Otte Mogensen Gyldenaar

Otte Mogensen Gyldenaar (død 1660) var lagmannOpplandene fra 1635 til 1660.

Embetskarriere

Tilsettingsbrevet «som fuldmægtige Lagmand» er datert København 14. juli 1635.[1] Han skulle ha samme rettigheter som «hans Formand, som samme Lagmands-Bestilling hertildags forestaaet haver». Christopher Urne fikk samme dag befaling om å gi Mogensen bestallingsbrev.[2]

Mogensen hadde tidligere vært fogd over Hedmarken og Østerdalen.

Kommissær

I 1648 ble Mogensen, lagmann Nils Hansen Hammer i Christiania og Hans Nilsen i Fredrikstad befalt å behandle en sak mellom bøndene og fogdene i Akershus len.[3]

I 1658 ble han og lagmann Wittiken Huus i Christiania oppnevnt som kommisjon for å behandle en sak mellom Ambrosius Rhodius og borgermesteren i Christiania.[4]

Familie

Det har vært diskusjon om hvem som var Otte Mogensens far. En teori er at han var sønn av Mogens Dyresen (Gyldenaar) i Trondheim som var sønn av Dyre Mogensen, fogd i Tønsberg og bonde på Store Re i Stange.[5] En annen teori er at han var sønn av Mogens Haagensen (ca. 1580–1630). Otte Mogensen skal ha vært gift med Karen Hak, f. ca. 1610, datter av Christopher Jensen og Marte Pedersdatter Gyldenaar. Otte Mogensen døde i 1660.

Barn:

a, Pernille Ottesdatter, f. 1635; g.m. Anders Hammer, f. 1626, d. 1695.
b. Anne Ottesdatter; g.m. Hans Hammer, jfr. Nils Hansen Hammer, lagmann i Oslo, som kan ha vært sønn av en Hans Hansen (Hammer).
c. Sofie Ottesdatter; g.m. Christopher Jensen.
d. Lisbet Ottesdatter; g.m. kaptein Georg Reichwein, sønn av oberst Georg Reichwein. Han giftet seg 2. gang med Catharina Lauritsdatter Sverdrup.[6]

Bosted

Mogensen ble i 1635 forlent HolNes i Hedmark og bodde der fra 1635. I 1638 bodde han på GileToten.[7]

Referanser

  1. Norske Rigs-Registranter, bd. VII, s. 91.
  2. Norske Rigs-Registranter, bd. VII, s. 92.
  3. Norske Rigs-Registranter, bd. IX, s. 164.
  4. Norske Rigs-Registranter, bd. XII, s. 156.
  5. S. H. Finne-Grønn: «Oplysninger om familier i Oslo og det gamle Christiania. 35. Gyldenaar og Eschildsønnerne. Et tillæg», i Norsk tidsskrift for genealogi, bd. III, Oslo (1926), s. 243f.
  6. Olai Ovenstad: Militærbiografier. Den norske hærs officerer fra 18. januar 1628 til 17. mai 1814, bd. II, Oslo 1950, s. 296.
  7. Langes embetskalender, i Riksarkivet. Opplysning fra et odelsmanntall.

Litteratur

  • (**) NHT = feil, IV , s. 49 (full referanse kommer).
  • S. H. Finne-Grønn: «Oplysninger om familier i Oslo og det gamle Christiania. 1. Lagmand Dyre Sevaldsens slegt og ætten Gyldenaar», i Norsk Tidsskrift for Genealogi, bd. II (1920), s. 265f.
  • Frederik Thaarup: Magazin for Danmarks og Norges topographiske, oekonomiske og statistiske Beskrivelse, bd. II, København 1803, s. 191.
  • S. H. Finne-Grønn: Elverum. En bygdebeskrivelse, bd. II, Christiania 1922, s. 365.
  • G. E. Christensen: «En Hedmarksgaard. Hol, Nes, Hedmark», i Bygd og Bonde. Tidsskrift for historie og folkeminner, 6. årg. (1924), s. 42.


  Otte Mogensen Gyldenaar er en del av prosjektet Fiat justitia! Lagmennene i Norge 1607–1797. Den er basert på materiale som ble innsamla da Hans Eyvind Næss skrev boka Fiat justitia! Lagmennene i Norge 1607–1797 (Riksarkivet 2014), og er lagt ut på Lokalhistoriewiki under lisensen cc-by-sa. Lokalhistoriewikis brukere kan fritt redigere og utvide artikkelen.
Flere artikler finnes i denne alfabetiske oversikten.