Ole Olsen Sevle (1808–1834)

Faksimile, forsiden av O.A. Øverlands bok om Sevleguten, utgitt i 1896.

Ole Olsen Sevle - også skrevet Sævle/Sevlid/Sævlid (1808 – 16. desember 1834) – gjerne kalt Sevleguten (Sævleguten/Sevlegutten) - var bonde på gården nedre Sevle i Nore i Numedal, men mest kjent som myteomspunnet drapsmann. Han ble henrettet ved halshugging.

Familie

Ole (Ola) Olsen Sevle var odelsgutt til gården nedre Sevle (Sevletunet) i Nore i Numedal. Han overtok gården i 1829, med foreldrene, seks søsken og enken etter bestefaren på føderåd.

Liv og virke

Sevleguten var i samtiden kjent som både god lausdanser og som kranglefant. På vei hjem til Nore etter å ha vært på Bragernesmarken i Drammen i februar 1832, møtte han skreppehandleren Sølv-Tølløv (Torleiv Gjermundson Kittilsland) fra Veggli i Numedal. De skal ha vært i kontakt med hverandre om en handel som ikke ble noe av. Sevleguten fulgte imidlertid etter Sølv-Tølløv, og overfalt ham. Han slo Sølv-Tølløv i hjel, og stjal sølvtøyet. Mordet fant sted i Nerdalsjuvet på veien mellom grenda Engarsroa i Eggedal og den avsidesliggende skogsgrenda Nerdalen.

Sevleguten ble arrestert en måned etter drapet. Han nektet for å ha gjort forbrytelsen, men tjuvegodset ble etter hvert funnet. I påvente av dommen klarte han å rømme, og levde som en lovløs i en lengere periode

Dødsdom over Ole Olsen Sevle ble avsagt 7. februar 1833, mens han fortsatt var på rømmen. Dommen ble bekreftet 3. juni 1833, men han var da fortsatt på frifot. Først i april 1834 ble Sevleguten funnet, og ble brakt i arrest på Kongsberg. Høyesterett bekreftet dødsdommen endelig 29. juli 1834.

6. oktober 1834 greide Sevleguten å rømme på nytt, men han ble angitt, og ble atter satt i arrest i november 1834. 16.desember 1834 ble han halshogd på Stengelsrudmoen, nord for Kongsberg. Skarpretter var Guttorm Lædel.

Ettermæle

På grunn av Sevlegutens dramatiske liv, og hans dramatiske perioder på rømmen som lovløs, finnes det en rekke legender og fortellinger om ham. Et eksempel er Ole Andreas Øverlands "forbryderroman fra Numedal" om Sevleguten, utgitt i 1896.

Hallingdansen "Sevliden" har navn etter Sevleguten.

Kilder

• "Sævlid-gutten. Forbryderroman fra Numdal. Fortalt av O. A. Øverland". Cammermeyers forlag. Kristiania 1896.
• Hohle, Per: Manndraperen i Nerdalsjuvet. Utg. Gyldendal. Oslo. 1975. Digital versjon på Nettbiblioteket.
• Om Sevlegutten hos mittnumedal.no
• Hohle, Per: De endte på skafottet. Utg. Grøndahl. Oslo. 1980. Digital versjon på Nettbiblioteket.