Pasvikdalen: Forskjell mellom sideversjoner
(kategori) |
Ingen redigeringsforklaring |
||
| Linje 2: | Linje 2: | ||
'''[[Pasvikdalen]]''' er et dalføre i [[Sør-Varanger kommune]]. Gjennom Pasvik renner [[Pasvikelva]], som mer enn 100 km danner [[riksgrensen|riksgrense]] mellom [[Norge]] og [[Russland]]. | '''[[Pasvikdalen]]''' er et dalføre i [[Sør-Varanger kommune]]. Gjennom Pasvik renner [[Pasvikelva]], som mer enn 100 km danner [[riksgrensen|riksgrense]] mellom [[Norge]] og [[Russland]]. | ||
Store deler av dalen består av furuskog, hvorav 450 km² er produktiv skog. Det ble drevet med [[tømmerfløting]] på elva i [[mellomkrigstiden]] og skogen eies av staten, som hadde sagbruk i [[Elvenes]] fra 1920. Pasvik-Timber hadde sagbruk på Jakobsnes ved utløpet av Pasvikelva, og | Store deler av dalen består av furuskog, hvorav 450 km² er produktiv skog. Det ble drevet med [[tømmerfløting]] på elva i [[mellomkrigstiden]], og skogen eies av staten, som hadde sagbruk i [[Elvenes]] fra 1920. Pasvik-Timber hadde sagbruk på Jakobsnes ved utløpet av Pasvikelva, og sysselsatte på det meste 250 mann. Dette ble bombet under [[Felttoget i Norge 1940|det tyske felttoget i 1940]], og gjenreist i [[Kirkenes]] etter [[andre verdenskrig]]. | ||
Øverst i dalen ligger [[Treriksrøysa (Sør-Varanger)|treriksrøysa]] mellom Norge, [[Finland]] og Russland. | Øverst i dalen ligger [[Treriksrøysa (Sør-Varanger)|treriksrøysa]] mellom Norge, [[Finland]] og Russland. | ||
Sideversjonen fra 29. mai 2019 kl. 06:50
Pasvikdalen er et dalføre i Sør-Varanger kommune. Gjennom Pasvik renner Pasvikelva, som mer enn 100 km danner riksgrense mellom Norge og Russland.
Store deler av dalen består av furuskog, hvorav 450 km² er produktiv skog. Det ble drevet med tømmerfløting på elva i mellomkrigstiden, og skogen eies av staten, som hadde sagbruk i Elvenes fra 1920. Pasvik-Timber hadde sagbruk på Jakobsnes ved utløpet av Pasvikelva, og sysselsatte på det meste 250 mann. Dette ble bombet under det tyske felttoget i 1940, og gjenreist i Kirkenes etter andre verdenskrig.
Øverst i dalen ligger treriksrøysa mellom Norge, Finland og Russland.
Befolkningen i Pasvik var opprinnelig østsamer, skoltesamer, men fra midten av 1800-tallet kom det også bosetning fra nordmenn. Særlig i 1920-årene foregikk det en aktiv bureisingspolitikk og utbygging av jordbruket. Det bor 750 innbyggere i den norske delen av Pasvik (2001).
Store deler av Øvre Pasvik er vernet våtmarksområde med navn Øvre Pasvik nasjonalpark fra 1970.