Forskjell mellom versjoner av «Orgel»

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Linje 9: Linje 9:
 
Det avsidesliggende og tynt befolkede Norge kom sent med i den europeiske orgelkulturen, bortsett fra at det i årene 1328-1329 ble bygget et orgel iNidarosdomen. Riktignok ble det bygget et orgel til [[Nidarosdomen]], og deretter i de andre viktigste kirkene i landet de påfølgende fire–fem århundrene. Først i siste del av 1800-tallet hadde de fleste kirker i norske bygder og byer et orgel. Dette blir som oftest forklart med et bevisst ønske om å heve kvaliteten i kirkesangen i denne perioden.  
 
Det avsidesliggende og tynt befolkede Norge kom sent med i den europeiske orgelkulturen, bortsett fra at det i årene 1328-1329 ble bygget et orgel iNidarosdomen. Riktignok ble det bygget et orgel til [[Nidarosdomen]], og deretter i de andre viktigste kirkene i landet de påfølgende fire–fem århundrene. Først i siste del av 1800-tallet hadde de fleste kirker i norske bygder og byer et orgel. Dette blir som oftest forklart med et bevisst ønske om å heve kvaliteten i kirkesangen i denne perioden.  
  
Den tidligste profesjonelle orgelbyggingen i Norge ble utført av danske og tyske orgelbyggere. En egen norsk orgelbyggertradisjonen vokste fram fra elever av disse, samt fra en frodig orgelbyggerkultur ved amatører på bygdene rundt Mjøsa og i Trøndelag på 1700- og 1800-tallet, de såkalte bygdeorgelbyggerne. Den største orgelbyggeren i nyere tid var [[J. H. Jørgensen Orgelfabrik]] som ble etablert i 1876 som August Nielsens orgelfabrikk, og produserte rundt 700 orgler fram til virksomheten ble lagt ned i 1983. Av nyere orgelbyggere er [[Ryde og Berg Orgelbyggeri]] som ble etablert i Fredrikstad i 1985 og er i dag (2017) Norges største orgelbyggere med 16 ansatte og har levert mer enn 100 orgler til kirker og musikkinstitusjoner. Blant mange prestisjetunge oppdrag er hovedorgelet i [[Oslo domkirke]] og det symfoniske orgelet til [[Stavanger konserthus]].
+
Den tidligste profesjonelle orgelbyggingen i Norge ble utført av danske og tyske orgelbyggere. En egen norsk orgelbyggertradisjonen vokste fram fra elever av disse, samt fra en frodig orgelbyggerkultur ved amatører på bygdene rundt Mjøsa og i Trøndelag på 1700- og 1800-tallet, de såkalte bygdeorgelbyggerne. Den største orgelbyggeren i nyere tid var [[J. H. Jørgensen Orgelfabrik]] som ble etablert i 1876 som August Nielsens orgelfabrikk, og produserte rundt 700 orgler fram til virksomheten ble lagt ned i 1983. Andre større orgelfabrikanter i tiillegg til bygdeorgelbyggerne har vært [[Norsk Orgel- og Harmoniumfabrikk]] (1873-midten av 1990-årene).
 +
 
 +
Av nyere orgelbyggere er [[Ryde og Berg Orgelbyggeri]] som ble etablert i Fredrikstad i 1985 og er i dag (2017) Norges største orgelbyggere med 16 ansatte og har levert mer enn 100 orgler til kirker og musikkinstitusjoner. Blant mange prestisjetunge oppdrag er hovedorgelet i [[Oslo domkirke]] og det symfoniske orgelet til [[Stavanger konserthus]].
  
 
== Kilder ==
 
== Kilder ==

Revisjonen fra 18. des. 2017 kl. 10:32

Barokkorgelet i Kongsberg kirke er et pipeorgel som ble bygget i 1765 av Gottfried Heinrich Gloger (1710-1779), ombygget og restaurert i 1933 av J. H. Jørgensen Orgelfabrik.
Foto: Mahlum 2007

Orgel, eller pipeorgel er et tangentinstrument med en eller flere tangentrekker, vanligvis også pedaler. Pipeorgelet er egentlig et blåseinstrument, da lyden dannes av luft under trykk som ledes gjennom piper av ulik konstruksjon.

Betegnelsen orgel brukes også om andre orgeltyper som harmonium, positiv og nyere varianter som hammondorgel, elektronisk orgel og digitalorgel.

I et pipeorgel dannes tonen ved at det blåses luft gjennom piper. Bestanddelene i et pipeorgel er belgverk, vindlader, traktur, spillebord og pipeverk. Det spilles ved hjelp av ett eller flere klaviaturer på spillebordet. Pipene kan være laget enten av tre eller metall, og lyden blir produsert ved at det presses luft gjennom disse, via vindlader (store luftmagasin/kasser som pipene er montert på) når en tangent blir presset ned. På grunn av den kontinuerligue lufttilførselen, har et orgel evnen til å holde tonen så lenge tangenten holdes nede. Dette er typisk for orgelet og skiller det fra andre tangentinstrumenter der tonen vil svinne med en gang etter ansats.

Historie i Norge

Det avsidesliggende og tynt befolkede Norge kom sent med i den europeiske orgelkulturen, bortsett fra at det i årene 1328-1329 ble bygget et orgel iNidarosdomen. Riktignok ble det bygget et orgel til Nidarosdomen, og deretter i de andre viktigste kirkene i landet de påfølgende fire–fem århundrene. Først i siste del av 1800-tallet hadde de fleste kirker i norske bygder og byer et orgel. Dette blir som oftest forklart med et bevisst ønske om å heve kvaliteten i kirkesangen i denne perioden.

Den tidligste profesjonelle orgelbyggingen i Norge ble utført av danske og tyske orgelbyggere. En egen norsk orgelbyggertradisjonen vokste fram fra elever av disse, samt fra en frodig orgelbyggerkultur ved amatører på bygdene rundt Mjøsa og i Trøndelag på 1700- og 1800-tallet, de såkalte bygdeorgelbyggerne. Den største orgelbyggeren i nyere tid var J. H. Jørgensen Orgelfabrik som ble etablert i 1876 som August Nielsens orgelfabrikk, og produserte rundt 700 orgler fram til virksomheten ble lagt ned i 1983. Andre større orgelfabrikanter i tiillegg til bygdeorgelbyggerne har vært Norsk Orgel- og Harmoniumfabrikk (1873-midten av 1990-årene).

Av nyere orgelbyggere er Ryde og Berg Orgelbyggeri som ble etablert i Fredrikstad i 1985 og er i dag (2017) Norges største orgelbyggere med 16 ansatte og har levert mer enn 100 orgler til kirker og musikkinstitusjoner. Blant mange prestisjetunge oppdrag er hovedorgelet i Oslo domkirke og det symfoniske orgelet til Stavanger konserthus.

Kilder