Skribenter
95 603
redigeringer
ingen redigeringsforklaring
m (→Død og ettermæle: Ole Vigs gate) |
Ingen redigeringsforklaring |
||
| Linje 8: | Linje 8: | ||
Fra 1843 til 1845 var han huslærer hos en prestefamilie i [[Åfjord]], og deretter fikk han en lærerstilling på [[Kirkelandets allmueskole]] i [[Kristiansund]]. Etter to og et halvt år der begynte han å undervise på [[borgerskole]]n i samme by. Ved siden av jobben var han sekretær i håndverkerforeninga, foredragsholder, grunnlegger av en lokal lærerforening og medlem i en misjonsforening. I 1950 var han utsending fra lærerforeninga til et stiftslærermøte i [[Trondheim]]. | Fra 1843 til 1845 var han huslærer hos en prestefamilie i [[Åfjord]], og deretter fikk han en lærerstilling på [[Kirkelandets allmueskole]] i [[Kristiansund]]. Etter to og et halvt år der begynte han å undervise på [[borgerskole]]n i samme by. Ved siden av jobben var han sekretær i håndverkerforeninga, foredragsholder, grunnlegger av en lokal lærerforening og medlem i en misjonsforening. I 1950 var han utsending fra lærerforeninga til et stiftslærermøte i [[Trondheim]]. | ||
I tida på seminaret ble han kjent med [[Nikolai Frederik Severin Grundtvig|Grundtvigs]] tanker, og i årene i Åfjord og Kristiansund fordypte han seg i Grundtvigs skifter. I 1851 ga han ut boka ''Liv i Norge. Vinteraftenslæsning for den norske Ungdom'', basert på et grundtvigiansk tankesett. Boka førte til at han ble kjent over hele landet. Han ga også ut en diktsamling samme år, ''Norske Bondeblomster''. Allerede mens han levde ble flere av diktene tonesatt, men som sang er det bare ''Blandt alle Lande i Øst og Vest'' som har overlevd til vår tid. Det kom senere flere dikt og sanger, blant annet i ''Sange og Rim'' som han i 1854 ga ut sammen med [[Ludvig M. Lindeman]]. | I tida på seminaret ble han kjent med [[Nikolai Frederik Severin Grundtvig|Grundtvigs]] tanker, og i årene i Åfjord og Kristiansund fordypte han seg i Grundtvigs skifter. I 1851 ga han ut boka ''Liv i Norge. Vinteraftenslæsning for den norske Ungdom'', basert på et grundtvigiansk tankesett. Boka førte til at han ble kjent over hele landet. Han ga også ut en diktsamling samme år, ''Norske Bondeblomster''. Allerede mens han levde ble flere av diktene tonesatt, men som sang er det bare ''Blandt alle Lande i Øst og Vest'' som har overlevd til vår tid. Det kom senere flere dikt og sanger, blant annet i ''Sange og Rim'' som han i 1854 ga ut sammen med [[Ludvig Mathias Lindeman|Ludvig M. Lindeman]]. | ||
Vig reiste sommeren 1851 til [[København]] for å møte Grundtvig. Underveis besøkte han prestefamilien [[Wexelsen]] på [[Toten]], og traff [[W.A. Wexels]], som ble kalt «Norges Grundtvig». Han møtte også [[Fredrik Wexelsen]], som han kjente fra tidligere som prest og styrer på Klæbu seminar, og hans søster Marie Wexelsen som han falt for. Senere skal han ha skrevet et frierbrev til henne, som hun svarte nei på; Ole Vig ble aldri gift. Vel framme i København fikk han møte Grundtvig, og samtalte med ham i seks timer. | Vig reiste sommeren 1851 til [[København]] for å møte Grundtvig. Underveis besøkte han prestefamilien [[Wexelsen]] på [[Toten]], og traff [[W.A. Wexels]], som ble kalt «Norges Grundtvig». Han møtte også [[Fredrik Wexelsen]], som han kjente fra tidligere som prest og styrer på Klæbu seminar, og hans søster Marie Wexelsen som han falt for. Senere skal han ha skrevet et frierbrev til henne, som hun svarte nei på; Ole Vig ble aldri gift. Vel framme i København fikk han møte Grundtvig, og samtalte med ham i seks timer. | ||