Per Urdahl: Forskjell mellom sideversjoner
m (→Kjelder og litteratur: kat) |
m (Robot: Endrer mal: Bokhylla) |
||
(11 mellomliggende versjoner av 5 brukere er ikke vist) | |||
Linje 1: | Linje 1: | ||
'''[[Per Urdahl]]''' (fødd 14. april 1854 i [[Luster]], død 2. desember 1935) var lærar, ordførar og gardbrukar i [[Luster]] i [[Sogn og Fjordane]]. Han var eldste son av [[Hans Urdahl]] (1824-1878) og Ingeborg Johannesdotter (1828-1912) og voks opp på [[Leri (Dale)|Leri]] (Lerum) i Luster. | [[Fil:Per Urdahl.jpg|Per Urdahl|thumb]]'''[[Per Urdahl]]''' (fødd 14. april 1854 i [[Luster]], død 2. desember 1935) var lærar, ordførar og gardbrukar i [[Luster]] i [[Sogn og Fjordane]]. Han var eldste son av [[Hans Olson Urdahl]] (1824-1878) og Ingeborg Johannesdotter (1828-1912) og voks opp på [[Leri (Dale)|Leri]] (Lerum) i Luster. Farfaren var lensmann [[Ole Hansson Urdahl]]. | ||
==Lærar og politikar== | ==Lærar og politikar== | ||
Per Urdahl vart lærar ved skulen på [[Sørheim]] i Luster som 24-åring i 1878 og hadde lærarposten like til 1922 (sjå [[lærarar i Dale sokn (Luster)|lærarar i Dale sokn]]). Det er ikkje nemnt i omtalene at han hadde lærarutdanning. | Per Urdahl vart lærar ved skulen på [[Sørheim]] i Luster som 24-åring i 1878 og hadde lærarposten like til 1922 (sjå [[lærarar i Dale sokn (Luster)|lærarar i Dale sokn]]). Det er ikkje nemnt i omtalene at han hadde lærarutdanning. | ||
Urdahl kom tidleg med både i skulestyret og kommunestyret, og 1907-1910 var han [[Ordførarar i Luster|ordførar i Luster]]. Han var òg ordførar for [[Luster sparebank]] i ei årrekkje. | Urdahl kom tidleg med både i skulestyret og kommunestyret, og 1907-1910 var han [[Ordførarar i Luster kommune|ordførar i Luster]]. Han var òg ordførar for [[Luster sparebank]] i ei årrekkje. | ||
==Målmann== | ==Målmann== | ||
Som ung lærar var han i 1880 sentral i tilskipinga av [[Lærarmøtet i Sogn 1880|prostilærarmøtet i Skjolden]]. Det var Urdahl som skal ha fått [[Olav Sande]] til å halde føredrag om målsaka. Urdahl argumenterte sjølv for målsaka på møtet, som gjerne vert framstilt som eit gjennombrot for målsaka i Sogn. Kollegaen [[Sigurd Fjøsne]] har fortalt at Urdahl vart etter å ha møtt [[Ivar Mortensson]] på dampbåten - det må ha vore noko før 1880. | Som ung lærar var han i 1880 sentral i tilskipinga av [[Lærarmøtet i Sogn 1880|prostilærarmøtet i Skjolden]]. Det var Urdahl som skal ha fått [[Olav Sande]] til å halde føredrag om målsaka. Urdahl argumenterte sjølv for målsaka på møtet, som gjerne vert framstilt som eit gjennombrot for målsaka i Sogn. Kollegaen [[Sigurd Fjøsne]] har fortalt at Urdahl vart etter å ha møtt [[Ivar Mortensson]] på dampbåten - det må ha vore noko før 1880. | ||
I Luster var Urdahl jamaldring med målmennene [[Thomas Kilen]] og [[Hans Vigdal]], og han vert nemnd som den som fyrst byrja å arbeide for målsaka i heimbygda. Seinhausten 1891 var han den fyrste som tok opp målsaka i skulestyret i Luster. Han gjorde framlegg om ABC og fyrste lesebok på nynorsk, og at det skulle vere valfritt i andre lærebøker og skriftleg opplæring. Vedtaket vart etter mykje strid at «Læring i Landsmaal maa kun ske sparsomt». | I Luster var Urdahl jamaldring med målmennene [[Thomas Kilen]] og [[Hans Vigdal]], og han vert nemnd som den som fyrst byrja å arbeide for målsaka i heimbygda. I 1882 deltok han på [[Lærarkurset i Sogndal 1882|lærarkurset i landsmål i Sogndal]] og i [[Lærarkurset i Sogndal 1885|1885 på eit nytt kurs]]. Seinhausten 1891 var han den fyrste som tok opp målsaka i skulestyret i Luster. Han gjorde framlegg om ABC og fyrste lesebok på nynorsk, og at det skulle vere valfritt i andre lærebøker og skriftleg opplæring. Vedtaket vart etter mykje strid at «Læring i Landsmaal maa kun ske sparsomt». | ||
Urdahl er òg nemnd som den fyrste som vart referert på nynorsk i amtstinget i Nordre Bergenhus. | Urdahl er òg nemnd som den fyrste som vart referert på nynorsk i amtstinget i Nordre Bergenhus. | ||
==Gardsdrift og familie== | ==Gardsdrift og familie== | ||
