Ole Erlandsen Nørstebø: Forskjell mellom sideversjoner
(setter inn bilde av gravsteinen) |
(minneord i Aftenposten (1935)) |
||
| Linje 2: | Linje 2: | ||
'''[[Ole Erlandsen Nørstebø]]''' (født 10. februar 1856, død 11. november 1935) var lærer, gardbruker og lokalpolitiker på [[Lesja]]. Etternavnet hadde han fra garden der han vokste opp, Nistugu Tjuk eller Posthuset, et bruk under [[Nørstebø (Lesja)|Nørstebø]] i [[Kjøremsgrende]].<ref>Kjelland 1996 s. 665-68.</ref> Ole E. Nørstebø kjøpte sjøl bruket [[Lund (Lesja)|Lund]] under [[Plassen (Lesja)|Plassen]] på [[Lesjaskogen]], som han dreiv ved siden av arbeidet som lærer. Ole E. Nørstebø var lærer i kretsene Bjølverud, Sletten og Verket fra 1881 til 1906.<ref>Skotte / Einbu s. 59.</ref> | '''[[Ole Erlandsen Nørstebø]]''' (født 10. februar 1856, død 11. november 1935) var lærer, gardbruker og lokalpolitiker på [[Lesja]]. Etternavnet hadde han fra garden der han vokste opp, Nistugu Tjuk eller Posthuset, et bruk under [[Nørstebø (Lesja)|Nørstebø]] i [[Kjøremsgrende]].<ref>Kjelland 1996 s. 665-68.</ref> Ole E. Nørstebø kjøpte sjøl bruket [[Lund (Lesja)|Lund]] under [[Plassen (Lesja)|Plassen]] på [[Lesjaskogen]], som han dreiv ved siden av arbeidet som lærer. Ole E. Nørstebø var lærer i kretsene Bjølverud, Sletten og Verket fra 1881 til 1906.<ref>Skotte / Einbu s. 59.</ref> | ||
Han var aktiv lokalpolitiker og ble valgt inn i herredsstyret for [[Lesjaskog]] i 1910. Fra 1907 til 1910 var han tredje vararepresentant.<ref>[http://www.opa.no/sekretariat/assets/files/kommunevalg_1.pdf Opplandsarkivets avskrift av valgresultater 1902-37.]</ref> Som lærer var Nørstebø en sjølskreven talsmann for lokalsamfunnet. I 1907 skreiv han et [[Kjeldearkiv:Brev fra Ole E. Nørstebø til Johan Castberg 7/7 1907|brev til Johan Castberg]] der han på vegne av grunneiere på Lesja (evt. bare Lesjaskogen) ville vite når det skulle leites etter jernmalm i bygda. | Han var aktiv lokalpolitiker og ble valgt inn i herredsstyret for [[Lesjaskog]] i 1910. Fra 1907 til 1910 var han tredje vararepresentant.<ref>[http://www.opa.no/sekretariat/assets/files/kommunevalg_1.pdf Opplandsarkivets avskrift av valgresultater 1902-37.]</ref> Som lærer var Nørstebø en sjølskreven talsmann for lokalsamfunnet. I 1907 skreiv han et [[Kjeldearkiv:Brev fra Ole E. Nørstebø til Johan Castberg 7/7 1907|brev til Johan Castberg]] der han på vegne av grunneiere på Lesja (evt. bare Lesjaskogen) ville vite når det skulle leites etter jernmalm i bygda. Nørstebø var også med på å grunnlegge [[Lesja Sparebank]], og han var bankens første kasserer.<ref>Minneordet i Aftenposten, se eget avsnitt.</ref> | ||
Nørstebø var gift med ''Ingeborg Pedersdatter Nordsletten'' fra nabogarden [[Nordslette (Lesja)|Nordslette]] (f. 1868 i [[Borgund kommune]] på [[Sunnmøre]], d. 1943). Hun var datter til den landskjente lekpredikanten [[Peder Nordsletten]]. De hadde 12 barn.<ref>Kjelland 1987 s. 466f og 494.</ref> Seks av disse var heime i 1900. | Nørstebø var gift med ''Ingeborg Pedersdatter Nordsletten'' fra nabogarden [[Nordslette (Lesja)|Nordslette]] (f. 1868 i [[Borgund kommune]] på [[Sunnmøre]], d. 1943). Hun var datter til den landskjente lekpredikanten [[Peder Nordsletten]]. De hadde 12 barn.<ref>Kjelland 1987 s. 466f og 494.</ref> Seks av disse var heime i 1900. | ||
