Grue prestegjeld
Grue prestegjeld i Hedmark er et av de første prestegjeldene som nevnes i en skriftlig kilde. I forbindelse med en eiendomssak som er omtalt i et diplom fra 1442 står det at gårdene det gjelder lå «j Grue Prestegield».[1] Det tilsvarte Grue kommune og deler av Kongsvinger kommune. Vi vet at Grue sokn er betydelig eldre, for det er nevnt som «Gravar kirkiu sokn» i et diplom fra 1225.[2]
Den første større endringa vi kjenner til kom i 1863, da Brandval sokn ble utskilt som Brandval prestegjeld. Fire år senere ble dette området til Brandval kommune, som nå er en del av Kongsvinger. I og med denne endringa tilsvarte prestegjeldet i hovedsak dagens Grue kommune, med noen justeringer. I 1922 var det en mindre grenseendring da et bruk i Åsnes kommune (gnr 7/2) ble overført til Grue kommune og prestegjeld. I 1941 ble så flere eiendommer overført den andre veien, og i 1943 ble en eiendom overført fra Grue til Brandval. I 1952 ble et par eiendommer også overført fra Grue til Brandval, og til slutt ble en del av Rotberget i Åsnes overført til Grue i 1969.
Da prestegjeldene ble avskaffa besto det av to sokn: Grue og Grue Finnskog. Begge sokn ble underlagt Grue kirkelige fellesråd.
I 1822 ble prestegjeldet ramma av en av de største brannkatastrofene i norsk historie. Under brannen i Grue kirke 26. mai 1822 mista mellom 113 og 117 mennesker livet.
Sokneprester
Fra katolsk tid og den første tida etter reformasjonen har vi bare spredte opplysninger om sokneprestene.
- Peter, nevnt 1321.[3]
- Erik Asbjørnssøn, nevnt 1465.[4]
- Oluf Amundssøn, trolig første lutherske sokneprest.
- Søfren, nevnt 1557.
- Oluf Iverssøn (d. 1594), sokneprest fra seneste 1575 til 1594.
- Oluf Hanssøn, svigersønn av forrige sokneprest.
- Lauritz Olufssøn Grue, sokneprest 1631–1685).
- Anders Steensøn Meldal (d. 1708), sokneprest 1685–1708.
- Anders Mejer, sokneprest 1708–1713.
- Poul Hammer (d. 1745), sokneprest 1713–1745.
- Hans Andersen Gjerdrum, sokneprest 1745–1782. Kapellan fra 1730/1731.
- Jørgen Mandahl (d. 1793), sokneprest 1784–1793.
- Niels Juell (d. 1812), sokneprest 1793–1812. Tidl. res.kap. i Stange.
- Iver Hesselberg (1780–1844), sokneprest 1813–1834. Sokneprest til Aker 1835–1844.
- Søren Dahl (1783–1870), sokneprest 1835–1862. Sokneprest til Nord-Odal 1824–1835.
- Brostrup Müller (1806–1870), sokneprest 1864–1870. Sokneprest til Loppa 1830–1839, prost i Vest-Finnmark 1836–1839. Sokneprest til Etne 1839–1846 og til Tynset 1846–1864 og prost i Østerdalen 1854–1864.
- Peter Fredrik Brock (1814–1908), sokneprest 1870–1894. Kapellan i Norderhov 1840–1870.
- Lauritz Ottesen (1832–1908), sokneprest 1895–1902.
- Hans Fredrik Martin Luther Davidsen (1845–1929), sokneprest 1903–1920.
- Karl Pharo (1863–1943), sokneprest 1920–1925.
- Henrik Arnoldus Eggen, pensjonert sokneprest til Alvdal, bestyrer i Grue 1925–1926.
- Hans Jentoft Aanstad, sokneprest til Hof prestegjeld, bestyrer i Grue 1926–1928.
- Christian Lockert Opdahl, sokneprest 1928–1937.
- Georg Christian Falck-Hansen (f. 1885), sokneprest 1937–1945. NS-biskop i Bergen 1942–1943, tilbake i Grue 1943–1945.
- Jens Albert Thori (f. 1907), «undergrunnsprest» 1942–1943, arrestert 1943 og sendt til Helgøya. Sokneprest 1945–1948.
- Thorvald Storesund (f. 1904), sokneprest 1948–1955. Sykehusprest ved Ullevål sykehus 1955–1965, sokneprest til Haslum 1965–1972, avskjed for aldersgrensa 1972.
- Johan Laudal Tellefsen (f. 1904), sokneprest 1955–1970. Avskjed pga. sykdom 1970.
- Andreas Stub Guthe (f. 1921), sokneprest fra 1971. Tidligere sokneprest til Vega.
Referanser
Litteratur og kilder
- Collett, John Peter: Kirke og menighet i Grue gjennom 150 år : Grue kirke 1828–1978. Utg. Grue menighetsråd. [Grue]. 1978. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- Prestegjeld og sokn i Buskerud på Digitalarkivet.
- Diplomatarium Norvegicum.