Prestegjeld
Prestegjeld er en eldre administrativ enhet i Den norske kirke, brukt fra 1400-tallet til 2000-åra. Et prestegjeld besto av ett eller flere sokn, og inngikk i et prosti.
Prestegjeldene dukket opp litt ut på 1400-tallet. Det var da behov for å tilpasse den kirkelige inndelingen til folketallet og bosetningsmønsteret etter Svartedauden i 1349. Man la ned kirker og sokn, og mange av de sokna som gjensto måtte betjenes felles siden det var prestemangel. Blant de første gangene man finner skriftlig referanse til prestegjeld er i brev som omtaler Holmen prestegjeld i 1429[1], Grue prestegjeld i 1442[2] og Land prestegjeld i 1446[3]. Alle disse er hentet fra 1600-tallskilder hvor de er gjengitt, og det er noe usikkert om de er ordrett gjengitt eller om man har tilpasset teksten til tidens forhold.
Etterhvert som man fikk flere prester kunne man velge å ha en sokneprest som leder for prestegjeldet, og kapellaner som betjente de enkelte sokn. Dermed oppsto gradvis den ordningen man hadde inntil avskaffelsen av prestegjeldene, hvor prester og andre kirkelig tilsatte var ansatt i prestegjeldene, ikke i soknene.
Fra 2004 utfaset man prestegjeldene. Soknene er nå grunnenheter, mens prestene ansettes i prostiene[4].
Referanser
Kilder
- Prestegjeld på Wikipedia på bokmål og riksmål
- Prestegjeld i Store norske leksikon