Overgevaldigerboligen (Trondheim): Forskjell mellom sideversjoner
Ingen redigeringsforklaring |
Ingen redigeringsforklaring |
||
Linje 3: | Linje 3: | ||
Bygningen ble oppført i 1835 som en del av Slaveriet, arkitekt [[Theodor Christian Broch (1796–1863)|Theodor Christian Broch]] (1796–1863). Den ble bygd i tømmer med pussa eksteriør, og hadde opprinnelig bare én etasje. Andre etasje ble bygd på en gang mellom 1842 og 1862. | Bygningen ble oppført i 1835 som en del av Slaveriet, arkitekt [[Theodor Christian Broch (1796–1863)|Theodor Christian Broch]] (1796–1863). Den ble bygd i tømmer med pussa eksteriør, og hadde opprinnelig bare én etasje. Andre etasje ble bygd på en gang mellom 1842 og 1862. | ||
I tillegg til marketenteriet, som ble nedlagt i 1860-åra, var det også salg av andre varer fra bygningen. Senere har bygningen vært administrasjonslokale for [[Kriminalasylet (Trondheim)|Kriminalasylet]], og i 1970-åra ble den brukt som frigangshjem for [[Trondheim kretsfengsel]]. | I tillegg til marketenteriet, som ble nedlagt i 1860-åra, var det også salg av andre varer fra bygningen. Senere har bygningen vært administrasjonslokale for [[Kriminalasylet (Trondheim)|Kriminalasylet]], og i 1970-åra ble den brukt som frigangshjem for [[Trondheim kretsfengsel]] med plass til 12 innsatte. | ||
Bygningen er per 2019 i statens eie, og er freda. | Bygningen er per 2019 i statens eie, og er freda. |
Sideversjonen fra 13. jan. 2023 kl. 18:09
Overgevaldigerboligen i Trondheim lå inntil skansevakten ytterst i Kongens gate 95. Bygget huset både slaveriets marketenteri og gevaldigerbolig. Gevaldigeren var sjef for det militære politivesenet.
Bygningen ble oppført i 1835 som en del av Slaveriet, arkitekt Theodor Christian Broch (1796–1863). Den ble bygd i tømmer med pussa eksteriør, og hadde opprinnelig bare én etasje. Andre etasje ble bygd på en gang mellom 1842 og 1862.
I tillegg til marketenteriet, som ble nedlagt i 1860-åra, var det også salg av andre varer fra bygningen. Senere har bygningen vært administrasjonslokale for Kriminalasylet, og i 1970-åra ble den brukt som frigangshjem for Trondheim kretsfengsel med plass til 12 innsatte.
Bygningen er per 2019 i statens eie, og er freda.
Kilder og litteratur
- Bratberg, Terje: Trondheim byleksikon. Utg. Kunnskapsforlaget. 1996. Digital versjon på Nettbiblioteket..