Skribenter
95 088
redigeringer
→Yrkesliv
m (hbr) |
|||
| Linje 10: | Linje 10: | ||
I tida på seminaret ble han kjent med [[Nikolai Frederik Severin Grundtvig|Grundtvigs]] tanker, og i årene i Åfjord og Kristiansund fordypte han seg i Grundtvigs skifter. I 1851 ga han ut boka ''Liv i Norge. Vinteraftenslæsning for den norske Ungdom'', basert på et grundtvigiansk tankesett. Boka førte til at han ble kjent over hele landet. Han ga også ut en diktsamling samme år, ''Norske Bondeblomster''. Allerede mens han levde ble flere av diktene tonesatt, men som sang er det bare ''Blandt alle Lande i Øst og Vest'' som har overlevd til vår tid. Det kom senere flere dikt og sanger, blant annet i ''Sange og Rim'' som han i 1854 ga ut sammen med [[Ludvig Mathias Lindeman|Ludvig M. Lindeman]]. | I tida på seminaret ble han kjent med [[Nikolai Frederik Severin Grundtvig|Grundtvigs]] tanker, og i årene i Åfjord og Kristiansund fordypte han seg i Grundtvigs skifter. I 1851 ga han ut boka ''Liv i Norge. Vinteraftenslæsning for den norske Ungdom'', basert på et grundtvigiansk tankesett. Boka førte til at han ble kjent over hele landet. Han ga også ut en diktsamling samme år, ''Norske Bondeblomster''. Allerede mens han levde ble flere av diktene tonesatt, men som sang er det bare ''Blandt alle Lande i Øst og Vest'' som har overlevd til vår tid. Det kom senere flere dikt og sanger, blant annet i ''Sange og Rim'' som han i 1854 ga ut sammen med [[Ludvig Mathias Lindeman|Ludvig M. Lindeman]]. | ||
Vig reiste sommeren 1851 til [[København]] for å møte Grundtvig. Underveis besøkte han prestefamilien [[Wexelsen]] på [[Toten]], og traff [[W.A. Wexels]], som ble kalt «Norges Grundtvig». Han møtte også [[Fredrik Wexelsen]], som han kjente fra tidligere som prest og styrer på Klæbu seminar, og hans søster Marie Wexelsen som han falt for. Senere skal han ha skrevet et frierbrev til henne, som hun svarte nei på; Ole Vig ble aldri gift. Vel framme i København fikk han møte Grundtvig, og samtalte med ham i seks timer. | Vig reiste sommeren 1851 til [[København]] for å møte Grundtvig. Underveis besøkte han prestefamilien [[Wexelsen]] på [[Toten]], og traff [[W.A. Wexels]], som ble kalt «Norges Grundtvig». Han møtte også [[Fredrik Wexelsen]], som han kjente fra tidligere som prest og styrer på Klæbu seminar, og hans søster [[Marie Wexelsen]] som han falt for. Senere skal han ha skrevet et frierbrev til henne, som hun svarte nei på; Ole Vig ble aldri gift. Vel framme i København fikk han møte Grundtvig, og samtalte med ham i seks timer. | ||
Tilbake i Norge fikk han, senere i 1851, en forespørsel fra [[Hartvig Nissen]] i [[Selskabet til Folkeopplysningens Fremme]] om å bli sekretær i selskapet og redaktør for tidsskriftet ''[[Folkevennen]]''. Vig svarte ja til dette, og kom inn i en krets av kjente folkeopplysere i Christiania. Blant de han ble kjent med er [[Olaus Arvesen]], [[Knud Knudsen (1812-1895)|Knud Knudsen]], [[Eilert Sundt]], [[Ivar Aasen]] og [[Aasmund Olavsson Vinje]]. Hans første hjem i Christiania var en hybel i det fattige [[Pipervika]]. I 1854 flytta han inn i [[Hjerterum (Oslo)|Hjerterum]] i [[Pilestredet (Oslo)|Pilestredet]], [[Henrik Wergeland]]s tidligere hjem. | Tilbake i Norge fikk han, senere i 1851, en forespørsel fra [[Hartvig Nissen]] i [[Selskabet til Folkeopplysningens Fremme]] om å bli sekretær i selskapet og redaktør for tidsskriftet ''[[Folkevennen]]''. Vig svarte ja til dette, og kom inn i en krets av kjente folkeopplysere i Christiania. Blant de han ble kjent med er [[Olaus Arvesen]], [[Knud Knudsen (1812-1895)|Knud Knudsen]], [[Eilert Sundt]], [[Ivar Aasen]] og [[Aasmund Olavsson Vinje]]. Hans første hjem i Christiania var en hybel i det fattige [[Pipervika]]. I 1854 flytta han inn i [[Hjerterum (Oslo)|Hjerterum]] i [[Pilestredet (Oslo)|Pilestredet]], [[Henrik Wergeland]]s tidligere hjem. | ||
For å overleve hadde Vig også en lærerjobb på [[Nissens skole]] og han var timelærer ved [[E. Berges borgerskole]]. Han klarte også å sette i gang et månedsblad for lærere, ''Den norske Folkeskole''. Planen for en lesebok for allmueskolen som han la fram i dette bladet ble et av forbildene for [[P.A. Jensen]]s ''Læsebog for Folkeskolen og Folkehjemmet'' fra 1863. Ole Vig skrev et stort antall artikler i ''Folkevennen'' og ''Den norske Folkeskole''. Særlig var han opptatt av temaene historie, kirkehistorie og pedagogikk. Han forfatta også ''Norges Historie indtil Harald Haarfagre, tilligemed en udførlig Fremstilling av Normændenes gamle Kulturforhold''. Språklig brukte han et fornorska dansk, i tråd med Knud Knudsens språksyn, som peker fram mot [[bokmål]]et. I Bjørnsons ''En glad Gut'' skriver Øivind Plassen hjem og forteller at læreren har gitt ham «nogle Bøger af Ole Vig, som er mageløse, for der forstaar jeg alt sammen». Vig ga også ut flere religiøse bøker i disse årene. | For å overleve hadde Vig også en lærerjobb på [[Nissens skole]] og han var timelærer ved [[E. Berges borgerskole]]. Han klarte også å sette i gang et månedsblad for lærere, ''Den norske Folkeskole''. Planen for en lesebok for allmueskolen som han la fram i dette bladet ble et av forbildene for [[P.A. Jensen]]s ''Læsebog for Folkeskolen og Folkehjemmet'' fra 1863. Ole Vig skrev et stort antall artikler i ''Folkevennen'' og ''Den norske Folkeskole''. Særlig var han opptatt av temaene historie, kirkehistorie og pedagogikk. Han forfatta også ''Norges Historie indtil Harald Haarfagre, tilligemed en udførlig Fremstilling av Normændenes gamle Kulturforhold''. Språklig brukte han et fornorska dansk, i tråd med Knud Knudsens språksyn, som peker fram mot [[bokmål]]et. I Bjørnsons ''En glad Gut'' skriver Øivind Plassen hjem og forteller at læreren har gitt ham «nogle Bøger af Ole Vig, som er mageløse, for der forstaar jeg alt sammen». Vig ga også ut flere religiøse bøker i disse årene. | ||
==Død og ettermæle== | ==Død og ettermæle== | ||