Oslogjengen: Forskjell mellom sideversjoner

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
m (flytter rundt på bilder. Burde kanskje hatt et galleri.)
mIngen redigeringsforklaring
Linje 31: Linje 31:
* [[Birger Braathen Rasmussen|Birger Rasmussen]] (1920–2007)
* [[Birger Braathen Rasmussen|Birger Rasmussen]] (1920–2007)
* [[Tor Stenersen]] (1917–1944)
* [[Tor Stenersen]] (1917–1944)
* [[Gunnar Sønsteby]]
* [[Gunnar Sønsteby]] (1918–2012)
* [[Edvard Tallaksen]] (1918–1944)
* [[Edvard Tallaksen]] (1918–1944)



Sideversjonen fra 19. jul. 2012 kl. 14:57

Fil:Gunnar Sønsteby gravminne.jpg
Gunnar Sønstebys gravminne.
Gregers Grams gravminne.
Martin Olsens gravminne.
William Houlders gravminne.

Oslogjengen var Milorgs aksjonsgruppe i Oslo i 1944 og 1945. Den var sammensatt av personer fra flere forskjellige SOE-team under Gunnar Sønstebys ledelse.

Milorg var i de første krigsårene tilbakeholdne med sabotasjeaksjoner. Fra sommeren 1944 endret dette seg. Som en følge av tysk tilbakegang fra 1943 ønsket man å legge mer press på okkupasjonsstyrkene, og det var også en holdningsendring blant motstandsfolkene og i befolkningen ellers.

Gruppa ble samlet gjennom sprengningen av Arbeidskontoret i Oslo den 19. mai 1944, som ble utført av Sønsteby, Max Manus og Gregers Gram. Målet var å stoppe utskrivningen av nordmenn til arbeidstjeneste og på sikt til militærtjeneste. Gruppa knyttet seg tett opp mot Milorgs sentrale ledelse. Høsten 1944 brukte sjefen for SOEs norske seksjon, oberstløytnant J.S. Wilson, navnet «The Oslo Detachment» om gruppa; slik fikk den sitt navn. Det var tolv mann med i gruppa. Tre av disse, Gregers Gram, Tor Stenersen og Edvard Tallaksen, falt i 1944.

Mye av aktiviteten skjedde i tidsrommet mai til september 1944, men de var aktive inntil krigens slutt. Blant aksjonene er:

Da kongefamilien kom tilbake til Norge fikk Oslogjengen ansvaret for deres sikkerhet.

Medlemmene

Gregers Gram var den første falne i gruppa. Han ble drept den 13. november 1944 i forbindelse med en arrestasjon. Edvard Tallaksen ble skadet i den samme arrestasjonen, og døde den 29. november 1944. I desember 1944 døde Tor Stenersen under et fluktforsøk fra Akershus festning.

Litteratur