Peter Meyn: Forskjell mellom sideversjoner
(Ny side: {{thumb|Tollboden Arkitekttegning 02.jpg|Peter Meyns tegning av Tollboden i Christiania, datert 1783.}} '''Peter Meyn''' (født 8. april 1749 i København, død 11. apr...) |
m (Teksterstatting – «[[kategori:» til «[[Kategori:») |
||
| (6 mellomliggende versjoner av en annen bruker er ikke vist) | |||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
{{thumb|Tollboden Arkitekttegning 02.jpg|Peter Meyns tegning av Tollboden i Christiania, datert 1783.}} | {{thumb|Tollboden Arkitekttegning 02.jpg|Peter Meyns tegning av Tollboden i Christiania, datert 1783.}} | ||
'''[[Peter Meyn]]''' (født [[8. april]] [[1749]] i [[København]], død [[11. april]] [[1808]]) var en dansk arkitekt. I forskjellige oppslagsverk er det ikke nevnt noe virke i Norge, men i [[Rikarkivet]] finnes et prospekt over [[Tollboden (Oslo)|Tollboden]] i [[Oslo|Christiania]] som han tegna i 1783, så han har | '''[[Peter Meyn]]''' (født [[8. april]] [[1749]] i [[København]], død [[11. april]] [[1808]]) var en dansk arkitekt. I forskjellige oppslagsverk er det ikke nevnt noe virke i Norge, men i [[Rikarkivet]] finnes et prospekt over [[Tollboden (Oslo)|Tollboden]] i [[Oslo|Christiania]] som han tegna i 1783 og oppført 1787–1790, så det er sannsynlig at han har vært her i landet. | ||
Han var sønn av snekkermester Anton Christian Meyn (1712–1782) og Helene Meyn f. Klefts. | Han var sønn av snekkermester Anton Christian Meyn (1712–1782) og Helene Meyn f. Klefts. | ||
Etter å ha studert ved | Etter å ha studert ved [[Det Kongelige Danske Kunstakademi]] i København hvor han utdannet seg til byggmester under [[Caspar Frederik Harsdorff (1735–1799)|Caspar Frederik Harsdorff]] (1735–1799), ble han i 1771 ble han kongelig bygningskonduktør, og fikk blant annet ansvaret for gravkapellene for [[Christian VI]] og [[Frederik V]] i [[Roskilde domkirke]]. | ||
I 1777 reiste han til utlandet, og ble borte i fem–seks år. Han skal særlig ha studert i Frankrike og Italia. Det er også i denne perioden vi har spor etter ham i Norge, i form av en tegning av Tollboden i Christiania. På tegninga (se bilde) er i seksjonen under bryggekanten tegna inn dels slik det var, og dels slik det kunne gjøres. Dette tyder på at han ikke bare har studert arkitekturen, men også kommet med forslag til endringer. Tegninga er som nevnt datert 1783, da han var tilbake i København; det kan enten dreie seg om en mindre tur det året, eller den kan være laget på grunnlag av skisser han tok under den lange reisa. | I 1777 reiste han til utlandet, og ble borte i fem–seks år. Han skal særlig ha studert i Frankrike og Italia. Det er også i denne perioden vi har spor etter ham i Norge, i form av en tegning av Tollboden i Christiania. På tegninga (se bilde) er i seksjonen under bryggekanten tegna inn dels slik det var, og dels slik det kunne gjøres. Dette tyder på at han ikke bare har studert arkitekturen, men også kommet med forslag til endringer. Tegninga er som nevnt datert 1783, da han var tilbake i København; det kan enten dreie seg om en mindre tur det året, eller den kan være laget på grunnlag av skisser han tok under den lange reisa. | ||
