Skribenter
95 108
redigeringer
Peter Møller (1793–1869): Forskjell mellom sideversjoner
Hopp til navigering
Hopp til søk
→Liv og virke
(Peter Møller (1793–1869)) |
|||
| (12 mellomliggende versjoner av 3 brukere er ikke vist) | |||
| Linje 7: | Linje 7: | ||
== Liv og virke == | == Liv og virke == | ||
Peter Møller vokste opp på Røros, hvor hans oldefar Christopher Müller hadde innvandret som | {{thumb høyre| Peter Møller gravminne Oslo.jpg|Peter Møller er gravlagt på [[Vår Frelsers gravlund]] i Oslo. |[[Bruker:Stigrp|Stig Rune Pedersen]] (2008)}} | ||
Peter Møller vokste opp på Røros, hvor hans oldefar Christopher Müller hadde innvandret som ''oberkunststiger'' i 1680. Ved folketellingen for Røros for 1801 er han oppført som Peter Jochumsen Møller sammen med foreldrene og to søsken på ''Røraas Bergplads - paa Haugene''. Han fikk sin første skolegang ved Bergverkets skole og ble ansatt ved kobberverket som 13-åring. | |||
I 1809 fikk Møller plass som lærling hos apoteker Gottwaldt i Kristiansund. Her var han i fire år, før han fremstilte seg for farmasøytisk medhjelpereksamen i København i 1814. Etter Gottwaldts død bestyrte han apoteket i ett år. Han ble deretter ansatt som apotekermedhjelper hos apoteker Møllerop i Trondheim, hvor han var til 1819. | I 1809 fikk Møller plass som lærling hos apoteker Gottwaldt i Kristiansund. Her var han i fire år, før han fremstilte seg for farmasøytisk medhjelpereksamen i København i 1814. Etter Gottwaldts død bestyrte han apoteket i ett år. Han ble deretter ansatt som apotekermedhjelper hos apoteker Møllerop i Trondheim, hvor han var til 1819. | ||
| Linje 13: | Linje 14: | ||
I 1819 ble Møller ansatt hos apoteker Frantz Peckel ved [[Svaneapoteket (Oslo)|Svaneapoteket]] i Christiania. Han forlovet seg med Peckels datter, og i 1822 avla han examen pharmaceuticum. Han mottok støtte under studietiden av [[Hans Nielsen Hauge]]. Møller overtok Svaneapoteket etter sin svigermor i 1830. | I 1819 ble Møller ansatt hos apoteker Frantz Peckel ved [[Svaneapoteket (Oslo)|Svaneapoteket]] i Christiania. Han forlovet seg med Peckels datter, og i 1822 avla han examen pharmaceuticum. Han mottok støtte under studietiden av [[Hans Nielsen Hauge]]. Møller overtok Svaneapoteket etter sin svigermor i 1830. | ||
Fra 1830 bygde Møller opp et såpekokeri og en oljemølle ved Akerselva, som han senere utvidet med et stort bomullspinneri. Dette ble senere [[Lilleborg fabrikker]]. Han solgte virksomheten til P. W. W. Kildal i 1863. I 1863 forpaktet han også bort Svaneapoteket til sin sønn Frantz Peckel Møller. | Fra 1830 bygde Møller opp et såpekokeri og en oljemølle ved Akerselva, som han senere utvidet med et stort bomullspinneri. Dette ble senere [[Lilleborg fabrikker]]. Han solgte virksomheten til [[Peter Wessel Wind Kildal|P. W. W. Kildal]] i 1863. I 1863 forpaktet han også bort Svaneapoteket til sin sønn Frantz Peckel Møller. | ||
Peter Møller hadde allerede på begynnelsen av 1850-tallet utført en rekke laboratorieforsøk med sikte på å framstille god medisintran. Han fant ut at forutsetningene var ferskt råstoff, torskelever, og rask og skånsom oppvarming til 100 °C ved hjelp av høytrykksdamp. I 1853 fikk han laget tre tranapparater, som han utplasserte ved fiskebruk på Giske, i Kristiansund og i Lofoten. Møller forpliktet seg å kjøpe all tran fra disse anleggene, og allerede året etter, i 1854, ble det produsert 20 tønner “dampsmeltet” medisintran. Etterspørselen steg raskt, og Møller effektivserte etter hvert sin egen metode | Peter Møller hadde allerede på begynnelsen av 1850-tallet utført en rekke laboratorieforsøk med sikte på å framstille god medisintran. Han fant ut at forutsetningene var ferskt råstoff, torskelever, og rask og skånsom oppvarming til 100 °C ved hjelp av høytrykksdamp. I 1853 fikk han laget tre tranapparater, som han utplasserte ved fiskebruk på Giske, i Kristiansund og i Lofoten. Møller forpliktet seg å kjøpe all tran fra disse anleggene, og allerede året etter, i 1854, ble det produsert 20 tønner “dampsmeltet” medisintran. Etterspørselen steg raskt, og Møller effektivserte etter hvert sin egen metode | ||
