Peder Paulsen Balke: Forskjell mellom sideversjoner
(bilde fra Riksantikvaren) |
m (Robot: Endrer mal: Thumb høyre) |
||
| (15 mellomliggende versjoner av 7 brukere er ikke vist) | |||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
{{ | <onlyinclude>{{Thumb|Balke Østre, Oppland - Riksantikvaren-T137 01 0065.jpg|Hovedbygningen på Kirke-Balke, som ligger like ved Balke kirkegard. Bygningen, som er freda, ble satt opp av Peder Paulsen Balke rundt 1810.|[[Anders Bugge]] (1921)}} | ||
'''[[Peder Paulsen Balke]]''' (født 4. mai 1779 i den nåværende [[Østre Toten kommune]], død 6. september 1840 samme sted) var gardbruker, [[underoffiser]] og [[eidsvollsmann]]. Under [[grunnlovsforhandlingene]] tilhørte | '''[[Peder Paulsen Balke]]''' (født 4. mai 1779 i den nåværende [[Østre Toten kommune]], død 6. september 1840 samme sted) var gardbruker, [[underoffiser]] og [[eidsvollsmann]]. Under [[grunnlovsforhandlingene]] tilhørte bonden på [[Øster-Balke (Østre Toten gnr. 59)|Kirke-Balke]] [[Selvstendighetspartiet]]. Han var del av ei innflytelsesrik slekt på [[Toten]], som inkluderte svogeren og søskenbarnet [[Niels Dyhren]] (eidsvollsmann) og nevøen [[Ole Larsen Hammerstad]] (stortingsmann). </onlyinclude> | ||
== Bakgrunn == | == Bakgrunn == | ||
Han var sønn av gardbruker Paul Pedersen Balke og Berte Larsdatter f. Kobberstad. Familien eide garden Kirke-Balke, en | <onlyinclude>Han var sønn av gardbruker Paul Pedersen Balke og Berte Larsdatter f. [[Kobberstad (Østre Toten)|Kobberstad]]. Familien eide garden Kirke-Balke, en mellomstor eiendom som lå i tun med [[Balke kirke]]. Den yngre broren [[Lars Paulsen Hammerstad|Lars Paulsen]], far til stortingsmann Ole L. Hammerstad, ble gift til [[Hammastad (Østre Toten gnr. 15)|Hammastad]] i [[Totenvika]]. Søstera Marte Paulsdatter gifta seg med Niels Dyhren, på nabogarden [[Dyrin]]. | ||
Peder P. Balke fant sjøl ektefelle i det nærmeste nabolaget, nemlig Mari Andersdatter Balke, datter av Anders og Pernille i Oppistuggun Balke. Peder Balke tok over farsgarden Kirke-Balke i 1813, og da var det 4 hester, 13 kuer og 12 sauer der. | Peder P. Balke fant sjøl ektefelle i det nærmeste nabolaget, nemlig Mari Andersdatter Balke, datter av Anders og Pernille i Oppistuggun Balke. Peder Balke tok over farsgarden Kirke-Balke i 1813, og da var det 4 hester, 13 kuer og 12 sauer der.</onlyinclude> | ||
Peder Paulsen bygde tidlig i brukertida flere nye hus på Kirke-Balke, og noen av disse står fortsatt. Den rappede hovedbygningen er restaurert, sist av nåværende eier Ida Helene Braastad Balke, som er etterkommer av Peder P. Balke. | Peder Paulsen bygde tidlig i brukertida si flere nye hus på Kirke-Balke, og noen av disse står fortsatt. Den rappede hovedbygningen er restaurert, sist av nåværende eier Ida Helene Braastad Balke, som er etterkommer av Peder P. Balke. | ||
== Underoffiser == | == Underoffiser == | ||
{{ | {{Thumb|Balke kirke Østre Toten 2012.jpg|Balke kirke i Østre Toten. Til høgre ser vi stabburet på Kirke-Balke. Husa på garden ligger i tun med kirka.|[[Stig Rune Pedersen]] (2012)}} | ||
Fra 1801 var Balke dragon i [[Søndenfjeldske dragonregiment]], og i 1808 ble han korporal og utstasjonert på [[Kongsberg]]. Under felttoget i 1814 ble han kommandert til [[Aurskog]], og før han reiste, satte han opp testamente. | Fra 1801 var Balke [[dragon]] i [[Søndenfjeldske dragonregiment]], og i 1808 ble han [[korporal]] og utstasjonert på [[Kongsberg]]. Under felttoget i 1814 ble han kommandert til [[Aurskog]], og før han reiste, satte han opp testamente. | ||
