Petter Lillebrænd: Forskjell mellom sideversjoner

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
(F2)
(→‎Politikk og kultur: bodde i Tordenskjolds gate 18 i 1942)
Linje 19: Linje 19:
Foruten krigsboka skreiv Lillebrænd om «populærastronomi» og andre emner i dagspressen, samt om geologi i ''[[Valdres bygdebok]]''. Han var formann i bygdeboknemnda her, og var i ei tid redaksjonsmedlem for [[Reidar Mollgard]]s 100-års byhistorie. I 1978 fikk han Gjøvik kommunes kunst- og kulturpris.
Foruten krigsboka skreiv Lillebrænd om «populærastronomi» og andre emner i dagspressen, samt om geologi i ''[[Valdres bygdebok]]''. Han var formann i bygdeboknemnda her, og var i ei tid redaksjonsmedlem for [[Reidar Mollgard]]s 100-års byhistorie. I 1978 fikk han Gjøvik kommunes kunst- og kulturpris.


Lillebrænd var æresmedlem av Folkeakademienes landsforbund, hadde [[KS|Norges by- og herredsforbund]]s hederstegn og i 1966 fikk han [[Kongens fortjenstmedalje i gull]]. Han bodde i [[Skolegata (Gjøvik)|Skolegata]] 10b, døde i 1987 og er begravet på [[Hunn gravlund]].
Lillebrænd var æresmedlem av Folkeakademienes landsforbund, hadde [[KS|Norges by- og herredsforbund]]s hederstegn og i 1966 fikk han [[Kongens fortjenstmedalje i gull]].
 
I adresseboka for 1942 er Lillebrænd registrert på adressa [[Tordenskjolds gate (Gjøvik)|Tordenskjolds gate 18]] på Gjøvik. Han bodde også (seinere?) i [[Skolegata (Gjøvik)|Skolegata]] 10b, døde i 1987 og er begravet på [[Hunn gravlund]].


==Kilder==
==Kilder==

Sideversjonen fra 8. apr. 2015 kl. 07:52

Mal:Thumb høyre Petter Lillebrænd (født 16. august 1896 i Nord-Aurdal, død 3. januar 1987 i Gjøvik) var realfagslektor og yrkesskolerektor. Han jobbet ved Gjøvik høyere skole i 30 år (1922–1952), var rektor ved Gjøvik yrkesskole i tretten år (1952–1965) og representerte Venstre i Gjøvik bystyre i 33 år (1929–1959, 1964–1967) hvorav 19 år i formannskapet.

Familie

Han var sønn av gardbrukerne Andreas Lillebrænd (1867–1935) og Marit f. Dølehuset (1867–1954), og ble i 1921 gift med en annen valdris, gardbrukerdatter Inga Røyne (1897–1962). De fikk én datter, Marit, gift Senstad og bosatt på Kapp.

Studier og karriere

Lillebrænd gikk ut av Valdres middelskole i 1912, og var så på garden ett år. Etter eksamen artium ved Hauges Minde i 1915 begynte han på realfagsstudier. I studietida var han vikar i heimbygda i 1917, og ved hovedstadsskoler som Aars og Voss skole og Kristiania tekniske mellomskole.

Etter å foreløpig ha fullført cand.mag.-graden ble Lillebrænd ansatt som adjunkt ved Gjøvik kommunale høyere almenskole i 1922, og etter å ha fullført cand.real.-graden og pedagogisk eksamen i 1923 ble han lektor fra 1924. Hovedfaget var i astronomi, med oppgava Om spektroskopiske dobbeltstjerner, med bifag geografi, kjemi og matematikk.

Lillebrænd, som hadde befalskurs fra 1916, deltok i felttoget 1940 og ga seinere ut boka I krig langs Begna i 1949. Han skreiv også kapitlet «Skolen under okkupasjonens trykk 1940–1945» i skolens jubileumsbok Fra borgerskole til videregående skole. Her heter det at Lillebrænd selv ble fengslet like etter skolestart høsten 1942, og satt en måned. Han står ikke oppført i standardverket Nordmenn i fangenskap. Lærerstriden hadde da brutt ut, og Lillebrænd tok i 1943 over for den arresterte Kirsten Smith som hovedtillitsmann for lærerfronten ved Gjøvik kommunale høyere almenskole.

I 1952 sa Lillebrænd opp ved Gjøvik og Vardal interkommunale høyere almenskole, som arbeidsplassen nå het. Han hadde vært styrer ved Gjøvik yrkesskole siden 1936 og ble nå rektor der. I 1965 var han konstituert rektor ved Gjøvik tekniske skole, og året etter nådde han pensjonsalder. Lillebrænd var også styreleder i fylkets yrkesskolenemnd, inspektør ved Gjøvik folkeakademi og dessuten nasjonal leder av Folkeakademienes landsforbund fra 1945 til 1957.

Politikk og kultur

Lillebrænd var medlem av Gjøvik bystyre i mange år, helt fra 1929. Etter krigen tok han til på ny (og var alt i alt formannskapsmedlem fra 1932 til 1951), ga seg i 1959, men kom tilbake i formannskapet perioden 1964–1967. Han var dessuten medlem av Gjøvik skolestyre og styreformann i venstreavisa Velgeren.

Foruten krigsboka skreiv Lillebrænd om «populærastronomi» og andre emner i dagspressen, samt om geologi i Valdres bygdebok. Han var formann i bygdeboknemnda her, og var i ei tid redaksjonsmedlem for Reidar Mollgards 100-års byhistorie. I 1978 fikk han Gjøvik kommunes kunst- og kulturpris.

Lillebrænd var æresmedlem av Folkeakademienes landsforbund, hadde Norges by- og herredsforbunds hederstegn og i 1966 fikk han Kongens fortjenstmedalje i gull.

I adresseboka for 1942 er Lillebrænd registrert på adressa Tordenskjolds gate 18 på Gjøvik. Han bodde også (seinere?) i Skolegata 10b, døde i 1987 og er begravet på Hunn gravlund.

Kilder

Bøker
  • Norges filologer og realister (1933), s. 319
  • Studentene fra 1915: biografiske opplysninger samlet til 25-årsjubileet 1940 (1942), s. 204-205
  • Norges filologer og realister (1950), s. 509
  • Norske kommunalpolitikere (1956), bind 1 av Norges styresmenn, s. 236
  • Norsk allkunnebok bind 8 (1957), sp. 128
  • Mollgard, Reidar (1960). På fedres gamle veier. Gjøvik bys historie gjennom 100 år 1861–1961. Digital versjonNettbiblioteket, s. 9
  • Hertzberg, Niels (1962). Operasjonene i Ådalen og i Valdres
  • Studentene fra 1915: biografiske opplysninger samlet til 50-årsjubileet 1965, s. 172
  • Dehli, Martin (1981). Fra borgerskole til videregående skole: Gjøvik høyere skole gjennom 100 år, s. 80-81
  • Holtan, Bernt Kr. (1985). Folkeakademiene i fortid og framtid, s. 100-101
Aviser
  • «60 år», Stavanger Aftenblad 15. august 1956 s. 2
  • Notis om kongens fortjenstmedalje, Aftenposten 23. februar 1966 s. 2
  • «80 år», Bergens tidende 15. august 1976 s. 16
  • «90 år», Bergens tidende 15. august 1986 s. 21
  • Dødsannonse, Aftenposten 6. januar 1987 s. 14
  • DIS-Norge gravminnedatabase


Forgjenger:
 Helge Fonnum 
Leder av Folkeakademienes landsforbund
(1945–1957)
Etterfølger:
 Mally Skancke