Møllers tran (“Peter Møller's pure Cod Liver Oil”) ble raskt kjent, noe som også skyldes Møllers forståelse for markedsføring. '' | Møllers tran (“Peter Møller's pure Cod Liver Oil”) ble raskt kjent, noe som også skyldes Møllers forståelse for markedsføring. ''Møllers Tran'' var blant landets første merkevarer. | ||
Møller hadde flere verv. Han var medlem av representantskapet i Christiania 1837–1864 og fra 1842 var han medlem av kommisjonen som utarbeidet den første norske farmakopé, Pharmacopoea Norvegica (1854). | Møller hadde flere verv. Han var medlem av representantskapet i Christiania 1837–1864 og fra 1842 var han medlem av kommisjonen som utarbeidet den første norske farmakopé, ''Pharmacopoea Norvegica'' (1854). | ||
Peter Møller døde av lungebetennelse i 1869 etter en inspeksjonsreise til produksjonsanleggene i Nord-Norge. Virksomheten fortsatte som familiebedrift under sønnen Frantz Peckel Møllers ledelse. Etter sønnens død ble selskapet omgjort til aksjeselskap og deretter solgt. | Peter Møller døde av lungebetennelse i 1869 etter en inspeksjonsreise til produksjonsanleggene i Nord-Norge. Virksomheten fortsatte som familiebedrift under sønnen Frantz Peckel Møllers ledelse. Etter sønnens død ble selskapet omgjort til aksjeselskap og deretter solgt. Firmaet ''Möllers'', som det kaller seg i dag, er nå en del av Orkla-konsernet. | ||
== Ettermæle == | == Ettermæle == | ||
{{thumb høyre| Peter | {{thumb høyre| Peter Møllers vei Oslo 2014.jpg|Motiv fra Peter Møllers vei i Oslo. Tranfirmaet ''Möllers'' ligger ved veien. |[[Bruker:Stigrp|Stig Rune Pedersen]] (2014)}} | ||
Peter Møller er gravlagt på [[Vår Frelsers gravlund]] i Oslo. Begravelsen fant sted 2. desember 1869, og Aftenposten skrev blant annet følgende om Møller i sin aftenutgave samme dag: | Peter Møller er gravlagt på [[Vår Frelsers gravlund]] i Oslo. Begravelsen fant sted 2. desember 1869, og Aftenposten skrev blant annet følgende om Møller i sin aftenutgave samme dag: | ||
| Linje 30: | Linje 31: | ||
Tittelen ''Apoteker'' er benyttet på Møllers nåværende gravminne, som ble reist av Peter Møller A/S i 1943. Det prydes av et bronserelieff av ham. | Tittelen ''Apoteker'' er benyttet på Møllers nåværende gravminne, som ble reist av Peter Møller A/S i 1943. Det prydes av et bronserelieff av ham. | ||
[[Peter Møllers vei (Røros)|Peter Møllers vei]] i fødebyen [[Røros]] og [[Peter Møllers vei (Oslo)|Peter Møllers vei]] i Oslo har navn etter ham. | [[Peter Møllers vei (Røros)|Peter Møllers vei]] i fødebyen [[Røros]] og [[Peter Møllers vei (Oslo)|Peter Møllers vei]] i Oslo har navn etter ham. Tranfirmaet ''Möllers'' ligger ved sistnevnte vei. | ||
Møller ble utnevnt til ridder av St. Olavs Orden i 1868. | |||
== Kilder == | == Kilder == | ||
*Aftenposten 2. desember 1869, omtale av Møllers begravelse. | *Aftenposten 2. desember 1869, omtale av Møllers begravelse. | ||
| Linje 38: | Linje 40: | ||
*[http://www.nb.no/nbsok/nb/ec8f7f75068dcc87a2dd054f0ebfa355?index=15#241 Amundsen (red.): Den Kongelige norske Sankt Olavs orden 1847-1947. Grøndahl, 1947] | *[http://www.nb.no/nbsok/nb/ec8f7f75068dcc87a2dd054f0ebfa355?index=15#241 Amundsen (red.): Den Kongelige norske Sankt Olavs orden 1847-1947. Grøndahl, 1947] | ||
*[http://digitalarkivet.arkivverket.no/nn-no/ft/person/pf01058444000273 Folketellingen for Røros 1801] | *[http://digitalarkivet.arkivverket.no/nn-no/ft/person/pf01058444000273 Folketellingen for Røros 1801] | ||
* {{hbr1-1|pf01058444000273|Peter Møller}}. | |||
{{DEFAULTSORT: Møller,Peter (1793–1869)}} | {{DEFAULTSORT: Møller,Peter (1793–1869)}} | ||
[[Kategori:Personer]] | [[Kategori:Personer]] | ||
[[Kategori:Apotekere]] | [[Kategori:Apotekere]] | ||
[[Kategori:Industrigründere]] | |||
[[Kategori:St. Olavs Orden]] | |||
[[Kategori:Røros kommune]] | |||
[[Kategori:Oslo kommune]] | |||
[[Kategori:Fødsler i 1793]] | [[Kategori:Fødsler i 1793]] | ||
[[Kategori:Dødsfall i 1869]] | [[Kategori:Dødsfall i 1869]] | ||
{{bm}} | |||