323 359
redigeringer
f1
(f1) |
|||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
''[[Ole Enok Olssen]]'' født 1829 ved [[Tårnvatn]] i [[Rossfjord]] i [[Lenvik kommune|Lenvik prestegjeld]] ble bosatt i [[Målselv]]. Han ble gift 1. august 1860 med Hanna Estensdatter født 21.mars 1834 og fra Tårnelv, som også er i Rossfjordbygda, men øst for [[Rossfjordvatnet]]. Etter at de hadde bodd et par år hos konas foreldre, rev de seg løs og flytta til Ole Enoks bror Andreas i Bjørklia i Målselv. Her starta Ole Enok utviklinga av [[Målselvnepe|Målselvnepa]] - det nordnorske eplet. | <onlyinclude>''[[Ole Enok Olssen]]'' født 1829 ved [[Tårnvatn]] i [[Rossfjord]] i [[Lenvik kommune|Lenvik prestegjeld]] ble bosatt i [[Målselv]]. Han ble gift 1. august 1860 med Hanna Estensdatter født 21.mars 1834 og fra Tårnelv, som også er i Rossfjordbygda, men øst for [[Rossfjordvatnet]]. Etter at de hadde bodd et par år hos konas foreldre, rev de seg løs og flytta til Ole Enoks bror Andreas i Bjørklia i Målselv. Her starta Ole Enok utviklinga av [[Målselvnepe|Målselvnepa]] - det nordnorske eplet. | ||
</onlyinclude> | |||
== Familie og bakgrunn == | == Familie og bakgrunn == | ||
<onlyinclude> | |||
{{thumb | {{thumb|Georg Karlstad, Rossfjord.jpg| Georg Karlstad fotografert på «kvilesteinen» i Prostgjerdbakken. Her var det at [[Ole Pettersson]] etablerte seg 10. februar 1826. Georg husker de brukte å kvile her når de gikk fra Tårnstad til Straumen på handel. Denne steinen ligger noen meter til høyre for der husene hans Ole Petterson sto, sett fra Tårnvatnet.|Gunnhild Lauknes 2015 }} | ||
Ole Enoks far, [[Ole Petterson]] var kommet østfra, sammen med flere samer som kom over til Norge i det vi kan betrakte som en av de store folkevandringene på [[Nordkalotten]]. En tid bodde han i bygda Sultindvik, men flytta så til Prostgjerdbakken hvor han etablerte seg 10. februar 1826. Dette var et reingjerdeområde om lag en kilometer nord om Tårnvatnet, som i sin tid var satt opp av svensksamen Nils Nilsen Prost (f. 1751). Her ble han boende i seks år, rydda seg en liten gård og satsa på korn og poteter. Men han opplevde til stadighet at avlingene ble utsatt for tidlig nattefrost. Derfor flytta han igjen, lenger inn i skogen, og endte opp under Vassbruna øst for vatnet. Hit skal han ha kommet i 1832. [[De første bosettingene ved Tårnvatn|Han ble den første oppsitteren ved det han benevnte Tornio]] - etter heimplassen sin på svensk side. Dette skal så ha vært bakgrunnen for at vatnet han bosatte seg ved ble hetende Tårnvatn. Skylddelingsforretningen på Tårnstad ble gjort torsdag 20. september 1832 og ble undertegnet av formann Hinberg, Tosten Jørgensen fra Finnland i Rossfjord og Anton Jørgensen Hals fra [[Tranøy kommune|Tranøy prestegjeld]], i tillegg til Ole Pettersson selv var også Haagen Brynildsen, Kirkevig i [[Tromsø|Tromsø prestegjeld]] og L.M. Schive. | Ole Enoks far, [[Ole Petterson]] var kommet østfra, sammen med flere samer som kom over til Norge i det vi kan betrakte som en av de store folkevandringene på [[Nordkalotten]]. En tid bodde han i bygda Sultindvik, men flytta så til Prostgjerdbakken hvor han etablerte seg 10. februar 1826. Dette var et reingjerdeområde om lag en kilometer nord om Tårnvatnet, som i sin tid var satt opp av svensksamen Nils Nilsen Prost (f. 1751). Her ble han boende i seks år, rydda seg en liten gård og satsa på korn og poteter. Men han opplevde til stadighet at avlingene ble utsatt for tidlig nattefrost. Derfor flytta han igjen, lenger inn i skogen, og endte opp under Vassbruna øst for vatnet. Hit skal han ha kommet i 1832. [[De første bosettingene ved Tårnvatn|Han ble den første oppsitteren ved det han benevnte Tornio]] - etter heimplassen sin på svensk side. Dette skal så ha vært bakgrunnen for at vatnet han bosatte seg ved ble hetende Tårnvatn. Skylddelingsforretningen på Tårnstad ble gjort torsdag 20. september 1832 og ble undertegnet av formann Hinberg, Tosten Jørgensen fra Finnland i Rossfjord og Anton Jørgensen Hals fra [[Tranøy kommune|Tranøy prestegjeld]], i tillegg til Ole Pettersson selv var også Haagen Brynildsen, Kirkevig i [[Tromsø|Tromsø prestegjeld]] og L.M. Schive. | ||
Ole Petterson fikk kongelig skjøte på eiendommen sin den 10. mars 1847, skjøtet ble tinglyst 29. juni 1849, og avgifta ble på 45 spesiedaler. | Ole Petterson fikk kongelig skjøte på eiendommen sin den 10. mars 1847, skjøtet ble tinglyst 29. juni 1849, og avgifta ble på 45 spesiedaler. | ||
Han ble gift med Anne Katrine Pedersdatter fra Luneborg i Målselv - som så ble Ole Enoks mor. I tillegg til Ole Enok fikk de Petrikke Helmine, Andreas, Johan Mathias, Peder Andreas, Tarald og Anne Elisabeth. | Han ble gift med Anne Katrine Pedersdatter fra Luneborg i Målselv - som så ble Ole Enoks mor. I tillegg til Ole Enok fikk de Petrikke Helmine, Andreas, Johan Mathias, Peder Andreas, Tarald og Anne Elisabeth.</onlyinclude> | ||
== Målselv == | == Målselv == | ||
| Linje 62: | Linje 62: | ||
[[Kategori:Husmannsplasser]] | [[Kategori:Husmannsplasser]] | ||
[[Kategori:Landbruk]] | [[Kategori:Landbruk]] | ||
{{F1}} | |||