Peter Petersen (1821–1896)

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Petersen i gallaantrekk med St. Olavs Orden, den svenske Vasaorden og med kommandørkorset av den østerrikske Franz Josefs orden rundt halsen.
Foto: Ludwik Szacinski/Oslo Museum (1890–1895).

Peter Johan Kay Petersen (født 9. juni 1821 i Christiania, død 15. mars 1896 i Kristiania) var en av hovedstadens mest betydningsfulle forretningsfolk i siste halvdel av 1800-tallet, blant annet som grosserer, direktør for Nydalens Compagnie fra 1858 til sin død, generalkonsul for Østerrike-Ungarn. Han sto også bkant annet for byggingen av boligkomplekset Victoria terrasse, som de første årene hadde navnet Petersborg etter ham.

Bakgrunn

Petersen var sønn av kjøpmann Sigvardt Blumenthal Petersen (1788–1865) og Elisabeth Catharina Wiinholdt (1791-1826). Han hadde syv søsken, blant andre jurist og politiker Anton Blumenthal Petersen (1825-1891) som ble ordfører i Kristiania (1881-1884).

Virke

25 år gammel tok han ut handelsborgerskap i byen i 1846 og overtok farens manufakturforretning og en bygård i Karl Johans gate 16. Han står oppført med bopel her resten av livet.

Petersen ble raskt en av byens ledende handelsmenn, og for ham var det nærliggende å delta i den tids industrialisering, i hovedstaden ved Akerselva. Etter å ha stått for salget av tekstilvarer fra Hjula Væverier, gikk han over til Nydalens Bomuldsspinderi hvor han også kjøpte eierandeler. Han ble disponent i 1858, og ble direktør for selskapet etterat dette ble aksjeselskap i 1857 med navnet Nydalens Compagnie. Han satt i denne stillingen fram til sin død og selskapet var da blitt en av Norges største fabrikker med 1000 ansatte.

Han kjøpte løkkeeiendommen GimleFrogner (i dag Gimle terrasse 1) og bygget i 1856 om våningshuset til villa med sveitserpreg, arkitekter for dette var Heinrich Ernst Schirmer og Wilhelm von Hanno. Petersen hadde her mange promiente norske og utenlndske gjester, og gjorde eiendommen til en viktig sosial møteplass, da de store hagefestene på den gamle løkkeeiendommen favnet også store deler av hovedstadens og det tilreisende borgerskap.

Ettermæle

Kilder