Polarskuta Belgica: Forskjell mellom sideversjoner

mIngen redigeringsforklaring
Linje 9: Linje 9:


== Polarskute ==
== Polarskute ==
Navnet «Belgica» fikk hun i [[1896]] da belgieren Adrien de Gerlache kjøpte henne for 50.000 norske kroner som nå (2016) tilsvarer i overkant av 3,7 millioner. Skipet ble umiddelbart omdøpt til Belgica. Framnes Mek. Verksted i [[Sandefjord]] fikk jobben med å bygge om skuta til å gjøre tjeneste som fartøy for vitenskapelige polarekspedisjoner. Arbeidet ble ledet av skipets konstruktør; Johan Chr. Jacobsen. Fridtjof Nansen var en av mange som besøkte skuta mens den lå ved skipsverftet. Der hilste han blant annet på en av mannskapet, en totalt ukjent mann ved navn [[Roald Amundsen]]. I[[1897]] var hun utrustet og ombygd for en ekspedisjon til Antarktis. Kostnadene beløp seg til 40 000 kroner, som i dag (2016) tilsvarer nær tre millioner. Den belgiske sjøkapteinen benyttet tida i Norge til å lære seg litt norsk og bli bedre kjent med snø, is og kulde. Ja, han lærte seg også å gå på ski. 25 juni 1897 kastet Belgica loss. Med et mannskap på åtte mann, hvorav fem norske matroser, satte hun kurs for Antwerpen. Egentlig skulle utferden skjedd dagen før, med flere hundre tilskuere inkludert et kor som skulle avgi konsert i anledning begivenheten. Tåke ga en dags utsettelse, og med langt færre tilskuere til stede forlot den staselige hvitmalte skuta med gul skorstein Sandefjord havn. Belgica lignet mer på en yacht enn et polarekspedisjonsfartøy, der hun gled ut av havna.
Navnet «Belgica» fikk hun i [[1896]] da belgieren Adrien de Gerlache kjøpte henne for 50 000 norske kroner som nå (2016) tilsvarer i overkant av 3,7 millioner. Skipet ble umiddelbart omdøpt til Belgica. [[Framnæs Mek. Værksted]] i [[Sandefjord]] fikk jobben med å bygge om skuta til å gjøre tjeneste som fartøy for vitenskapelige polarekspedisjoner. Arbeidet ble ledet av skipets konstruktør; Johan Chr. Jacobsen. Fridtjof Nansen var en av mange som besøkte skuta mens den lå ved skipsverftet. Der hilste han blant annet på en av mannskapet, en totalt ukjent mann ved navn [[Roald Amundsen]]. I[[1897]] var hun utrustet og ombygd for en ekspedisjon til Antarktis. Kostnadene beløp seg til 40 000 kroner, som i dag (2016) tilsvarer nær tre millioner. Den belgiske sjøkapteinen benyttet tida i Norge til å lære seg litt norsk og bli bedre kjent med snø, is og kulde. Ja, han lærte seg også å gå på ski. 25 juni 1897 kastet Belgica loss. Med et mannskap på åtte mann, hvorav fem norske matroser, satte hun kurs for Antwerpen. Egentlig skulle utferden skjedd dagen før, med flere hundre tilskuere inkludert et kor som skulle avgi konsert i anledning begivenheten. Tåke ga en dags utsettelse, og med langt færre tilskuere til stede forlot den staselige hvitmalte skuta med gul skorstein Sandefjord havn. Belgica lignet mer på en yacht enn et polarekspedisjonsfartøy, der hun gled ut av havna.
{{thumb|Polarustyr i Antarktis.jpg|Roald Amundsen og dr. Cook prøver ut polarutstyret i Antarktis. Det er dr. Cook som her er foreviget.|Roald Amundsen|1897}}  
{{thumb|Polarustyr i Antarktis.jpg|Roald Amundsen og dr. Cook prøver ut polarutstyret i Antarktis. Det er dr. Cook som her er foreviget.|Roald Amundsen|1897}}
 
== Antarktis ==
== Antarktis ==
16. august 1897 lettet Belgica anker for Antarktis. Overfarten til Sør-Amerika gikk greit, men på turen fra Ildlandet inn i det østlige Antarktis kom de inn i en kraftig storm som førte til at en av de norske matrosene falt over bord og omkom. Dette var bakgrunnen for at Wiencke Island ble oppkalt etter matros [[Carl-August Wiencke]] fra [[Kristiania]].
16. august 1897 lettet Belgica anker for Antarktis. Overfarten til Sør-Amerika gikk greit, men på turen fra Ildlandet inn i det østlige Antarktis kom de inn i en kraftig storm som førte til at en av de norske matrosene falt over bord og omkom. Dette var bakgrunnen for at Wiencke Island ble oppkalt etter matros [[Carl-August Wiencke]] fra [[Kristiania]].
Skribenter
95 523

redigeringer