Ole Paulsen Prestesæter (1766–1851): Forskjell mellom sideversjoner

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Ingen redigeringsforklaring
mIngen redigeringsforklaring
Linje 11: Linje 11:


I et brev som Ole fikk skrevet i 1827 redegjør han for hvordan han har satt i stand bygningene på garden:  
I et brev som Ole fikk skrevet i 1827 redegjør han for hvordan han har satt i stand bygningene på garden:  
{{sitat|«... jeg opbygget av nye den ene Stuebygning, foruten Hovedbygningen, den har jeg betydelig istandsatt og forbedret, likesom og Stald, Fjos, Saughuus, Stabbuer, Badstue og flere Bygninger, i alt 17 iregnet 2 de Husmandsplassbygninger.»<ref>Pål Prestesæter: «Garden Præstesæter og slekta der», ''Tidsskrift for Vestoppland Slektshistorielag'', nr 1, 1986 side 40</ref>}}
{{sitat|«... jeg opbygget av nye den ene Stuebygning, foruten Hovedbygningen, den har jeg betydelig istandsatt og forbedret, likesom og Stald, Fjos, Saughuus, Stabbuer, Badstue og flere Bygninger, i alt 17 iregnet 2 de Husmandsplassbygninger.»<ref>Pål Prestesæter: «Garden Præstesæter og slekta der», [http://vshl.no/VSHT_skannet/Vestoppland%20slektshistorielags%20tidsskrift%201986-1%20s%C3%B8kbar%202020-03-12.pdf ''Tidsskrift for Vestoppland Slektshistorielag'', nr 1, 1986] side 40</ref>}}


Ole Paulsen Prestesæter var blant de 12 valgmenn som valgte distriktets tre utsendinger til riksforsamlingen på Eidsvoll i 1814. En tid var han også prestens medhjelper. En byrde mer enn en heder kan det ha vært å sitte i utvalget som fordelte den upopulære sølvskatten (tvungent innskudd i Norges Bank) i 1816.
Ole Paulsen Prestesæter var blant de 12 valgmenn som valgte distriktets tre utsendinger til riksforsamlingen på Eidsvoll i 1814. En tid var han også prestens medhjelper. En byrde mer enn en heder kan det ha vært å sitte i utvalget som fordelte den upopulære sølvskatten (tvungent innskudd i Norges Bank) i 1816.
Linje 22: Linje 22:


== Litteratur og kilder ==
== Litteratur og kilder ==
*Pål Prestesæter: «Garden Præstesæter og slekta der», ''Tidsskrift for Vestoppland Slektshistorielag'', nr 1, 1986 *[https://www.digitalarkivet.no/search/sources?s=&from=1760&to=1860&format=all&archive_key=&sc%5B%5D=kb&m%5B%5D=0536&m%5B%5D=0529 Digitalarkivet Kirkebøker]
*Pål Prestesæter: «Garden Præstesæter og slekta der», [http://vshl.no/VSHT_skannet/Vestoppland%20slektshistorielags%20tidsskrift%201986-1%20s%C3%B8kbar%202020-03-12.pdf ''Tidsskrift for Vestoppland Slektshistorielag'', nr 1, 1986]
*[https://www.digitalarkivet.no/search/sources?s=&from=1760&to=1860&format=all&archive_key=&sc%5B%5D=kb&m%5B%5D=0536&m%5B%5D=0529 Digitalarkivet Kirkebøker]


== Videre lesning ==
== Videre lesning ==

Sideversjonen fra 4. aug. 2020 kl. 08:34

Københavnavisen Berlingske Tidende kunne i nr 72, 1802 melde at Det kongelige Landhusholdningsselskab som påskjønnelse for utvist flid og "vindskibelighed" (tiltakslyst) hadde tildelt Ole Prestesæter sølvmedalje for hans utvidelser av garden. Påskjønnelsen begrunnes med at Ole Præstsæter i 1801 på forhen ubrugt Jord har anlagt en nye Huusmands Plads, opført de fornødne Huuse, oparbeidet 3 Maal til Ager og 25 Mælinger til Eng, i Alt 274.792 kvadrat-alen.

Ole Paulsen Prestesæter (født 25.mars 1766, død 24.april 1851) var gardbruker på Prestesæter i Vestre Toten.

Livsløp og familie

Ole Paulsen Prestesæter var født 25.mars 1766.[1] Foreldrene var Paul Olsen Prestesæter og Anne Olsdatter Kvikstad.

Ole giftet seg 14.oktober 1796[2] med Marte Ellingsdatter Volla.
Det eneste barnet i familien, datteren Anne Mathea, ble født i 1813, etter at Marte hadde passert 40 år.

Gardbrukerne på Prestesæter var ikke selveiere på denne tiden, etter som garden var kirkelig gods. I likhet med generasjonene før han måtte Ole bygsle garden gjennom sognepresten. Som nygift overtok Ole bygselsretten etter sin far Paul i 1796. Faren døde som føderådsmann 4 år senere.

I et brev som Ole fikk skrevet i 1827 redegjør han for hvordan han har satt i stand bygningene på garden:

«... jeg opbygget av nye den ene Stuebygning, foruten Hovedbygningen, den har jeg betydelig istandsatt og forbedret, likesom og Stald, Fjos, Saughuus, Stabbuer, Badstue og flere Bygninger, i alt 17 iregnet 2 de Husmandsplassbygninger.»[3]

Ole Paulsen Prestesæter var blant de 12 valgmenn som valgte distriktets tre utsendinger til riksforsamlingen på Eidsvoll i 1814. En tid var han også prestens medhjelper. En byrde mer enn en heder kan det ha vært å sitte i utvalget som fordelte den upopulære sølvskatten (tvungent innskudd i Norges Bank) i 1816.

Ole levde et langt liv, og var over 85 år da han døde den 24.april 1851.[4])

Referanser

  1. ↑ Digitalarkivet Ministerialbok for Toten prestegjeld 1761-1772
  2. ↑ Digitalarkivet, Land prestekontor, Ministerialbok nr. 6, 1784-1813, s. 135
  3. ↑ Pål Prestesæter: «Garden Præstesæter og slekta der», Tidsskrift for Vestoppland Slektshistorielag, nr 1, 1986 side 40
  4. ↑ Digitalarkivet Ministerialbok for Vestre Toten prestegjeld 1850-1855

Litteratur og kilder

Videre lesning

Ole Paulsen Prestesæter inngår på anetavle i artikkelen om O.C. Prestesæter

Hentet fra «https://lokalhistoriewiki.no/index.php?title=Ole_Paulsen_Prestesæter_(1766–1851)&oldid=1529394»