323 357
redigeringer
formatering, lenker, korr
m (Større bilde av Oskar Braatens plass) |
(formatering, lenker, korr) |
||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
<onlyinclude>{{thumb|Oskar Braaten på Kolbotn stasjon 0217-013-0010.jpg|Oskar Braaten på Kolbotn stasjon i 1933.|Akershusmuseet}}</onlyinclude> | <onlyinclude>{{thumb|Oskar Braaten på Kolbotn stasjon 0217-013-0010.jpg|Oskar Braaten på Kolbotn stasjon i 1933.|Akershusmuseet}}</onlyinclude> | ||
{{thumb|Oskar Braaten gravminne.jpg|Oskar Braatens gravminne på [[Vår Frelsers gravlund]].}} | {{thumb|Oskar Braaten gravminne.jpg|Oskar Braatens gravminne på [[Vår Frelsers gravlund]].}} | ||
{{thumb høyre| Oskar Braatens plass Oslo 2012.jpg|[[Oskar Braatens plass]] i bydel Sagene i Oslo ble navngitt i 1959. Den ligger nær hans fødested.|[[Bruker:Stigrp|Stig Rune Pedersen]] (2012)}} | |||
<onlyinclude>'''Oskar Braaten''' (født i Kristiania i [[1881]], død i Trysil i [[1939]]), var forfatter av romaner, noveller og skuespill. | <onlyinclude>'''Oskar Braaten''' (født i Kristiania i [[1881]], død i Trysil i [[1939]]), var forfatter av romaner, noveller og skuespill. | ||
Oskar Braaten ble født i [[Sandakerveien]] 12 på [[Sagene]] i [[Kristiania]]. Moren, Berte Marie, var alene med ham og søsteren Hanna Matilde. Faren, Hans Oskar Haakensen, [[migrasjon|emigrerte]] til Amerika før Oskar ble født. Oskar gikk på [[Sagene skole]], i et område og i en tid med mange fabrikketableringer, og ble som forfatter kjent for svært realistiske skildringer av miljøet han vokste opp i. | Oskar Braaten ble født i [[Sandakerveien (Oslo)|Sandakerveien]] 12 på [[Sagene (strøk)|Sagene]] i [[Kristiania]]. Moren, Berte Marie, var alene med ham og søsteren Hanna Matilde. Faren, Hans Oskar Haakensen, [[migrasjon|emigrerte]] til Amerika før Oskar ble født. Oskar gikk på [[Sagene skole]], i et område og i en tid med mange fabrikketableringer, og ble som forfatter kjent for svært realistiske skildringer av miljøet han vokste opp i. </onlyinclude> | ||
== Forfatterskapet == | == Forfatterskapet == | ||
I 1910, 29 år gammel, ga Braaten ut sin første novellesamling, | <onlyinclude> | ||
I 1910, 29 år gammel, ga Braaten ut sin første novellesamling, ''Kring fabrikken''. Rett etter - i 1911 - kom skuespillet ''Ungen''. Sammen med ''Den store barnedåpen'' fra 1925 er disse Braatens to mest kjente verk. | |||
Gjennom virkelighetsbeskrivelsene i bøkene drev han samfunnskritikk - mange av bøkene forteller svært dystre historier om fattigdom på Oslos østkant. Diktningen hans var for en del på [[ | Gjennom virkelighetsbeskrivelsene i bøkene drev han samfunnskritikk - mange av bøkene forteller svært dystre historier om fattigdom på Oslos østkant. Diktningen hans var for en del på [[vikadialekt]], og kan betegnes som en form for "heimstaddiktning". Nesten all handlingen foregår i et lite område langs [[Akerselva]]. </onlyinclude> | ||
== Nanna Thorvaldsen == | == Nanna Thorvaldsen == | ||
| Linje 14: | Linje 16: | ||
== Kolbotn == | == Kolbotn == | ||
Braaten bodde på [[Kolbotn]] i [[Oppegård kommune]] i årene [[1914]] til [[1921]]. Bodde først til leie på [[Midtodden]] mens de ventet på at deres eget hus i [[Solbråtanveien]] skulle bli ferdig. Bøkene | Braaten bodde på [[Kolbotn]] i [[Oppegård kommune]] i årene [[1914]] til [[1921]]. Bodde først til leie på [[Midtodden]] mens de ventet på at deres eget hus i [[Solbråtanveien]] skulle bli ferdig. Bøkene ''Bams'', ''Ulvehiet'' og ''Mathilde'' ble skrevet på Kolbotn samt ''Den store barnedåpen'', men da i novelleform. | ||
Braaten skrev mye for revyer og harselerte over mange lokale forhold. Han ble valgt inn i herredsstyret i [[1919]] for [[Venstre]] som varamann, men ble snart fast medlem. Han var også medlem av innsamlingskomiteen for egen kirke på Kolbotn. Han var formann i bibliotekkomiteen og i ”omdøpelseskomiteen” for å se på steds- og stasjonsnavnene i Oppegård kommune. Han foreslo navnet Kolbotn som ble vedtatt. Hans kone Nanna var en habil fiolinist og de to opptrådte flere ganger til inntekt for ett eller annet i bygda. | Braaten skrev mye for revyer og harselerte over mange lokale forhold. Han ble valgt inn i herredsstyret i [[1919]] for [[Venstre]] som varamann, men ble snart fast medlem. Han var også medlem av innsamlingskomiteen for egen kirke på Kolbotn. Han var formann i bibliotekkomiteen og i ”omdøpelseskomiteen” for å se på steds- og stasjonsnavnene i Oppegård kommune. Han foreslo navnet Kolbotn som ble vedtatt. Hans kone Nanna var en habil fiolinist og de to opptrådte flere ganger til inntekt for ett eller annet i bygda. | ||
| Linje 22: | Linje 24: | ||
* Ballangrud, Erik: ''Oppegård leksikon'', 2004. | * Ballangrud, Erik: ''Oppegård leksikon'', 2004. | ||
* Bydel Sagene om: [http://www.bydel-sagene.oslo.kommune.no/kultur_og_fritid/oskar_braaten/ «Østkantens dikter»] | * Bydel Sagene om: [http://www.bydel-sagene.oslo.kommune.no/kultur_og_fritid/oskar_braaten/ «Østkantens dikter»] | ||
* | *{{WP-lenke|Oskar Braaten|no}} | ||
*[http://snl.no/.nbl_biografi/Oskar_Braaten/utdypning Oskar Braaten] i ''Norsk biografisk leksikon''. | |||
==Lenker== | ==Lenker== | ||
*[http://www.nb.no/nbsok/search?searchString=creator:%22Braaten,%20Oskar%22&page=0 Digitaliserte bøker av Braaten] hos Nasjonalbiblioteket | *[http://www.nb.no/nbsok/search?searchString=creator:%22Braaten,%20Oskar%22&page=0 Digitaliserte bøker av Braaten] hos Nasjonalbiblioteket | ||
{{DEFAULTSORT:Braaten, Oskar}} | {{DEFAULTSORT:Braaten, Oskar}} | ||