Balke skal ha vært en dyktig underoffiser, som under 1814-felttoget tok til motmæle mot sin overordnede, en ung løytnant som ville sale av hestene under ei pause. Løytnanten hørte på Balke, og dermed unngikk de sannsynligvis å bli tatt til fange av svenskene. | Balke skal ha vært en dyktig [[underoffiser]], som under 1814-felttoget tok til motmæle mot sin overordnede, en ung [[løytnant]] som ville sale av hestene under ei pause. Løytnanten hørte på Balke, og dermed unngikk de sannsynligvis å bli tatt til fange av svenskene. | ||
== Eidsvoll == | == Eidsvoll == | ||
| Linje 24: | Linje 24: | ||
Høsten 1814 ble Balke valgt til suppleant til det overordentlige stortinget, men trengte ikke møte. Heller ikke seinere ser han ut til å ha vært politisk aktiv. | Høsten 1814 ble Balke valgt til suppleant til det overordentlige stortinget, men trengte ikke møte. Heller ikke seinere ser han ut til å ha vært politisk aktiv. | ||
Han døde 6. september 1840, etter å ha vært på [[Minnesund|Minne]] for å studere bygginga av [[«Jernbarden»]], det første dampskipet på [[Mjøsa]]. Peder Paulsen Balke ble gravlagt på [[Balke kirkegard]], få meter fra garden han bodde på mesteparten av livet. | Han døde 6. september 1840, etter å ha vært på [[Minnesund|Minne]] for å studere bygginga av [[«Jernbarden»]], det første dampskipet på [[Mjøsa]]. | ||
Peder Paulsen Balke ble gravlagt på [[Balke kirkegard]], få meter fra garden han bodde på mesteparten av livet. | |||
== Kilder og litteratur == | == Kilder og litteratur == | ||
{{Thumb| Peder Paulsen Balke gravminne.jpg|Peder Paulsen Balke er gravlagt i familiegrav på [[Balke kirkegård]].|Stig Rune Pedersen (2014)}} | |||
*Balke, Nils: «Bygningen på Kirke-Balke», i årboka ''[[Totn|Totn 1981]]'', s. 133-138. | *Balke, Nils: «Bygningen på Kirke-Balke», i årboka ''[[Totn|Totn 1981]]'', s. 133-138. | ||
*[http:// | *[http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2006120500016#61 Lindstøl, Tallak: ''Stortinget og Statsraadet, B. 1 D. 1 : Biografier A-K.'', Kristiania 1914.] | ||
*[http://no.wikipedia.org/wiki/Peder_Paulsen_Balke «Peder Paulsen Balke» på Eidsvoll 1814] | *[http://no.wikipedia.org/wiki/Peder_Paulsen_Balke «Peder Paulsen Balke» på Eidsvoll 1814] | ||
*{{folketelling | *{{folketelling|pf01058260001840|Peder Poulsen|1801|Toten prestegjeld}} | ||
*Pryser, Tore: ''1814 i Oppland - Bønder, øvrighet og soldater'', Oslo 2013, s. 118-119. | *Pryser, Tore: ''1814 i Oppland - Bønder, øvrighet og soldater'', Oslo 2013, s. 118-119. | ||
==Eksterne lenker== | |||
* {{hbr1-1|pf01058260001840|Peder Poulsen}}. | |||
{{DEFAULTSORT:Balke, Peder}} | |||
[[Kategori:Personer]] | [[Kategori:Personer]] | ||
| Linje 43: | Linje 49: | ||
[[Kategori:Fødsler i 1779]] | [[Kategori:Fødsler i 1779]] | ||
[[Kategori:Dødsfall i 1840]] | [[Kategori:Dødsfall i 1840]] | ||
{{F2}} | |||
{{bm}} | |||
Nåværende revisjon fra 4. mar. 2024 kl. 15:32
Peder Paulsen Balke (født 4. mai 1779 i den nåværende Østre Toten kommune, død 6. september 1840 samme sted) var gardbruker, underoffiser og eidsvollsmann. Under grunnlovsforhandlingene tilhørte bonden på Kirke-Balke Selvstendighetspartiet. Han var del av ei innflytelsesrik slekt på Toten, som inkluderte svogeren og søskenbarnet Niels Dyhren (eidsvollsmann) og nevøen Ole Larsen Hammerstad (stortingsmann).
