe", 1862
  21. Drevdal: "Fra de hvite seils dager"
  22. Drevdal: "Fra de hvite seils dager"
  23. Drevdal: "Fra de hvite seils dager"
  24. "Den Dahlske Legatskole i den ældre Tid", J. Landgraff 1892 (s 57)