Ole Herman Krag

Ole Herman Johannes Krag (fødd 7. april 1837 i Vågå, død 9. desember 1916 i Paris, Frankrike) var offiser, børsemaker og etter hvert direktør for Kongsberg våpenfabrikk.

Familie

Ole Herman Krag var sønn av sogneprest Hans Peter Schnitler Krag (1794–1855) og Hermana Thomine, født Rognebye (1798–1878). Han ble gift i 1870 med Karen Elise (“Kaja”) Theodora Collett (1844–1926), datter av godseier John Collett (1807–1891) og Antonette Johanne Smith (1811–1874).

Krag var far til kunstneren Lul Krag (1878–1956), farfar til arkitekt Herman Krag (1920-1982), bror av vegdirektør Hans Hagerup Krag (1829–1907), og farbror til industrigründer Nils Krag (1863-1926), forfatter Thomas Krag (1868–1913) og forfatter Vilhelm Krag (1871–1933).

Liv og virke

Ole Herman Krag er gravlagt i familiegrav på Vestre gravlund i Oslo.

Foto: Stig Rune Pedersen (2023)

Krag hadde sin oppvekst i Vågå, Fredrikshald og Eidsvoll. I 1854 begynte han som kadett ved Krigsskolen, hvor han tok eksamen i 1857. Deretter var han noen år infanterioffiser. I 1863 tok han eksamen ved Den militære høyskole.

I 1864 gikk Krag over til artilleriet. I 1866 ble han kontrolloffiseraspirant ved Kongsberg Våpenfabrikk (KV). Der fikk han en videreutdannelse som gav ham noe i nærheten av full børsemakerutdannelse. Han ble kontrolloffiser ved Hovedarsenalets forandringsverksted i Christiania i 1868, og i 1870 kom han tilbake til KV som kontrolloffiser. Der begynte han å arbeide med våpenkonstruksjoner.

I 1880 ble Krag direktør for KV, en stilling han satt i til 1895. Han fortsatt samtidig å arbeide med utviklingen av våpentekniske nyvinninger. Sammen med børsemaker ved KV, Erik Jørgensen (1848–1896), utviklet han i 1886 det som skulle bli Norges mest kjente våpenmodell, Krag-Jørgensen-geværet. Geværet hadde en ny låsmekanisme og en ny magasinkonstruksjon og ble videreutviklet de påfølgende årene. Det ble antatt av en rekke land fra slutten av 1800-tallet, blant annet i USA og Danmark. I Norge var geværet det mest brukte i forsvaret og til skyting fram til andre verdenskrig.

I 1895 ble Krag utnevnt til oberst og felttøymester. Han gikk av med pensjon i 1902. Da overtok han agenturer for utenlandske våpenfabrikanter, og fortsatte også sitt eget konstruksjonsarbeid. Krag døde under en reise til Frankrike i 1916. Han er gravlagt i familiegrav på Vestre gravlund i Oslo. Tittelen oberst er benyttet på gravminnet.

Krag ble utnevnt til ridder av St. Olavs Orden i 1890, og mottok også flere utenlandske ordener for sitt utviklingsarbeid.

Litteratur og kilder

• Ole Herman Krag i Historisk befolkningsregister.
• "Krag-Jørgensen Geværet" av Karl Egil Hanevik - Forlag: Hanevik Våpen ANS, Halden 1994 - ISBN 82-993143-0-5
• Hanevik, Karl Egil: «Ole Krag» i Norsk biografisk leksikon på snl.no. Hentet 16. februar 2023 fra http://nbl.snl.no/Ole_Krag