Ole Henrik Magga (f. 1947)

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Sametingspresident Ole Henrik Magga var første formann i FNs Permanente forum for urfolkssaker.

Ole Heandarat Magga (født 12. august 1947 i Kautokeino (Guovdageaidnu) er språkforsker, professor emeritus og samepolitiker. Han var leder av Norske Samers Riksforbund fra 1980–1985 og han blei den første sametingspresidenten 1989–1997.

Internasjonalt var han med på å stifte Verdensrådet for urbefolkninger i 1975 og han var første formann i FNs Permanente forum for urfolkssaker (UNPFII) fra 2002–2004. Som forsker og underviser har han jobba med samisk språk, og han har vært professor ved Universitetet i Oslo, Universitetet i Tromsø og Samisk høgskole.

Familie

Sametingspresident Ole Henrik Magga taler til Sametinget og til Dalai Lama i forbindelse med hans besøk etter mottak av Nobels fredspris i 1989.
Foto: Harry Johansen/Sametinget (1989)
Ole Henrik Magga var første sametingspresident. Her med Sametingets plenum 1989–1993.
Foto: Harry Johansen/Sametinget (1989)

Han er sønn av flyttsamene Sara Mathisdatter Skum (1928–1984) og Josef Henrikinpoika Magga (1912–1994). Gift 1981 med lærer Lajla Margareta Mattsson Magga født i Sverige, datter av renskötare Gustaf Edvard Mattsson (1897–1973) og renskötare Elin Margareta Larsson (1906–1983).

Bakgrunn

Magga vokste opp Kautokeino (Guovdageaidnu), delvis på et småbruk i Ávževuopmi og delvis i reindrifta. Han gikk på ungdomsskolen Karasjok (Kárášjohka) men gikk på gymnas Asker. Etter en kort militær karriere på Heistadmoen som utskrevet sersjant, studerte han realfag, seinere samisk, på Universitetet i Oslo og bodde på Blindern Studenterhjem, der han delte rom med Norges første professor i samisk, Nils Jernsletten (1934–2012).

Forskning og utdanning

Magga tok sin utdanning i språkforskning ved Universitetet i Oslo, med fokus på samisk språk. Han blei i 1986 den første same som tok doktorgrad i forskning på sitt eget morsmål. Allerede i 1982 kom det en rapport fra ham om strukturen i den samiske verbalfrasen, spesielt samspillet mellom modalverb, altså skulle, kunne, ville, burde og måtte - og infinitiver. Doktoravhandlinga hans heter ”Studier i samisk infinitivssyntaks”.

Han har siden jobba som professor i finsk-ugriske språk ved Universitetet i Oslo i 1987–1990, høyskoledosent og museumslektor ved Tromsø Museum, professor i samisk språk ved Universitetet i Tromsø og fra 1997 professor ved Samisk høgskole i Kautokeino (Guovdageaidnu). Norsk samepolitikk Det var i Oslo at Magga begynte sitt politiske virke. Han blei leder for Oslo Sámiid Searvi (Oslo sameforening), et lokallag av Norske Samers Riksforbund (NSR) og var seinere formann i NSR (1980–1985). Han leda dermed Norges største samepolitiske organisasjon gjennom sluttfasen av Alta-kampen. Ole Henrik Magga blei valgt inn på Sametinget i 1989 og valgt som første sametingspresident gjennom to sametingsperioder, 1989–1997. Magga var sametingsrepresentant fram til 2005.

Internasjonal politikk

Maggas engasjerte seg tidlig i rettighetsspørsmål for sitt eget folk og for andre minoritetskulturer rundt om i verden. I 1975 deltok han på stiftelsesmøtet til Verdensrådet for urbefolkninger (World Council of Indigenous Peoples, WCIP) i Canada; i perioden 1992–1995 deltok han i FNs/UNESCOs Verdenskommisjon for kultur og utvikling; og fra 2002–2004 var han den første formann i FNs Permamente forum for urfolkssaker (UN Permanent Forum on Indigenous Issues, UNPFII).

Sametingsperioder

2001–2005

Sametingsrepresentant innvalgt for Norske Samers Riksforbund (NSR) i valgkrets 4 Kautokeino (Guovdageaidnu).

1997–2001

Sametingsrepresentant innvalgt for Norske Samers Riksforbund (NSR) i valgkrets 4 Kautokeino (Guovdageaidnu).

1993–1997

SSametingsrepresentant innvalgt for Norske Samers Riksforbund (NSR) i valgkrets 4 Kautokeino (Guovdageaidnu). Sametingspresident 1993–1997.

1989–1993

Sametingsrepresentant innvalgt for Norske Samers Riksforbund (NSR) i valgkrets 4 Kautokeino (Guovdageaidnu). Sametingspresident 1989–1993.

Priser og utmerkelser

Ole Henrik Magga har mottatt flere priser og æresbevisninger for sitt akademiske og politiske virke, deriblant: Oslo universitets menneskerettighetspris i 2006, St. Olavs orden i 2006[1] og et æresdoktorat ved Universitetet i Tromsø i 2008 og Samerådets ærespris i 2017 og Gollegiella-prisen i 2022.[2][3]

Magga omtales i svært gode ordelag i boka Ole Henrik Magga : kamp og kompromiss:[4]

Magga var en historisk lykke, ikke bare for samefolket, men for nasjonen Norge og for alle verdens urfolk. Sitat tidligere høyesterettsjustitiarius Carsten Smith.
Ole Henrik Magga er en av de fire store i norsk etterkrigshistorie, sammen med Einar Gerhardsen, Jens Evensen og Thor Heyerdahl. Sitat tidligere statsminister Thorbjørn Jagland.

