Oskar Braaten: Forskjell mellom sideversjoner
(artikkelstart) |
m (litteratur) |
||
| Linje 2: | Linje 2: | ||
Braaten skrev mye for revyer og harselerte over mange lokale forhold. Han ble valgt inn i herredsstyret i [[1919]] for [[Venstre]] som varamann, men ble snart fast medlem. Han var også medlem av innsamlingskomiteen for egen kirke på Kolbotn. Han var formann i bibliotekkomiteen og i ”omdøpelseskomiteen” for å se på steds- og stasjonsnavnene i Oppegård kommune. Han foreslo navnet Kolbotn som ble vedtatt. Hans kone Nanna var en habil fiolinist og de to opptrådte flere ganger til inntekt for ett eller annet i bygda. | Braaten skrev mye for revyer og harselerte over mange lokale forhold. Han ble valgt inn i herredsstyret i [[1919]] for [[Venstre]] som varamann, men ble snart fast medlem. Han var også medlem av innsamlingskomiteen for egen kirke på Kolbotn. Han var formann i bibliotekkomiteen og i ”omdøpelseskomiteen” for å se på steds- og stasjonsnavnene i Oppegård kommune. Han foreslo navnet Kolbotn som ble vedtatt. Hans kone Nanna var en habil fiolinist og de to opptrådte flere ganger til inntekt for ett eller annet i bygda. | ||
==Litteratur== | |||
Ballangrud, Erik: ''Oppegård leksikon'', 2004. | |||
[[Kategori:Oppegård kommune]] | [[Kategori:Oppegård kommune]] | ||
Sideversjonen fra 10. okt. 2009 kl. 19:57
Oskar Braaten (født 1881, død 1939). Forfatter av flere kjente romaner og skuespill. Bodde på Kolbotn i Oppegård kommune i årene 1914 til 1921. Bodde først til leie på Midtodden mens de ventet på at deres eget hus i Solbråtanveien skulle bli ferdig. Bøkene ”Bams”, ”Ulvehiet” og ”Mathilde” ble skrevet på Kolbotn samt ”Den store barnedåpen”, men da i novelleform.
Braaten skrev mye for revyer og harselerte over mange lokale forhold. Han ble valgt inn i herredsstyret i 1919 for Venstre som varamann, men ble snart fast medlem. Han var også medlem av innsamlingskomiteen for egen kirke på Kolbotn. Han var formann i bibliotekkomiteen og i ”omdøpelseskomiteen” for å se på steds- og stasjonsnavnene i Oppegård kommune. Han foreslo navnet Kolbotn som ble vedtatt. Hans kone Nanna var en habil fiolinist og de to opptrådte flere ganger til inntekt for ett eller annet i bygda.
Litteratur
Ballangrud, Erik: Oppegård leksikon, 2004.