== Minneordet i Aftenposten (19/11 1935) == | |||
«''En kjent mann i Nord-Gudbrandsdal, forhenværende lærer og gårdbruker Ole E. Nørstebø, Lesja er avgått ved døden, nær 80 år gammel. Avdøde, som også var født i Lesja, blev efter å ha tatt lærereksamen ansatt som lærer i hjembygden. Han nød stor aktelse og var høit avholdt av såvel elever som foreldre. For skogsaken nedla han et betydelig arbeide. Likeså var han med å oprette Lesja Sparebank og var bankens første kasserer.''» | |||
== Kilder == | == Kilder == | ||
*Aftenposten, 19. november 1935: Minneord | |||
*[http://www.digitalarkivet.no/cgi-win/webcens.exe?slag=visbase&sidenr=1&filnamn=f00512&gardpostnr=95&merk=95#ovre Folketellinga i 1900 for Lesja] | *[http://www.digitalarkivet.no/cgi-win/webcens.exe?slag=visbase&sidenr=1&filnamn=f00512&gardpostnr=95&merk=95#ovre Folketellinga i 1900 for Lesja] | ||
*[http://da.digitalarkivet.no/ft/person/pf01036425000652/ Folketellinga i 1910 for Lesja] | *[http://da.digitalarkivet.no/ft/person/pf01036425000652/ Folketellinga i 1910 for Lesja] | ||
Sideversjonen fra 15. jun. 2012 kl. 10:49
Mal:Thumb høyre Ole Erlandsen Nørstebø (født 10. februar 1856, død 11. november 1935) var lærer, gardbruker og lokalpolitiker på Lesja. Etternavnet hadde han fra garden der han vokste opp, Nistugu Tjuk eller Posthuset, et bruk under Nørstebø i Kjøremsgrende.[1] Ole E. Nørstebø kjøpte sjøl bruket Lund under Plassen på Lesjaskogen, som han dreiv ved siden av arbeidet som lærer. Ole E. Nørstebø var lærer i kretsene Bjølverud, Sletten og Verket fra 1881 til 1906.[2]
Han var aktiv lokalpolitiker og ble valgt inn i herredsstyret for Lesjaskog i 1910. Fra 1907 til 1910 var han tredje vararepresentant.[3] Som lærer var Nørstebø en sjølskreven talsmann for lokalsamfunnet. I 1907 skreiv han et brev til Johan Castberg der han på vegne av grunneiere på Lesja (evt. bare Lesjaskogen) ville vite når det skulle leites etter jernmalm i bygda. Nørstebø var også med på å grunnlegge Lesja Sparebank, og han var bankens første kasserer.[4]
Nørstebø var gift med Ingeborg Pedersdatter Nordsletten fra nabogarden Nordslette (f. 1868 i Borgund kommune på Sunnmøre, d. 1943). Hun var datter til den landskjente lekpredikanten Peder Nordsletten. De hadde 12 barn.[5] Seks av disse var heime i 1900.
Minneordet i Aftenposten (19/11 1935)
«En kjent mann i Nord-Gudbrandsdal, forhenværende lærer og gårdbruker Ole E. Nørstebø, Lesja er avgått ved døden, nær 80 år gammel. Avdøde, som også var født i Lesja, blev efter å ha tatt lærereksamen ansatt som lærer i hjembygden. Han nød stor aktelse og var høit avholdt av såvel elever som foreldre. For skogsaken nedla han et betydelig arbeide. Likeså var han med å oprette Lesja Sparebank og var bankens første kasserer.»
Kilder
- Aftenposten, 19. november 1935: Minneord
- Folketellinga i 1900 for Lesja
- Folketellinga i 1910 for Lesja
- Kjelland, Arnfinn 1987: Bygdebok for Lesja bd. 1. Gards- og slektshistorie for Lesjaskogen og 1996: Bygdebok for Lesja bd 3. Gards- og slektshistorie for søre del av Lesja hovudsokn.
- Opplandsarkivets avskrift av valgresultater 1902-37.
- Skotte, Ola og Einbu, Sigurd 1949: Lesja. Litt frå den kommunale soga 1838-1938 og ymse anna.