Utgivelser

  • Brendemoen, Bern, Even Hovdhaugen og Ole Henrik Magga (red.): Riepmočála : essays in honour of Knut Bergsland : presented on the occasion of his seventieth birthday. Novus. Oslo. 1984. ISBN 8270990957. Digital versjon på Nettbiblioteket.
  • Eira, Inger Marie Gaup, Johanna Johansen Ijäs, og Ole Henrik Magga (red.): Juho-Niillasa 70-jagi beaivái. Samisk høgskole/Sámi allaskuvla. Guovdageaidnu. 2004. ISSN 0805-4312. Digital versjon på Nettbiblioteket.
  • Eira, Nils Isak, Ole Henrik Magga og Inger Marie Gaup Eira: Muohtatearpmaid sisdoallu ja geavahus. Essay. Romssa universitehta, Sámi dutkamiid guovddaš. Guovdageaidnu. 2010. ISSN 0805-4312. Digital versjon på Nettbiblioteket.
  • Fløtten, Erling, m.fl., deriblant Ole Henrik Magga: Omstilling i Indre Finnmark : innstilling. Finnmark fylkeskommune. Vadsø. 1991. Digital versjon på Nettbiblioteket.
  • Kjellström, Rolf, Ole Henrik Magga, Asbjørn Nesheim og Tom G. Svensson (red.): Sameforskning i dag och i morgon : rapport från symposium rörande den samiska kulturen, 19–20 november 1973 i Nordiska museet. Museet. Stockholm. 1975. ISBN 9171080848. Digital versjon på Nettbiblioteket.
  • Magga, Ole Henrik: Giellaoahppa : jietna-, hápme- ja cealkkaoahppa oanehaččat čilgejuvvon. Sámi instituhtta. Kautokeino/Guovdageaidnu. 1980.ISSN 0332-7779. Digital versjon på Nettbiblioteket.
  • Magga, Ole Henrik: Oanehis giellaoahppa. Nordisk samisk institutt/Sámi instituhtta. Kautokeino/Guovdageaidnu. 1980. Digital versjon på Nettbiblioteket.
  • Magga, Ole Henrik: Modalverb og infinitiv innen verbalet. Sámi instituhtta. Guovdageaidnu Kautokeino. 1982. Digital versjon på Nettbiblioteket.
  • Magga, Ole Henrik: Relatiivasánit ja -cealkagat. Samisk høgskole/Sámi allaskuvla. Kautokeino/Guovdageaidnu. 1999. Digital versjon på Nettbiblioteket.
  • Magga, Ole Henrik. Sørsamisk grammatikk. Davvi girji. Kárášjohkka. 2012. ISBN 9788273748553. Digital versjon på Nettbiblioteket.
  • Sámi Instituhta ávvugirji : Sámi Instituhta ávvugirji : muittut 50 jagi davviriikkaid sámi dutkamis = Jubileumsbok for NSI : erindringer fra nordisk samisk forskning gjennom 50 år.Ole Henrik Maggas bidrag på s. 24. Sámi allaskuvla. 2024. Digital versjon på Nettbiblioteket.
  • Sammallahti, Pekka og Ole Henrik Magga: Davvisámegiela distributiiva cealkagat. Omhandler Ole Henri kMagga. Bibliografi, s. 230–237. Tromsø universitet/Romssa universitehta, Sámi dutkamiid guovddáš. Guovdageaidnu. 2007. ISSN 0805-4312. Digital versjon på Nettbiblioteket.

Referanser

  1. ↑ Ole Henrik Magga St. Olav Orden kommandevra. NSR, 27.10.2006. Besøkt 22.09.2025.
  2. ↑ Regjeringen: Ole Henrik Magga er vinnar av Nordisk samisk språkpris – Gollegiella. 18.01.2023. Besøkt 22.09.2025.
  3. ↑ Sametinget: Gollegiella - nordisk samisk språkpris. Prismottakere. Besøkt 22.09.2025.
  4. ↑ Tonstad, Per Lars: Ole Henrik Magga : kamp og kompromiss. Pax forlag. 2020. ISBN 9788253040936. Digital versjon på Nettbiblioteket.

Kilder og litteratur

  • Hasselberg, Per Kristian Johansen: Ole Henrik Magga. Sametingets aller første president er selvskreven gjest i Stjerneklart. Nrk.no, 4. mars 2008. Besøkt 22.09.2025.
  • Hætta, Odd Mathis: Sametinget i navn og tall : høsten 1989–høsten 1993. Sametinget. Karasjok. 1992. ISBN 8291200009. Digital versjon på Nettbiblioteket.
  • Hætta, Odd Mathis: Sametinget i navn og tall : høsten 1993–høsten 1997. Sametinget. Karasjok. 1994. ISBN 8291200017. Digital versjon på Nettbiblioteket.
  • Hætta, Odd Mathis: Sametinget i navn og tall : høsten 1997–høsten 2001. Sametinget. Karasjok. 1998. ISBN 8291200025. Digital versjon på Nettbiblioteket.
  • Hætta, Odd Mathis: Sametinget i navn og tall : høsten 2001–høsten 2005. Sametinget. Karasjok. 2002. ISBN 8291200033. Digital versjon på Nettbiblioteket.
  • Tonstad, Per Lars: Ole Henrik Magga : kamp og kompromiss. Pax forlag. 2020. ISBN 9788253040936. Digital versjon på Nettbiblioteket.

Eksterne lenker

Hentet fra «https://lokalhistoriewiki.no/index.php?title=Ole_Henrik_Magga_(f._1947)&oldid=2849529»