Paal Frisvold

Paal Frisvold, født 22. januar 1908 i Harstad, død 16. mars 1997, oberst fra 1954, generalløytnant fra 1958, sjef for Hæren 1961-1966. Sønn av Valdis Kaarbø Frisvold og oberst Erland Frisvold, Harstad. Han var gift med Kirsten Semb, Levanger (f. 7. oktober 1910) og de fikk en datter, Kirsten Frisvold.

Frisvold kom fra en velstående familie, og som skoleflink elev tok han middelsskoleeksamen i Harstad i 1925. Allerede som 18-åring (i 1926) avtjente han verneplikten som soldat ved Troms Infanteriregiment nr. 16, hvoretter foreldrene bekostet videre skolegang på Oslo Katedralskole, hvor han fikk sin examen artium i 1928. Denne Oslo-reisen foretok han sammen med sine søskenbarn Karl Andreas (Kalle) Høvde (f. 4. desember 1905) og hans bror Svein Høvde (f. 13. november 1908). De to brødrene var sønner av Leikny Kaarbø og sorenskriver Karl Andreas Hanssen. Svein Høvde ble politimester i Inntrødelag i 1946 – en stilling han hadde i 24 år før han i 1970 ble politimester i Gudbrandsdalen.

Frisvold avla offiserseksamen (Krigsskolens øverste avdeling) i 1932. Han var høsten 1940 blant de sentrale personene i «Organisasjonen» (også kalt R-gruppen), som regnes som den første organiserte ledelsen av den militære motstandskampen i Norge (Milorg). Organisasjonen kom i stand ved at fire personer kom sammen hjemme hos oberstløytnant Ole Berg i januar 1941. De tre andre var major Olaf Helset, kaptein John Rognes og løytnant Paal Frisvold. Berg ble leder av den hemmelige organisasjonen. Hans arbeid foregikk «under jorden», mens Paal Frisvold ble daglig leder og Olaf Helset skulle reise landet rundt for å verve nye medlemmer. Som kjent hadde Milog en hemmelig hær på 40.000 mann ved krigens slutt. Både Berg, Helset og Frisvold skulle senere bli sjefer for Hæren.

Som sjef for Krigsskolen 1946-1949 fikk Frisvold en viktig oppgave i å gjenoppbygge og reformere utdanningen til et offiserskorps som nå både skulle utvides sterkt, og som også skulle endres kvalitativt for å tilpasses en ny tids krav. Blant annet ble det under hans ledelse innført psykometriske teknikker i rekrutteringen til offiserskorpset, og psykologi og pedagogikk fikk en mye større plass i undervisningen enn det hadde før krigen.

Frisvold ble gravlagt på Vestre gravlund i Oslo.

Yrkeskarriere

• Stabssjef ved de norske polititropper i Sverige 1945
• Sjef for Krigsskolen 1946
• Militærattaché i Stockholm 1949
• Avdelingssjef ved Hærens stab 1952
• Sjef for Skyte- og vinterskolen for Infanteriet 1954
• Sjef for stående brigade Sør-Norge 1954
• Sjef for operasjonsstaben i Hærens stab 1956
• Sjef for Hærens stab 1958
• Sjef for Hæren 1961–1966
• Sjef for den norske militærmisjon i Washington 1966–1968
• Direktør for Industrivernet 1968–1977.

Kilder

• Hosar, Hans P.: Kunnskap, dannelse og krigens krav. Krigsskolen 1750-2000, Elanders forlag/Krigsskolen, Oslo, 2000.
• Moland, Arnfinn: Mal:NK-artikkel
• Norske gravminner.
• Store Norske Leksikon
• Informasjon fra datteren Kirsten Frisvold.
• Frisvold, Paal: Litt av det jeg var med på i de fem krigsårene. Boka er utgitt av Aftenposten 1984.