Oppegård kirke: Forskjell mellom sideversjoner
m (litteratur, lenke, kategori) |
m (korr. litteratur) |
||
Linje 6: | Linje 6: | ||
Eika innenfor kirkeporten er flere hundre år gammel. Eldste gravsted er sogneprest [[Poul Quist]] fra [[1814]]. Like etter krigen ble det reist et bårehus i naturstein. Kirken fikk nytt kirkeskip i 1971, en modell av polarskuta [[Fram]]. | Eika innenfor kirkeporten er flere hundre år gammel. Eldste gravsted er sogneprest [[Poul Quist]] fra [[1814]]. Like etter krigen ble det reist et bårehus i naturstein. Kirken fikk nytt kirkeskip i 1971, en modell av polarskuta [[Fram]]. | ||
==Litteratur== | ==Litteratur== | ||
Ballangrud, Erik: ''Oppegård leksikon'', 2004. | *Ballangrud, Erik: ''Oppegård leksikon'', 2004. | ||
Mamen, Hans Christen: ''Kirke og menighet i Oppegård'', 1976. | *Mamen, Hans Christen: ''Kirke og menighet i Oppegård'', 1976. | ||
==Eksterne lenker== | ==Eksterne lenker== |
Sideversjonen fra 10. okt. 2009 kl. 18:41
Oppegård kirke. Gamle benevnelser er Gierdaruda kirke, Ruda kirke, Rudin kirke. Opprinnelig sto en stavkirke her, bygget på 1100-tallet. Denne ble revet i 1721 og i 1722 ble den erstattet med en tømmerkirke. Nåværende kirkebygning ble innviet i 1876 og er bygget av Andreas Keitel som også har bygd Garder kirke i Vestby og Løken kirke i Aurskog-Høland. Oppegård kirke var eneste kirke i Oppegård kommune fram til Kolbotn kirke ble bygd i 1936.
Lysekrona fra seinmiddelalderen som hang i kirken tidligere, samt et kirkeskip fra 1600-tallet er flyttet til Norsk folkemuseum. Lysekrona kom opprinnelig fra Tenol kirke i Østfold. Døpefonten i marmor er åttekantet og er laget i Frankrike i 1681. Dåpsfatet i messing er sannsynligvis eldre. Rokokkoaltertavle utført av brødrene Jaspersen fra Ås ca 1760. Alterkalken og disken fra 1400-tallet er stadig i bruk. Kirkeklokkene kom i 1830 (den lille) og 1858 (den store). Det gamle Walcker-orgelet fra 1876 ble lenge oppbevart på Follo museum, men i 2009 var det ferdig restaurert og ført tilbake til Oppegård kirke.
I 1722 ble kirken solgt til sogneprest Ruge på Nesodden. 1740 solgt til stadsmajor Anthoni Müller. Skiftende eiere til almuen kjøpte den i 1847.
Eika innenfor kirkeporten er flere hundre år gammel. Eldste gravsted er sogneprest Poul Quist fra 1814. Like etter krigen ble det reist et bårehus i naturstein. Kirken fikk nytt kirkeskip i 1971, en modell av polarskuta Fram.
Litteratur
- Ballangrud, Erik: Oppegård leksikon, 2004.
- Mamen, Hans Christen: Kirke og menighet i Oppegård, 1976.