323 381
redigeringer
m
korr
mIngen redigeringsforklaring |
m (korr) |
||
| Linje 6: | Linje 6: | ||
I 1864 tok han [[examen artium]], og to år senere avla han anneneksamen. Han begynte så på medisinstudiet ved [[Universitetet i Oslo|Det kgl. Frederiks Universitet]] i Christiania. I 1869 måtte han avbryte studiene på grunn av sykdom. Isjias forhindra ham fra å studere fram til 1874, da han endelig kom i gang igjen. I 1880 fikk han avlagt medisinsk embetseksamen. Underveis i studiene hadde han hatt flere kandidatstillinger ved [[Rikshospitalet]]. Etter studetida var han i flere perioder konstituert marinelege og kompanikirurg. | I 1864 tok han [[examen artium]], og to år senere avla han anneneksamen. Han begynte så på medisinstudiet ved [[Universitetet i Oslo|Det kgl. Frederiks Universitet]] i Christiania. I 1869 måtte han avbryte studiene på grunn av sykdom. Isjias forhindra ham fra å studere fram til 1874, da han endelig kom i gang igjen. I 1880 fikk han avlagt medisinsk embetseksamen. Underveis i studiene hadde han hatt flere kandidatstillinger ved [[Rikshospitalet]]. Etter studetida var han i flere perioder konstituert marinelege og kompanikirurg. | ||
I 1883 flytta han til [[Drøbak]], der han var kommunelege, og samtidig militærlege på [[Oscarsborg]]. Året etter dro han til sjøs som emigrantlege på Nord-Amerikafarten, for så å bli [[kolera]]lege og stadsfysikus' | I 1883 flytta han til [[Drøbak]], der han var kommunelege, og samtidig militærlege på [[Oscarsborg]]. Året etter dro han til sjøs som emigrantlege på Nord-Amerikafarten, for så å bli [[kolera]]lege og stadsfysikus' assistent i [[Bergen]] da han kom hjem til Norge igjen. Han flytta så til [[Son]] i 1885, og var kommunelege og helserådsordfører der. Vi finner ham der i [[folketellinga 1885]]; i samme telling er han også ført som midlertidig tilstedeværende hos foreldrene i [[Oscars gate (Oslo)|Oscars gate]] 35 i Kristiania. I 1887 flytta han så til [[Tjøme]] og åpna privat praksis der i flere år. Deretter fulgte et opphold i [[Mandal]], hvor helseproblemene hans tiltok. Etter en tid flytta han til Kristiania, hvor han bodde resten av livet. | ||
Gjennom 1880- og 1890-åra skrev han mye, både journalistikk i ''[[Aftenposten]]'' og ''[[Morgenbladet]]'', skjønnlitteratur og medisinske fagbøker. Fagbøkene var særlig knytta til helsetemaer innafor sjøfarten og marinen. Tybring var også aktiv som oversetter av artikler og bøker. | Gjennom 1880- og 1890-åra skrev han mye, både journalistikk i ''[[Aftenposten]]'' og ''[[Morgenbladet]]'', skjønnlitteratur og medisinske fagbøker. Fagbøkene var særlig knytta til helsetemaer innafor sjøfarten og marinen. Tybring var også aktiv som oversetter av artikler og bøker. | ||
| Linje 12: | Linje 12: | ||
Hans virke for NSSR begynte med en dramatisk opplevelse i 1882. Etter en stormnatt fikk han se et fartøy som hadde stranda, der hele mannskapet var borte. Dette ga ham idéen om å opprette et sjøredningsselskap. Han tok med seg denne tanken videre, og i 1887 fikk han med seg båtkonstruktøren [[Colin Archer]] og kommandør [[Johan Koren]]. Vinteren 1888/1889 var det mange forlis, og det ble danna en komité i Kristiania for å opprette redningsselskapet. Archer og Tybring ble med i denne komitéen. I 1889 reiste Tybring til sjøredningsstasjoner i flere land for å få idéer til selskapet. Det ble sendt ut et opprop i 1890 for å få medlemmer og økonomisk støtte, og etter en foredragsturné kunne NSSR holde sin første generalforsamling i 1891. | Hans virke for NSSR begynte med en dramatisk opplevelse i 1882. Etter en stormnatt fikk han se et fartøy som hadde stranda, der hele mannskapet var borte. Dette ga ham idéen om å opprette et sjøredningsselskap. Han tok med seg denne tanken videre, og i 1887 fikk han med seg båtkonstruktøren [[Colin Archer]] og kommandør [[Johan Koren]]. Vinteren 1888/1889 var det mange forlis, og det ble danna en komité i Kristiania for å opprette redningsselskapet. Archer og Tybring ble med i denne komitéen. I 1889 reiste Tybring til sjøredningsstasjoner i flere land for å få idéer til selskapet. Det ble sendt ut et opprop i 1890 for å få medlemmer og økonomisk støtte, og etter en foredragsturné kunne NSSR holde sin første generalforsamling i 1891. | ||
Tybrings helse hadde blitt stadig dårligere, og etter at redningsselskapet ble stifta klarte han ikke å være særlig aktiv. Han fikk oppleve | Tybrings helse hadde blitt stadig dårligere, og etter at redningsselskapet ble stifta klarte han ikke å være særlig aktiv. Han fikk oppleve at selskapet gjennomførte flere vellykka redningsaksjoner i 1894. I 1895 døde han av nyresykdom. Kort tid etter ble [[RS 8 «Oscar Tybring»]] navngitt etter ham. Den er en av fire redningsskøyter bygd av Colin Archer selv som fortsatt seiler. Skøyta var i tjeneste til 1937, og er nå i privat eie. Etter at den gikk ut av tjeneste skifta redningsskøyta «Vadsø» navn til [[RS 27 «Oscar Tybring II»]]. Den var i tjeneste fra 1913 til 1959. I 1979 fulgte [[RS 94 «Oscar Tybring III»]], som var i tjeneste til 1986, og i 1996 skifta «Ivar H. Bentzen» navn til [[RS 104 «Oscar Tybring IV»]]; den er per 2014 i tjeneste som redningsskøyte. | ||
Redningsselsakpet fikk reist et minnesmerke over Oscar Tybring på [[Smøla]] i 2008. | Redningsselsakpet fikk reist et minnesmerke over Oscar Tybring på [[Smøla]] i 2008. | ||