Ole Larsen Hammerstad: Forskjell mellom sideversjoner
(tillegg) |
m (Robot: Endrer mal: Bokhylla) |
||
| (40 mellomliggende versjoner av 6 brukere er ikke vist) | |||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
'''Ole Larsen Hammerstad''' | <onlyinclude>{{thumb|Ole Hammerstad.jpg|Stortingsmann Hammerstad. Bilde fra [[Jens Raabe]]s bok ''En storbygd''.}} '''[[Ole Larsen Hammerstad]]''' (født [[29. januar]] [[1817]], død [[8. august]] [[1873]]) var gardbruker og politiker, bosatt på [[Hammastad (Østre Toten gnr. 15)|Nigarden Hammastad]], [[Totenvika]] i [[Østre Toten]]. Hammerstad var [[ordfører i Østre Toten]] og stortingsmann for [[Kristians amt]]. Nest etter [[Peder Fauchald]] var han trulig Totens mest innflytelsesrike politiker på 1800-tallet. Han har blitt tegna som en svært konservativ og typisk sparepolitiker, men også som talsmann for skole og opplysning. Sjøl kunne han både tysk, fransk og engelsk og siterte gjerne sin favorittforfatter, [[Ludvig Holberg]].</onlyinclude> | ||
== Bakgrunn og familie == | |||
Hammerstad | Hammerstad ble i 1840 gift med [[Sørum|sørumsjenta]] ''Anne Marie Nordli'' (1813-71) og brukte farsgarden hennes, [[Nordli (Sørum)|Nordli]], et års tid. Alt i 1841 flytta de til Hammastad i [[Totenvika]], til garden som opprinnelig Oles mor kom fra. Hammerstads foreldre var Lars Paulsen Balke og Helene Olsdatter Hammerstad. | ||
Ole | Ole Hammerstad tok over Hammastad, og i 1843 kjøpte han innåt [[Boksrud (Østre Toten gnr. 10/1)|Boksrud]]. | ||
{{Thumb|Grav Totenvika Hammerstad.jpg|Den ruvende støtta til Ole og Anne Marie Hammerstad på kirkegarden i Totenvika|Inger Lise Willerud (2007)}} | |||
== Politiker == | |||
Hammerstad var medlem av herredsstyret 1848-71, ordfører 1849, 1858-61 og 1870-71. Han var dessuten medlem av kommisjonen om skyssloven 1858, skattevesen 1860 og vernepliktsloven 1864. | |||
Hammerstad var stortingsrepresentant for [[Kristians amt]] i flere år i perioden 1851-1869, hvorav de første årene som vararepresentant. I løpet av sin tid på [[Stortinget]] var Hammerstad medlem av en rekke komiteer, bla gasje- og pensjonskomiteen, valgkomiteen, militærkomiteen, traktatkomiteen og stemmerettskomiteen. | |||
== Minnesmerker == | |||
25.august 1875 ble det av "taknemlige medborgere" reist en minnestein på graven til Ole Larsen Hammerstad på [[Totenvika kirkegard|kirkegarden i Totenvika]]. Det var Hammerstad sjøl som tok initiativ til at det skulle anlegges en egen kirkegard for denne delen av Østre Toten. | |||
[[Hammerstads gate (Oslo)|Hammerstads gate]] i [[Oslo]] og [[Hammerstads gate (Gjøvik)|Gjøvik]] er oppkalt etter Ole Larsen Hammerstad. | |||
Sønnen [[Hans Laurits O. Hammerstad]] (1840-77) var også en lovende politiker, men døde samme år som han ble valgt inn på Stortinget. | |||
== Kilder == | |||
*{{folketelling|pf01038068000622|Ole Larsen|1865|Østre Toten prestegjeld}}. | |||
*{{Totens bygdebok II}}, s. 34-37. | |||
*Koht, Halvdan: "Ole Larsen Hammerstad", i [[Norsk biografisk leksikon]] I. | |||
*Lindstøl, Tallak: ''Stortinget og Statsraadet 1814-1914 efter offentlig foranstaltning. B.1, del 1. Biografier A-K'', 1914, s. 331. {{Nb.no|NBN:no-nb_digibok_2006120500016}}. | |||
*Raabe, Jens: ''En storbygd. Kulturskildringer fra Toten'', Kristiania 1905, s. 74-86. {{Nb.no|NBN:no-nb_digibok_2011062806057}}. | |||
