Overgevaldigerboligen (Trondheim): Forskjell mellom sideversjoner
(Ny side: Inntil skansevakten ytterst i Kongens gate lå et bygg som huset slaveriets kantine og gevaldigerbolig. Gevaldigeren kan sammenlignes med dagens militærpoliti.) |
m (Teksterstatting – «[[kategori:» til «[[Kategori:») |
||
| (11 mellomliggende versjoner av 4 brukere er ikke vist) | |||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
'''[[Overgevaldigerboligen (Trondheim)|Overgevaldigerboligen]]''' i [[Trondheim]] lå inntil skansevakten ytterst i [[Kongens gate]] 95. Bygget huset både [[Slaveriet i Trondheim|slaveriets]] [[marketenteri]] og gevaldigerbolig. [[Gevaldiger]]en var sjef for det militære politivesenet. | |||
Bygningen ble oppført i 1835 som en del av Slaveriet, arkitekt [[Theodor Christian Broch (1796–1863)|Theodor Christian Broch]] (1796–1863). Den ble bygd i tømmer med pussa eksteriør, og hadde opprinnelig bare én etasje. Andre etasje ble bygd på en gang mellom 1842 og 1862. | |||
I tillegg til marketenteriet, som ble nedlagt i 1860-åra, var det også salg av andre varer fra bygningen. Senere har bygningen vært administrasjonslokale for [[Kriminalasylet (Trondheim)|Kriminalasylet]], og i 1970-åra ble den brukt som frigangshjem for [[Trondheim kretsfengsel]] med plass til 12 innsatte. | |||
Bygningen er per 2019 i statens eie, og er freda. | |||
==Kilder og litteratur== | |||
* {{Trondheim byleksikon 1996}}. | |||
[[Kategori:Boliger]] | |||
[[Kategori:Freda bygninger]] | |||
[[Kategori:Trondheim kommune]] | |||
{{bm}} | |||
Nåværende revisjon fra 18. nov. 2023 kl. 22:01
Overgevaldigerboligen i Trondheim lå inntil skansevakten ytterst i Kongens gate 95. Bygget huset både slaveriets marketenteri og gevaldigerbolig. Gevaldigeren var sjef for det militære politivesenet.
Bygningen ble oppført i 1835 som en del av Slaveriet, arkitekt Theodor Christian Broch (1796–1863). Den ble bygd i tømmer med pussa eksteriør, og hadde opprinnelig bare én etasje. Andre etasje ble bygd på en gang mellom 1842 og 1862.
I tillegg til marketenteriet, som ble nedlagt i 1860-åra, var det også salg av andre varer fra bygningen. Senere har bygningen vært administrasjonslokale for Kriminalasylet, og i 1970-åra ble den brukt som frigangshjem for Trondheim kretsfengsel med plass til 12 innsatte.
Bygningen er per 2019 i statens eie, og er freda.
Kilder og litteratur
- Bratberg, Terje: Trondheim byleksikon. Utg. Kunnskapsforlaget. 1996. Digital versjon på Nettbiblioteket..