Linje 20: | Linje 20: | ||
==Kjelder og litteratur== | ==Kjelder og litteratur== | ||
* | * {{hbr1-1|pf01036725000260|Per Urdahl}}. | ||
* | *{{folketelling|pf01038261001780|Peder Hansen Urdahl|1865|Luster prestegjeld|nn}}. | ||
* | *{{folketelling|pf01037351001947|Per Urdahl Hanson Leri|1900|Luster herred|nn}}. | ||
*{{folketelling|pf01036725000260|Per Urdahl|1910|Luster herred|nn}}. | |||
*''Firda'', 12.12.1891 (om målstrid i skulestyret) | *''Firda'', 12.12.1891 (om målstrid i skulestyret) | ||
*Lothe, Anders A. (1950). Målreisingssoga i Sogn og Fjordane. Florø: Firda lærarlag m.fl., s. 529-531 | *Lothe, Anders A. (1950). Målreisingssoga i Sogn og Fjordane. Florø: Firda lærarlag m.fl., s. 529-531. {{Nb.no|NBN:no-nb_digibok_2011050405016|nn}}. | ||
*Øyane, Lars E. (1987). Dale 2 og Nes sokn. Gards- og ættesoge for Luster kommune. (Bd. 3). Gaupne: Luster kommune, s. 313. | *Øyane, Lars E. (1987). Dale 2 og Nes sokn. Gards- og ættesoge for Luster kommune. (Bd. 3). Gaupne: Luster kommune, s. 313. | ||
{{DEFAULTSORT:Urdahl, Per}} | {{DEFAULTSORT:Urdahl, Per}} | ||
[[Kategori:Personer | [[Kategori:Personer]] | ||
[[Kategori:Ordførere | [[Kategori:Luster kommune]] | ||
[[Kategori:Ordførere]] | |||
[[Kategori:Lærere]] | [[Kategori:Lærere]] | ||
[[Kategori:Målfolk]] | [[Kategori:Målfolk]] | ||
[[Kategori:Skulehistorie i Sogn og Fjordane]] | |||
{{nn}} |
Nåværende revisjon fra 7. mar. 2024 kl. 10:27
Per Urdahl (fødd 14. april 1854 i Luster, død 2. desember 1935) var lærar, ordførar og gardbrukar i Luster i Sogn og Fjordane. Han var eldste son av Hans Olson Urdahl (1824-1878) og Ingeborg Johannesdotter (1828-1912) og voks opp på Leri (Lerum) i Luster. Farfaren var lensmann Ole Hansson Urdahl.
Lærar og politikar
Per Urdahl vart lærar ved skulen på Sørheim i Luster som 24-åring i 1878 og hadde lærarposten like til 1922 (sjå lærarar i Dale sokn). Det er ikkje nemnt i omtalene at han hadde lærarutdanning.
Urdahl kom tidleg med både i skulestyret og kommunestyret, og 1907-1910 var han ordførar i Luster. Han var òg ordførar for Luster sparebank i ei årrekkje.
Målmann
Som ung lærar var han i 1880 sentral i tilskipinga av prostilærarmøtet i Skjolden. Det var Urdahl som skal ha fått Olav Sande til å halde føredrag om målsaka. Urdahl argumenterte sjølv for målsaka på møtet, som gjerne vert framstilt som eit gjennombrot for målsaka i Sogn. Kollegaen Sigurd Fjøsne har fortalt at Urdahl vart etter å ha møtt Ivar Mortensson på dampbåten - det må ha vore noko før 1880.
I Luster var Urdahl jamaldring med målmennene Thomas Kilen og Hans Vigdal, og han vert nemnd som den som fyrst byrja å arbeide for målsaka i heimbygda. I 1882 deltok han på lærarkurset i landsmål i Sogndal og i 1885 på eit nytt kurs. Seinhausten 1891 var han den fyrste som tok opp målsaka i skulestyret i Luster. Han gjorde framlegg om ABC og fyrste lesebok på nynorsk, og at det skulle vere valfritt i andre lærebøker og skriftleg opplæring. Vedtaket vart etter mykje strid at «Læring i Landsmaal maa kun ske sparsomt».
Urdahl er òg nemnd som den fyrste som vart referert på nynorsk i amtstinget i Nordre Bergenhus.
Gardsdrift og familie
Urdahl tok over Leri etter foreldra kring 1900. Han gifte seg 26. november 1898 med Inga Maria Christophersdotter Kjødnes (1871-1910). Dei fekk tre born:
- Hans Urdahl (f. 1899)
- Kristoffer Nitter Urdahl (1901-1901)
- Sigrid Ingebjørg Urdahl (f. 1907)
Kjelder og litteratur
- Per Urdahl i Historisk befolkningsregister.
- Peder Hansen Urdahl i folketeljinga 1865 for Luster prestegjeld frå Digitalarkivet.
- Per Urdahl Hanson Leri i folketeljinga 1900 for Luster herred frå Digitalarkivet.
- Per Urdahl i folketeljinga 1910 for Luster herred frå Digitalarkivet.
- Firda, 12.12.1891 (om målstrid i skulestyret)
- Lothe, Anders A. (1950). Målreisingssoga i Sogn og Fjordane. Florø: Firda lærarlag m.fl., s. 529-531. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- Øyane, Lars E. (1987). Dale 2 og Nes sokn. Gards- og ættesoge for Luster kommune. (Bd. 3). Gaupne: Luster kommune, s. 313.