*{{Totens bygdebok IV}} | |||
==Eksterne lenker== | |||
* {{hbr1-1|pf01038068000622|Ole Larsen Hammerstad}}. | |||
{{DEFAULTSORT:HAMMERSTAD, OLE LARSEN}} | |||
[[Kategori:Fødsler i 1817]] | [[Kategori:Fødsler i 1817]] | ||
[[Kategori:Dødsfall i 1873]] | [[Kategori:Dødsfall i 1873]] | ||
[[Kategori:Personer | [[Kategori:Personer]] | ||
[[Kategori:Østre Toten kommune]] | [[Kategori:Østre Toten kommune]] | ||
[[Kategori:Ordførere | [[Kategori:Ordførere]] | ||
[[Kategori:Stortingsrepresentanter]] | [[Kategori:Stortingsrepresentanter]] | ||
[[Kategori:Totenvika]] | |||
{{bm}} | |||
{{F1}} | |||
Nåværende revisjon fra 7. mar. 2024 kl. 10:27
Ole Larsen Hammerstad (født 29. januar 1817, død 8. august 1873) var gardbruker og politiker, bosatt på Nigarden Hammastad, Totenvika i Østre Toten. Hammerstad var ordfører i Østre Toten og stortingsmann for Kristians amt. Nest etter Peder Fauchald var han trulig Totens mest innflytelsesrike politiker på 1800-tallet. Han har blitt tegna som en svært konservativ og typisk sparepolitiker, men også som talsmann for skole og opplysning. Sjøl kunne han både tysk, fransk og engelsk og siterte gjerne sin favorittforfatter, Ludvig Holberg.
Bakgrunn og familie
Hammerstad ble i 1840 gift med sørumsjenta Anne Marie Nordli (1813-71) og brukte farsgarden hennes, Nordli, et års tid. Alt i 1841 flytta de til Hammastad i Totenvika, til garden som opprinnelig Oles mor kom fra. Hammerstads foreldre var Lars Paulsen Balke og Helene Olsdatter Hammerstad.
Ole Hammerstad tok over Hammastad, og i 1843 kjøpte han innåt Boksrud.
Politiker
Hammerstad var medlem av herredsstyret 1848-71, ordfører 1849, 1858-61 og 1870-71. Han var dessuten medlem av kommisjonen om skyssloven 1858, skattevesen 1860 og vernepliktsloven 1864.
Hammerstad var stortingsrepresentant for Kristians amt i flere år i perioden 1851-1869, hvorav de første årene som vararepresentant. I løpet av sin tid på Stortinget var Hammerstad medlem av en rekke komiteer, bla gasje- og pensjonskomiteen, valgkomiteen, militærkomiteen, traktatkomiteen og stemmerettskomiteen.
Minnesmerker
25.august 1875 ble det av "taknemlige medborgere" reist en minnestein på graven til Ole Larsen Hammerstad på kirkegarden i Totenvika. Det var Hammerstad sjøl som tok initiativ til at det skulle anlegges en egen kirkegard for denne delen av Østre Toten.
Hammerstads gate i Oslo og Gjøvik er oppkalt etter Ole Larsen Hammerstad. Sønnen Hans Laurits O. Hammerstad (1840-77) var også en lovende politiker, men døde samme år som han ble valgt inn på Stortinget.
Kilder
- Ole Larsen i folketelling 1865 for Østre Toten prestegjeld fra Digitalarkivet.
- Gjørvad, Olav (red.): Totens bygdebok - bind 2, Oslo 1937. Digital versjon på Nettbiblioteket, s. 34-37.
- Koht, Halvdan: "Ole Larsen Hammerstad", i Norsk biografisk leksikon I.
- Lindstøl, Tallak: Stortinget og Statsraadet 1814-1914 efter offentlig foranstaltning. B.1, del 1. Biografier A-K, 1914, s. 331. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- Raabe, Jens: En storbygd. Kulturskildringer fra Toten, Kristiania 1905, s. 74-86. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- Ødegaard, Svein-Erik: Totens bygdebok IV : Totenvika - Folk og liv i hus, gard og grend, Toten museum, 1984. Digital versjon på Nettbiblioteket