I 1782 kom han tilbake til København, og ble utnevnt til bygningsinspektør. Året etter ble han medlem av Akademiet og 2. professor i byggekunst. I 1789 ble han stadsbyggmester i København, og fikk bolig i Prinsens Palais. Da Harsdorff døde i 1799 ble Meyn 1. professor. Som hans hovedverk regnes Det kirurgiske akademi i Bredgade i København, som sto ferdig i 1787. Han sto også bak en rekke andre bygninger i Kongens by, dels som nybygg og dels som endringer av eksisterende bygg. | I 1782 kom han tilbake til København, og ble utnevnt til bygningsinspektør. Året etter ble han medlem av Akademiet og 2. professor i byggekunst. I 1789 ble han stadsbyggmester i København, og fikk bolig i Prinsens Palais. Sammen med stadskonduktør [[Jørgen Henrik Rawert]] sto de for gjenoppbyggingen av København etter bybrannen etter bybrannen 5. juni 1795. | ||
Da Harsdorff døde i 1799 ble Meyn 1. professor. Som hans hovedverk regnes Det kirurgiske akademi i Bredgade i København, som sto ferdig i 1787. Han sto også bak en rekke andre bygninger i Kongens by, dels som nybygg og dels som endringer av eksisterende bygg. | |||
Han er gravlagt på Assistens kirkegård i København. | Han er gravlagt på Assistens kirkegård i København. | ||
| Linje 20: | Linje 22: | ||
{{DEFAULTSORT:Meyn, Peter}} | {{DEFAULTSORT:Meyn, Peter}} | ||
[[Kategori:Personer]] | [[Kategori:Personer]] | ||
[[ | [[Kategori:Arkitekter]] | ||
[[Kategori:Danmark]] | [[Kategori:Danmark]] | ||
[[ | [[Kategori:Oslo kommune]] | ||
[[ | [[Kategori:Fødsler i 1749]] | ||
[[Kategori:Dødsfall i 1808]] | [[Kategori:Dødsfall i 1808]] | ||
{{bm}} | {{bm}} | ||
Nåværende revisjon fra 18. nov. 2023 kl. 22:02
Peter Meyn (født 8. april 1749 i København, død 11. april 1808) var en dansk arkitekt. I forskjellige oppslagsverk er det ikke nevnt noe virke i Norge, men i Rikarkivet finnes et prospekt over Tollboden i Christiania som han tegna i 1783 og oppført 1787–1790, så det er sannsynlig at han har vært her i landet.
Han var sønn av snekkermester Anton Christian Meyn (1712–1782) og Helene Meyn f. Klefts.
Etter å ha studert ved Det Kongelige Danske Kunstakademi i København hvor han utdannet seg til byggmester under Caspar Frederik Harsdorff (1735–1799), ble han i 1771 ble han kongelig bygningskonduktør, og fikk blant annet ansvaret for gravkapellene for Christian VI og Frederik V i Roskilde domkirke.
I 1777 reiste han til utlandet, og ble borte i fem–seks år. Han skal særlig ha studert i Frankrike og Italia. Det er også i denne perioden vi har spor etter ham i Norge, i form av en tegning av Tollboden i Christiania. På tegninga (se bilde) er i seksjonen under bryggekanten tegna inn dels slik det var, og dels slik det kunne gjøres. Dette tyder på at han ikke bare har studert arkitekturen, men også kommet med forslag til endringer. Tegninga er som nevnt datert 1783, da han var tilbake i København; det kan enten dreie seg om en mindre tur det året, eller den kan være laget på grunnlag av skisser han tok under den lange reisa.
I 1782 kom han tilbake til København, og ble utnevnt til bygningsinspektør. Året etter ble han medlem av Akademiet og 2. professor i byggekunst. I 1789 ble han stadsbyggmester i København, og fikk bolig i Prinsens Palais. Sammen med stadskonduktør Jørgen Henrik Rawert sto de for gjenoppbyggingen av København etter bybrannen etter bybrannen 5. juni 1795.
Da Harsdorff døde i 1799 ble Meyn 1. professor. Som hans hovedverk regnes Det kirurgiske akademi i Bredgade i København, som sto ferdig i 1787. Han sto også bak en rekke andre bygninger i Kongens by, dels som nybygg og dels som endringer av eksisterende bygg.
Han er gravlagt på Assistens kirkegård i København.
Litteratur
- Peter Meyn på Wikipedia på dansk.
- Peter Meyn på Wikipedia på bokmål og riksmål.
- Peter Meyn i Dansk biografisk leksikon.