Oslogjengen: Forskjell mellom sideversjoner
(lenke til oppslagsord) |
m (+ navn og en kilde til) |
||
| Linje 3: | Linje 3: | ||
Milorg var i de første krigsårene tilbakeholdne med sabotasjeaksjoner. Fra sommeren 1944 endret dette seg. Som en følge av tysk tilbakegang fra [[1943]] ønsket man å legge mer press på okkupasjonsstyrkene, og det var også en holdningsendring blant motstandsfolkene og i befolkningen ellers. | Milorg var i de første krigsårene tilbakeholdne med sabotasjeaksjoner. Fra sommeren 1944 endret dette seg. Som en følge av tysk tilbakegang fra [[1943]] ønsket man å legge mer press på okkupasjonsstyrkene, og det var også en holdningsendring blant motstandsfolkene og i befolkningen ellers. | ||
Gruppa ble samlet gjennom [[sprengningen av Arbeidskontoret i Oslo]] den [[19. mai]] 1944, som ble utført av Sønsteby, [[Max Manus]] og [[Gregers Gram]]. Målet var å stoppe utskrivningen av nordmenn til arbeidstjeneste og på sikt til militærtjeneste. Gruppa knyttet seg tett opp mot Milorgs sentrale ledelse. Høsten 1944 brukte sjefen for SOEs norske seksjon, oberstløytnant J.S. Wilson, navnet «The Oslo Detachment» om gruppa; slik fikk den sitt navn. Det var | Gruppa ble samlet gjennom [[sprengningen av Arbeidskontoret i Oslo]] den [[19. mai]] 1944, som ble utført av Sønsteby, [[Max Manus]] og [[Gregers Gram]]. Målet var å stoppe utskrivningen av nordmenn til arbeidstjeneste og på sikt til militærtjeneste. Gruppa knyttet seg tett opp mot Milorgs sentrale ledelse. Høsten 1944 brukte sjefen for SOEs norske seksjon, oberstløytnant J.S. Wilson, navnet «The Oslo Detachment» om gruppa; slik fikk den sitt navn. Det var tolv mann med i gruppa. To av disse, Gregers Gram og [[Edvard Tallaksen]], falt.</onlyinclude> | ||
Mye av aktiviteten skjedde i tidsrommet mai til september 1944, men de var aktive inntil krigens slutt. Blant aksjonene er: | Mye av aktiviteten skjedde i tidsrommet mai til september 1944, men de var aktive inntil krigens slutt. Blant aksjonene er: | ||
| Linje 14: | Linje 14: | ||
Da kongefamilien kom tilbake til Norge fikk Oslogjengen ansvaret for deres sikkerhet. | Da kongefamilien kom tilbake til Norge fikk Oslogjengen ansvaret for deres sikkerhet. | ||
==Medlemmene== | |||
* [[Andreas Aubert]] | |||
* [[Viggo Axelsen]] | |||
* [[Gregers Gram]] (1917–1944) | |||
* [[Henrik Hop]] | |||
* [[William Houlder]] | |||
* [[Max Manus]] (1914–1996) | |||
* [[Martin Olsen (motstandsmann)|Martin Olsen]] (1920–1979) | |||
* [[Arthur Pevik]] (1915–1974) | |||
* [[Birger Rasmussen]] (1920–2007) | |||
* [[Tor Stenersen]] | |||
* [[Gunnar Sønsteby]] | |||
* [[Edvard Tallaksen]] (1918–1944) | |||
==Litteratur== | ==Litteratur== | ||
* [http://www.norgeslexi.com/krigslex/o/o2.html#oslogjengen «Oslogjengen»] i ''Norsk krigsleksikon'' | * [http://www.norgeslexi.com/krigslex/o/o2.html#oslogjengen «Oslogjengen»] i ''Norsk krigsleksikon'' | ||
* [http://no.wikipedia.org/wiki/Oslogjengen «Oslogjengen»] på no.wikipedia.org | |||
[[Kategori:Oslo kommune under andre verdenskrig]] | [[Kategori:Oslo kommune under andre verdenskrig]] | ||
[[Kategori:Milorg]] | [[Kategori:Milorg]] | ||
{{f1}} | {{f1}} | ||
Sideversjonen fra 16. des. 2008 kl. 19:09
Oslogjengen var Milorgs aksjonsgruppe i Oslo i 1944 og 1945. Den var sammensatt av personer fra flere forskjellige SOE-team under Gunnar Sønstebys ledelse.
Milorg var i de første krigsårene tilbakeholdne med sabotasjeaksjoner. Fra sommeren 1944 endret dette seg. Som en følge av tysk tilbakegang fra 1943 ønsket man å legge mer press på okkupasjonsstyrkene, og det var også en holdningsendring blant motstandsfolkene og i befolkningen ellers.
Gruppa ble samlet gjennom sprengningen av Arbeidskontoret i Oslo den 19. mai 1944, som ble utført av Sønsteby, Max Manus og Gregers Gram. Målet var å stoppe utskrivningen av nordmenn til arbeidstjeneste og på sikt til militærtjeneste. Gruppa knyttet seg tett opp mot Milorgs sentrale ledelse. Høsten 1944 brukte sjefen for SOEs norske seksjon, oberstløytnant J.S. Wilson, navnet «The Oslo Detachment» om gruppa; slik fikk den sitt navn. Det var tolv mann med i gruppa. To av disse, Gregers Gram og Edvard Tallaksen, falt.
Mye av aktiviteten skjedde i tidsrommet mai til september 1944, men de var aktive inntil krigens slutt. Blant aksjonene er:
- Sprengning av registreringsutstyr for Arbeidstjenesten 3. og 6. juni 1944
- Sprengning av flydeler i sporveishallen på Korsvold 13. august 1944
- Sprengning av Kongsberg Våpenfabrikk 17. september 1944
- Sprengning av NSBs administrasjonskontor på Jernbanetorget 14. mars 1945 (del av Operasjon Betongblanding)
- Sikret Politi- og Justisdepartementets arkiver 2. mai 1945
Da kongefamilien kom tilbake til Norge fikk Oslogjengen ansvaret for deres sikkerhet.
Medlemmene
- Andreas Aubert
- Viggo Axelsen
- Gregers Gram (1917–1944)
- Henrik Hop
- William Houlder
- Max Manus (1914–1996)
- Martin Olsen (1920–1979)
- Arthur Pevik (1915–1974)
- Birger Rasmussen (1920–2007)
- Tor Stenersen
- Gunnar Sønsteby
- Edvard Tallaksen (1918–1944)
Litteratur
- «Oslogjengen» i Norsk krigsleksikon
- «Oslogjengen» på no.wikipedia.org