Overgevaldigerboligen (Trondheim): Forskjell mellom sideversjoner

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring
Linje 3: Linje 3:
Bygningen ble oppført i 1835 som en del av Slaveriet, arkitekt [[Theodor Christian Broch (1796–1863)|Theodor Christian Broch]] (1796–1863). Den ble bygd i tømmer med pussa eksteriør, og hadde opprinnelig bare én etasje. Andre etasje ble bygd på en gang mellom 1842 og 1862.
Bygningen ble oppført i 1835 som en del av Slaveriet, arkitekt [[Theodor Christian Broch (1796–1863)|Theodor Christian Broch]] (1796–1863). Den ble bygd i tømmer med pussa eksteriør, og hadde opprinnelig bare én etasje. Andre etasje ble bygd på en gang mellom 1842 og 1862.


I tillegg til marketenteriet, som ble nedlagt i 1860-åra, var det også salg av andre varer fra bygningen. Senere har bygningen vært administrasjonslokale for [[Kriminalasylet (Trondheim)|Kriminalasylet]], og i 1970-åra ble den brukt som frigangshjem for [[Trondheim kretsfengsel]].
I tillegg til marketenteriet, som ble nedlagt i 1860-åra, var det også salg av andre varer fra bygningen. Senere har bygningen vært administrasjonslokale for [[Kriminalasylet (Trondheim)|Kriminalasylet]], og i 1970-åra ble den brukt som frigangshjem for [[Trondheim kretsfengsel]] med plass til 12 innsatte.  


Bygningen er per 2019 i statens eie, og er freda.
Bygningen er per 2019 i statens eie, og er freda.

Sideversjonen fra 13. jan. 2023 kl. 18:09

Overgevaldigerboligen i Trondheim lå inntil skansevakten ytterst i Kongens gate 95. Bygget huset både slaveriets marketenteri og gevaldigerbolig. Gevaldigeren var sjef for det militære politivesenet.

Bygningen ble oppført i 1835 som en del av Slaveriet, arkitekt Theodor Christian Broch (1796–1863). Den ble bygd i tømmer med pussa eksteriør, og hadde opprinnelig bare én etasje. Andre etasje ble bygd på en gang mellom 1842 og 1862.

I tillegg til marketenteriet, som ble nedlagt i 1860-åra, var det også salg av andre varer fra bygningen. Senere har bygningen vært administrasjonslokale for Kriminalasylet, og i 1970-åra ble den brukt som frigangshjem for Trondheim kretsfengsel med plass til 12 innsatte.

Bygningen er per 2019 i statens eie, og er freda.

Kilder og litteratur