Hans Nilsen (d. 1697)

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk

Hans Nilsen (født omkr. 1630, død 1697 i Bergen) var lagmann i Fredrikstad fra 1686 til 1691, og amtmann i Bergenhus amt fra 1691 til sin død.

Embetskarriere

Hans Nilsen var viselagmann fra 1683.[1] Den 24. desember 1686 ble han tilsatt som lagmann i Fredrikstad etter Werner Nielsen (1625–1695) som sa fra seg embetet.[2] Han ble tilstått rang på linje med landsdommerne i Danmark.

Nilsen var justissekretær i Overhoffretten 1667–1686. Hans Nilsen fikk bestalling som assistensråd ved Overhoffretten den 29. oktober 1687 med plikt til å være til stede ved Overhoffrettens møter.[3] Han ble den 17. mars 1691 amtmann i Bergenhus amt med tittel av justisråd, et embete han innehadde til 1697.

Lagmann

Den 26. mars 1687 ble det gitt melding til Overhoffretten at en sak mellom Hans Nilsen og Torbjørn Brynildsen Åmodt og medinteressenter som var innstevnet for Overhoffretten, skulle behandles som en av de siste saker så Hans Nilsen kunne nå tilbake fra sin reise i København.[4]

Kommissær

I 1683 ble Hans Nilsen og en tidligere fogd i Solør og Østerdalen oppnevnt som kommissærer for å behandle skiftet etter rådmann Anders Pedersen i Christiania.[5]

Den 18. november 1684 ble Hansen og assessor i Overhoffretten Knut Frantzen oppnevnt som kommissærer i en sak mellom assessor Anders Simonsen og Christiania magistrat om innkvarteringspenger.[6]

Ved befaling til stattholderen 6. oktober 1688 ble Hans Nilsen fritatt for vervet som kommissær i boet etter president i Kristiania Laurits Jacobsen fordi han var oppnevnt som medlem av kommisjonen som skulle legge ut jordegods til rytter- og dragongårder sønnenfjells.[7] I 1695 felte Overhoffretten dom i en sak reist av Jens Matthias Rosenvinge på vegne av kongen, der Hans Nilsen og assistensråd Werner Nilsen ble kjent ansvarlige for skatt etter avdøde Laurits Jacobsen, og dømt for å ha skifta boet før kongen fikk innfridd sine krav.[8]

Økonomi

Da Hans Nilsen overtok embetet i 1686, fikk han de samme rettigheter som forgjengeren hadde hatt. Men under henvisning til de lave inntektene som lå til embetet fikk han beholde 300 rd. som var tilvist ham 28. september 1670 fra noen tiendeinntekter i Nordland.[9]

Den 26. mars 1687 fikk Hans Nilsen bevilling til å kreve at partene på forhånd betaler halvparten av dom- og skriverpenger. Brev og dokumenter som var innlevert til retten, skulle leveres tilbake til partene innen seks uker etter at lagtinget var avsluttet. Lagmannen ville ikke være ansvarlig for sakene etter tinget var ferdig.[10]

Familie

Hans Nielsen ble født ca. 1630 og døde i Bergen 1697. Faren, Niels Hansen, skal ha vært overkrigskommissær i Norge.

Hans Nielsen ble gift 30. august 1671 i Akershus slottskirke med Maren Nielsdatter Meng, datter av Niels Hansen Meng, født 1604 i Fredrikstad og død august 1676 i Fredrikshald og Johanne Christensdatter. Som følge av sitt giftermål med Johanne Christensdatter fikk Meng mange verdifulle eiendommer i Båhuslen, bl.a. Dyne gård ved Dynekilen. Her bodde han til 1640 da han bosatte seg i Halden. Meng ble en av Fredrikshalds største næringsdrivende og den rikeste mann i Fredrikshald. Han eide 72 gårdparter i Båhuslen, Smålenene og Follo. Han eide også den tradisjonsrike gården Eskeviken utenfor Halden og en rekke hus og tomter i byen. Meng var en energisk kjøpmann og ble en stor sagbrukseier og trelasthandler. Men hadde ytt kongen store tjenester både under Hannibalsfeiden og under krigen mot svenskene 1659–1660 og nøt stor tillit hos styresmaktene i København.

Barn:

a. Niels f. ca. 1672 Christiania, d. 1718 på Vinger i Hedmark.
b. Anna Catharina, f. ca. 1674 Bergen
c. Johanne Dorothea, f. ca. 1675 Bergen,
d. Antonette Augusta, f. ca. 1675 Bergen, d. 1749. Gift med generalveimester Ulrik Frederik Boyesen Schøyendal.
e. Mette Dorothea, f. ca. 1677 Bergen.
f. Anne Sophie, f. ca. 1678 Bergen, d. ca. 1724.
g. Nicoline Marie Nicolaja, f. ca. 1686 Bergen, d. 17.1. 1763 Bergen.

Maren Nielsdatter brukte en tid Rød under Borregård. Den ble senere ble bortbygslet til andre.[11]

Referanser

  1. ↑ Norske kongebrev, bd. III, sak 1683:5.
  2. ↑ Norske kongebrev, bd. IV, sak 1686:354,355.
  3. ↑ Norske kongebrev, bd. IV, sak 1687:337.
  4. ↑ Norske kongebrev, bd. IV, sak 1687:96.
  5. ↑ Norske kongebrev, bd. III, sak 1683:117.
  6. ↑ Norske kongebrev, bd. III, sak 1684:271.
  7. ↑ Norske kongebrev, bd. IV, sak 1688:308. Disse kommisjonsoppnevnelsene finnes ikke i Norske kongebrev.
  8. ↑ Overhoffrettsdomar, b. III, sak 1695:36.
  9. ↑ Norske kongebrev, bd. IV, sak 1686:354.
  10. ↑ Norske kongebrev, bd. IV, sak 1687:89.
  11. ↑ Norske kongebrev, bd. IV, sak 1688:355.

Litteratur


Fiat-justitia medium.jpg Hans Nilsen (d. 1697) er en del av prosjektet Fiat justitia! Lagmennene i Norge 1607–1797. Den er basert på materiale som ble innsamla da Hans Eyvind Næss skrev boka Fiat justitia! Lagmennene i Norge 1607–1797 (Riksarkivet 2014), og er lagt ut på Lokalhistoriewiki under lisensen cc-by-sa. Lokalhistoriewikis brukere kan fritt redigere og utvide artikkelen.
Flere artikler finnes i denne alfabetiske oversikten.
Hentet fra «https://lokalhistoriewiki.no/index.php?title=Hans_Nilsen_(d._1697)&oldid=1961866»