Ole Christian Haug: Forskjell mellom sideversjoner

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
(lenker til svigermora Agnethe Blixseth)
mIngen redigeringsforklaring
Linje 1: Linje 1:
<onlyinclude>{{thumb høyre|Haugarkiv Ole Christian Haug.jpg|Ole Christian Haug.|Fotoarkivet på Haug}}
<onlyinclude>{{thumb høyre|Haugarkiv Ole Christian Haug.jpg|Ole Christian Haug.|Fotoarkivet på Haug}}
'''[[Ole Christian Haug]]''' (født [[1849]] på [[Haug (Nordlia)|Haug i Nordlia]] i [[Østre Toten]], død samme sted [[1934]]) var gardbruker, lokalpolitiker og lokalhistoriker. I ei årrekke var han også kasserer for [[Hexhus Brænderi]]. Haug var gift med [[Marte Marie Haug|Marte Marie Blixseth|Marte Marie Haug]]'' (1850-1926), datter av Christian og [[Agnethe Blixseth]].
'''[[Ole Christian Haug]]''' (født [[1849]] på [[Haug (Nordlia)|Haug i Nordlia]] i [[Østre Toten]], død samme sted [[1934]]) var gardbruker, lokalpolitiker og lokalhistoriker. I ei årrekke var han også kasserer for [[Hexhus Brænderi]]. Haug var gift med [[Marte Marie Haug|Marte Marie Blixseth]] (1850-1926), datter av Christian og [[Agnethe Blixseth]].


Haug vokste opp på garden Haug i Nordlia, en eiendom han ca. 1899 tok over etter faren, ''Even Haug''. Alt som 11-åring begynte Haug å skrive dagbok fra dagliglivet på garden og i grenda, og dette fortsatte han med til få måneder før han døde i 1934. I [[Kjeldearkiv:Ole Christian Haugs noteringsbok (1860-1934)|noteringsboka]] er det detaljerte skildringer om bl.a. arbeidsliv, værforhold, sosialt samkvem og kommunikasjonsutbygging. Ole Christian Haug har også notert mye fra det politiske livet i bygda, da han var aktiv kommunepolitiker og Venstre-mann. På 1890-tallet var Haug medlem av skolestyret i Østre Toten. Som en av de ledende skikkelsene i bygdelaget Nordlia ble han også formann i byggekomiteen for [[Nordlia kirke]]. Nedtegnelsene fra byggearbeidet ble nytta i en hovedoppgave om sosiale relasjoner i Nordlia på 1800-tallet.</onlyinclude>
Haug vokste opp på garden Haug i Nordlia, en eiendom han ca. 1899 tok over etter faren, ''Even Haug''. Alt som 11-åring begynte Haug å skrive dagbok fra dagliglivet på garden og i grenda, og dette fortsatte han med til få måneder før han døde i 1934. I [[Kjeldearkiv:Ole Christian Haugs noteringsbok (1860-1934)|noteringsboka]] er det detaljerte skildringer om bl.a. arbeidsliv, værforhold, sosialt samkvem og kommunikasjonsutbygging. Ole Christian Haug har også notert mye fra det politiske livet i bygda, da han var aktiv kommunepolitiker og Venstre-mann. På 1890-tallet var Haug medlem av skolestyret i Østre Toten. Som en av de ledende skikkelsene i bygdelaget Nordlia ble han også formann i byggekomiteen for [[Nordlia kirke]]. Nedtegnelsene fra byggearbeidet ble nytta i en hovedoppgave om sosiale relasjoner i Nordlia på 1800-tallet.</onlyinclude>

Sideversjonen fra 11. okt. 2013 kl. 07:51

Mal:Thumb høyre Ole Christian Haug (født 1849Haug i Nordlia i Østre Toten, død samme sted 1934) var gardbruker, lokalpolitiker og lokalhistoriker. I ei årrekke var han også kasserer for Hexhus Brænderi. Haug var gift med Marte Marie Blixseth (1850-1926), datter av Christian og Agnethe Blixseth.

Haug vokste opp på garden Haug i Nordlia, en eiendom han ca. 1899 tok over etter faren, Even Haug. Alt som 11-åring begynte Haug å skrive dagbok fra dagliglivet på garden og i grenda, og dette fortsatte han med til få måneder før han døde i 1934. I noteringsboka er det detaljerte skildringer om bl.a. arbeidsliv, værforhold, sosialt samkvem og kommunikasjonsutbygging. Ole Christian Haug har også notert mye fra det politiske livet i bygda, da han var aktiv kommunepolitiker og Venstre-mann. På 1890-tallet var Haug medlem av skolestyret i Østre Toten. Som en av de ledende skikkelsene i bygdelaget Nordlia ble han også formann i byggekomiteen for Nordlia kirke. Nedtegnelsene fra byggearbeidet ble nytta i en hovedoppgave om sosiale relasjoner i Nordlia på 1800-tallet.

Som slektshistorisk interessert laga Haug mange ættetavler for folk i nabolaget, basert på kildemateriale han fant på Statsarkivet i Hamar. Han var også medlem av komiteen for Totens bygdebok.

Kilder og litteratur