Per Kleppe

Per Andreas Hildhe Kleppe (født 13. april 1923 i Kristiania, død 10. mars 2021) var samfunnsøkonom og politiker (Arbeiderpartiet|Ap). Han var statsråd i samtlige arbeiderpartiregjeringer i 1970-årene, hvorav finansminister i nesten seks år, før han ble generalsekretær i EFTA.

Familie

Per Kleppe var sønn av advokat Knut Sigurd Kleppe (1897–1980) og Nathalie Mathilde Andersen (1896–1973), og ble gift i 1951 med redaktør Margaretha Eva Malmros f. Ström (1917–1997).

Liv og virke

Per Kleppe var født i Kristiania, men familien flyttet til Bergen da han var seks år gammel. Tross sin borgelige bakgrunn orienterte han seg som ung mot arbeiderbevegelsen, og 14 år gammel meldte han seg inn i AUF. 

Kleppe tok examen artium i 1941. Etter krigen begynte han på sosialøkonomstudiet (senere betegnet samfunnsøkonomi), men hadde på samme tid en rekke politiske verv og stillinger, og tok derfor ikke cand. oecon.-eksamen før i 1956. Han var blant annet medlem av AUFs sentralstyre og han var et års tid også formann i Sosialistisk Studentlag. 1952–1957 var han sekretær i henholdsvis Finansdepartementet, Statistisk sentralbyrå og Forskningsrådenes fellesutvalg. Samtidig var han Oslo Arbeiderpartis ungdomskandidat og vararepresentant til Stortinget 1953–1957. 

Fra 1957 til 1962 var Kleppe statssekretær i Finansdepartementet, før han var sjef for økonomiavdelingen i EFTA i Geneve 1963–1967. Fra 1967  til han ble handelsminister 1971 var han leder for  Arbeiderbevegelsens utredningskontor med ansvar for å trekke opp retningslinjene for Arbeiderpartiets økonomiske politikk. Han var også  varamedlem av Arbeiderpartiets sentralstyre 1969–1981.

Kleppe var handels- og skipsfartsminister i Trygve Brattelis første regjering 1971–1972, og var  senere  finansminister i Trygve Brattelis andre regjering og Odvar Nordlis regjering 1973–1979. Fra januar 1980 til oktober 1981 var han planleggingsm-inister (statsråd for samordnet langtidsplanlegging). Som finansminister førte Kleppe en såkalt keynesiansk motkonjunkturpolitikk for å Redusere inflasjon og arbeidsløshet. Hans navn er også forbundet med uttrykket  «Kleppe-pakke», som blant annet innebar at arbeidstakerne aksepterte lavere nominelle lønnstillegg mot at staten ga skattelette og garanterte at prisstigningen ikke ville bli for stor.

Etter stortingsvalget i 1981 forlot Kleppe politikken, og ble generalsekretær i EFTA i Geneve, en stilling han hadde til 1988. Etter det var han tilknyttet Forskningsstiftelsen Fafo, hvor han blant annet utarbeidet flere rapporter. Han satt også i en rekke utvalg.

Kleppe ble utnevnt til kommandør med stjerne av St. Olavs Orden]] i 1989.

Ettermæle

I et minneord over Per Kleppe i Bergens Tidende 16. mars 2021, skrevet av Olav Garvik, ble han beskrevet slik (utdrag):

Per Kleppe var av den sjeldne type politikere som aldri prøvde å bli populær. I perioder ble navnet til og med brukt som skjellsord. Som finansminister går han likevel inn i historien som en av de mest betydelige. ...Som person var han ikke akkurat av den sprudlende typen, snarere reservert – ja, kanskje noe sjenert. Med partifeller snakket han sjelden om annet enn politikk.Men han kunne glimte med underfundig humor.

Per Kleppe er gravlagt i familiegrav på Ris kirkegård i Oslo.

Kilder

• Norderval, Ingunn: Per Kleppe i Norsk biografisk leksikon på snl.no. Hentet 2. mai 2022 fra https://nbl.snl.no/Per_Kleppe
• Studentene fra 1941. Utg. Bokkomiteen for studentene fra 1941, (T. Juul Møller). no#. 1966. Digital versjon på Nettbiblioteket.
• Artikkel: «Per Kleppe er død». Fagbladet 12. mars 2021
• «Den stødige klippen i Ap.» Minneord. Bergens Tidende 2021.03.16. . Digital versjon på Nettbiblioteket.