Bakgrunn
Han var sønn av gardbruker Paul Pedersen Balke og Berte Larsdatter f. Kobberstad. Familien eide garden Kirke-Balke, en mellomstor eiendom som lå i tun med Balke kirke. Den yngre broren Lars Paulsen, far til stortingsmann Ole L. Hammerstad, ble gift til Hammastad i Totenvika. Søstera Marte Paulsdatter gifta seg med Niels Dyhren, på nabogarden Dyrin.
Peder P. Balke fant sjøl ektefelle i det nærmeste nabolaget, nemlig Mari Andersdatter Balke, datter av Anders og Pernille i Oppistuggun Balke. Peder Balke tok over farsgarden Kirke-Balke i 1813, og da var det 4 hester, 13 kuer og 12 sauer der.
Peder Paulsen bygde tidlig i brukertida si flere nye hus på Kirke-Balke, og noen av disse står fortsatt. Den rappede hovedbygningen er restaurert, sist av nåværende eier Ida Helene Braastad Balke, som er etterkommer av Peder P. Balke.
Underoffiser
Fra 1801 var Balke dragon i Søndenfjeldske dragonregiment, og i 1808 ble han korporal og utstasjonert på Kongsberg. Under felttoget i 1814 ble han kommandert til Aurskog, og før han reiste, satte han opp testamente.
Balke skal ha vært en dyktig underoffiser, som under 1814-felttoget tok til motmæle mot sin overordnede, en ung løytnant som ville sale av hestene under ei pause. Løytnanten hørte på Balke, og dermed unngikk de sannsynligvis å bli tatt til fange av svenskene.
Eidsvoll
Under grunnlovsforhandlingene representerte Balke det Søndenfjeldske dragonregiment. På Eidsvoll møtte også Niels Dyhren, som var Peder P. Balkes nabo, svoger og søskenbarn. Som Dyhren sluttet Balke seg til Selvstendighetspartiet, men deltok ikke aktivt i debattene.
Ifølge historikeren Tore Pryser skal Balke imidlertid ha drevet «lobbyvirksomhet» utafor. Han ba om audiens hos Christian Frederik fordi han ville fortelle om den uroa som soldater fra det Nordenfjeldske skapte på Toten, der de var innkvartert på gardene, fire-fem på hver gard. Christian Frederik skal deretter ha tatt affære og beordra flytting av soldatene.
Høsten 1814 ble Balke valgt til suppleant til det overordentlige stortinget, men trengte ikke møte. Heller ikke seinere ser han ut til å ha vært politisk aktiv.
Han døde 6. september 1840, etter å ha vært på Minne for å studere bygginga av «Jernbarden», det første dampskipet på Mjøsa.
Peder Paulsen Balke ble gravlagt på Balke kirkegard, få meter fra garden han bodde på mesteparten av livet.
Kilder og litteratur
- Balke, Nils: «Bygningen på Kirke-Balke», i årboka Totn 1981, s. 133-138.
- Lindstøl, Tallak: Stortinget og Statsraadet, B. 1 D. 1 : Biografier A-K., Kristiania 1914.
- «Peder Paulsen Balke» på Eidsvoll 1814
- Peder Poulsen i folketelling 1801 for Toten prestegjeld fra Digitalarkivet
- Pryser, Tore: 1814 i Oppland - Bønder, øvrighet og soldater, Oslo 2013, s. 118-119.