Området nær Kjeller gård

Flyvebyen Kjeller sett fra øst i mellomkrigstiden.

Området nær Kjeller gård omfatter vestområdet kalt Flyvebyen og østområdet fram mot Kirkeveien. Etter flyplassetableringen i 1912 ble det tidlig behov for tilknyttede bygninger – både militære og sivile. De første militære bygningene ble plassert i Flyvebyen vest for Kjeller gård.

Vestområdet

Offiserene ønsket å bo i gode boliger, og det var i dalen vest for Kjeller gård det tidlig dannet seg en tettbebyggelse. På Normann fotos postkort fra 1926 har området allerede fått betegnelsen Flyvebyen, et klart signal om det det her bodde folk med tilknytning til den militære flyaktiviteten. I vestområdet kom det snart annen bebyggelse også.

Håndverkermessa

Kjeller flyplass oppførte Håndverkermessa i vestområdet allerede før 1919 – se postkort utgitt av Normann foto i 1926. Hva bygningen opprinnelig ble brukt til er ikke dokumentert. Mest sannsynlig var det beboelsesrom med kjøkken og oppholdsrom for ansatte på Kjeller (folkekjøkken). Bygningen besto av to fløyer. Fra 1919 ble den søndre delen mot Fetveien tatt i bruk som småskole.

• 

  Kjeller småskole, en omtale med foto fra 1923.

• 

  Kjeller Flyvebyen 1926. Postkort av Carl Normann. Håndverkermessa med Kjeller småskole til venstre i bildet.

• 

  Kjeller småskole 1939 med frk Nøkleby 1-2 klasse.

• 

  Kjeller flyplass med hangarer og Kjeller flyfabrikk 1943. Lenger bak Flyvebyen, Dompa-anlegget og Kjeller gård.

Kjeller småskole fra 1919

Fram til 1919 lå Kjeller småskole på Sten skole. Med den raske utviklingen ved Kjeller flyplass økte folketallet så sterkt at stedet snart måtte få sin egen småskole. Elevtallet fortsatte å vokse, og i 1928 var skolen helt sprengt. Lærerne meldte til herredsstyret at det var så trangt at pultene sto tett inntil ovnen, og at det ikke var plass til et kart på veggen. Herredsstyret bevilget derfor 200 kroner til innredning av ytterligere to klasserom i Håndverkermessa.

Da tyskerne rykket inn i april 1940, ble Kjellerelevene overført til Sten, og Kjeller småskole ble nedlagt. Bruken under krigen er ikke kjent, men sannsynligvis var det en tysk forlegning der.

Etter krigen ble den delen som hadde vært brukt som skole omgjort til boliger for ansatte på Kjeller. Den nordre delen ble omgjort til forsamlingslokale for Kjeller vel, med scene, balkong, kjøkken og bibliotek. Lokalene ble brukt til fester for voksne, brylluper, konfirmasjoner, søndagsskole, teaterforestillinger for barn og ungdom, med ungdomsklubb som i begynnelsen av sekstitallet ble flyttet til Fritidshuset. Bygningen som hele tiden har vært eid av Forsvaret er nå revet.

• 

  Kjeller søndagsskole ca 1953.

• 

  St Hansopptog ca 1953.

• 

  Lille måltrost fremføres ca 1958.

• 

  Rundt-om-kring spørrekonkurranse ca 1958.

Disse staselige stolpene for porten inn til den tyske befalsforlegningen står der fortsatt i 2021. Forlegningen var i den hvite trebygningen – i dag innredet som messe for FFI. Mursteinsbygningen til høyre er oppført etter krigen. Helt til venstre ligger bygningen for det utfasede fjernvarmeanlegget. Ved denne porten sto skilderhuset der en tysk soldat frøs i hjel vinteren 1942. Foto: Roald Hansen.

Østområdet

På området øst for Kjeller gård kom det i mellomkrigstiden opp flere boliger der den enkelte eide sine egne hus. Mange var sivilt ansatte på flyfabrikken, men også militære.

Det fortelles at det lenge var stor avstand mellom beboerne i de to områdene, også bokstavelig talt. Folkene i Flyvebyen holdt seg mye for seg selv. Dette forandret seg mye etter krigen. For barnas del var det annerledes og kanskje enklere – de ble nok ristet sammen i skolen og andre aktiviteter.

• 

  Fangeleiren for russiske krigsfanger på Kjeller lå i dette området.

• 

  Demonstrasjonen på 17. mai 1958 var et muntert innslag, men den var nok alvorlig ment.

Da tyskerne kom var det ikke uventet at de primært valgte å slå seg til i Flyvebyens nokså standsmessige hus. Men også en rekke av de private husene i østområdet ble rekvirert for tysk personell. Mye tyder på at tyskerne på forhånd hadde sondert boligene nøye før krigsutbruddet, enten det var gjort av Lufthansapiloter eller andre. Det var et faktum at tyskerne allerede fra dag én visste hvilke hus de ville ha og hvem som skulle bo hvor. Likevel var et det noen hus som ble stående tomme til etter sommeren i 1940. Den sannsynlige forklaringen kunne være at dette var tiltenkt noen som gikk ned med Blücher i Drøbaksundet tidlig på morgenen 9. april.

Huseierne i husene som ble rekvirert måtte bare finne seg andre husvære rundt i bygda. Det var lettere sagt enn gjort i en krisetid med liten eller ingen tilvekst av nybygde boliger.

Under krigen bygde tyskerne flere nye bygg. Sykehus, fjernvarmeanlegg, kasserner for befal og menige, samt en fangeleir for russere.

Etter krigen var det i østområdets tyske etterlatenskaper den førte etableringen kom. FFI og Institutt for atomenergi startet, og ble raskt etterfulgt av andre.

Litteratur og kilder

• Haavelmo, Halvor: Skedsmo herred 1837-1937. Oslo 1937. Mal:Bokhylla.
• Kjeller flyplass 75 år 1912-1987. Utgitt av en redaksjonskomité. Kjeller 1987. Mal:Bokhylla.
• Muntlig kilde: Roald Hansen.

Inngår i prosjektet Kjellerhistorien, der det legges ut artikler og bilder i Kjellers historie fra starten i 1912 til i dag. Lokalhistoriewikiens brukere kan fritt redigere og utvide artiklene. Flere artikler finnes på prosjektets forside og i denne alfabetiske oversikten.