Råheim krins: Forskjell mellom sideversjoner
Hopp til navigering
Hopp til søk
m (→Lærarar) |
|||
| (43 mellomliggende versjoner av 2 brukere er ikke vist) | |||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
{{thumb|Råheim krins, Gaular.JPG|Kartutsnitt frå [https://prosjekt.fylkesmannen.no/fylkesatlas/Om-Temakart/ fylkesatlas.no]|Sogn og Fjordane fylkeskommune og Fylkesmannen i Sogn og Fjordane}} | {{thumb|Råheim krins, Gaular.JPG|Kartutsnitt frå [https://prosjekt.fylkesmannen.no/fylkesatlas/Om-Temakart/ fylkesatlas.no]|Sogn og Fjordane fylkeskommune og Fylkesmannen i Sogn og Fjordane}} | ||
[[Råheim krins]] | '''[[Råheim krins]]''' låg i [[Skulehistorie i Gaular|Gaular kommune]] i [[Sunnfjord]]. Krinsen besto siste halvdel av 1800-talet av gardane Vallestad, Øyna, Råheim, Tuftene og Hetla.<ref>Skuleprotokoll for Viken skule, Råheim skule og Øvrebotten skule, 1868-1877. [https://media.digitalarkivet.no/view/251381/1 Digital versjon] på Digitalarkivet.no.</ref><ref>Møtebok for tilsynsutvalet ved Råheim krins, 1890-1918</ref> | ||
Råheim krins vart slegen saman med nabokrinsane [[Mjell krins|Mjell]], [[Viken krins|Viksdalen]], [[Øvrebotnen krins|Øvreboten]] og [[Eldal krins|Eldal]] i 1962, då den nye sentralskulen i [[Viksdalen krins|Viksdalen]] opna. | |||
==Skulehus== | ==Skulehus== | ||
{{thumb|Råheim, Gaular.jpg|Råheim, Gaular, Sogn og Fjordane. Lite hvitt skolehus, rødt uthus ved sidan av. Bygget i 1905. Registrering utført 1958-59 av Johan Sciong for Norsk Lærarlag|Johan Sciong/Norsk Folkemuseum/Digitalt museum}} | |||
===Råheim og Øyna ( - 1904)=== | |||
Mellom 1868 og 1905 oppgir skuleprotkollane at skulen vart held hos fleire ulike personar på '''Råheim''' - det er uklart om det er snakk om ein skulestad med ei rekke forskjellige eigarar, eller mange ulike skulestader: Gjert Olsen Raaheim (i 1868), Beret Gjertsen Raaheim (1869), Andreas Hansen Raaheim (1869, 1872), enken Maline Olsdatter Raaheim (1873-1875), Mikal Olsen Raaheim (1877-1882), Ole Andersen Raaheim (1884-1893). | |||
Det er også vert held skule på garden '''Øyna (Øen)''', kor Mikal Gjertsen Øen (i 1876), Gjert Hage (1882-1891), Hans Ragnaldsen (1886) og Gjert Johannessen (1887) er oppgitt som eigarar av skulestad i skuleprotokollene. Skulen ser ut til å ha veksla mellom å ha tilhald på Råheim og Øyna fram til kring 1893.<ref>Skuleprotokoll for Viken skule, Råheim skule og Øvrebotten skule, 1868-1877. [https://media.digitalarkivet.no/view/251381/1 Digital versjon] på Digitalarkivet.no.</ref> <ref>Skuleprotokoll for Råheim skule og Øvrebotten skule, 1878-1889. [https://media.digitalarkivet.no/view/251382/1 Digital versjon] på Digitalarkivet.no.</ref><ref>Skuleprotokoll for Råheim skule, Øvrebotten skule og Vasstrand skule, 1890-1917. [https://media.digitalarkivet.no/view/251371/1 Digital versjon] på Digitalarkivet.no.</ref> | |||
I 1884 behandlar skulestyret ei sak kor krinsen flytter lokale for skulen frå Gjert Hage på Øyna til Ole Andersen på Råheim. Ole Andersen forplikta seg til å levere lokale til skulen dei neste tre åra - "paa de gamle Betingelser".<ref>Møtebok for Skulestyret i Gaular, 1884-1902. Side 137-138.</ref>. | |||
===Råheim (1905 - )=== | |||
Skulestaden på Råheim er omtala som "krinsstue" i skuleprotokollene også før 1905, men i 1905 vart det bygd eit nytt skulehus på Råhåheim. | |||
I 1966 vart det rettssak mellom Gaular kommune og eigar av bruket skulehustomta vart skilt ut ifrå, om tomta skulle tilbakeførast til bruket no som skulehuset ikkje lenger var i bruk og borna gjekk på skule i [[Viksdalen krins|Viksdalen]]. Kommunen tapte og vart dømd til å ta vekk skulehuset frå tomta.<ref>''Firda 1966.03.01''. 19660301. {{nb.no|NBN:no-nb_digavis_firda_null_null_19660301_49_17_1}}.</ref> | |||
==Skuledagen== | ==Skuledagen== | ||
==Skulevegen== | ==Skulevegen== | ||
| Linje 9: | Linje 26: | ||
! Etternamn!! Fornamn!! Fødd!! Skule!! Tilsett år!! Slutta år !! Utdanning frå !!Merknad | ! Etternamn!! Fornamn!! Fødd!! Skule!! Tilsett år!! Slutta år !! Utdanning frå !!Merknad | ||
|- | |- | ||
| || | | Hage || Gjert Johannessen|| 1837 ||Råheim, [[Viken krins|Viksdalen (Viken)]], [[Øvrebotnen krins|Øvrebotnen]] + "dei flese skulane i Gaular <ref>Timberlid, Jan Anders. ''Bygdebok for Gaular''. Utg. [Gaular sogenemnd]. xx. 1998. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2014111924006}}, side 479.</ref>|| seinast 1868 (truleg ca. 1858) ||1888 (*)|| ||Finnast ved signatur i skuleprotkoll i 1868-69.<ref>Skuleprotokoll for Viken skule, Råheim skule og Øvrebotten skule, 1868-1877. [https://media.digitalarkivet.no/view/251381/1 Digital versjon] på Digitalarkivet.no.</ref> (*)Truleg den G. Hage som iflg. skulestyrets møtebok pensjonerast i 1888 etter 30 års arbeide i skulen.<ref>Møtebok for skulestyret i Gaular, 1884-1904</ref> | ||
|- | |- | ||
| Gjertland || Andreas || ||Råheim og Øvrebotten || 1885 || 1887 || || | |||
|- | |||
| Foss || Mads || ||Råheim og Øvrebotten || 1887 (?) || || || | |||
|- | |||
| Budal || Laurens Andreas || ||Råheim og Øvrebotten || 1912 || || || Uklart om han tok posten.<ref>''Skolebladet''. no. 1912. {{nb.no|NBN:no-nb_digitidsskrift_2022120283040_001}}.</ref> | |||
|- | |||
|Tjønneland || Knut || 1. juli 1895 || Råheim, [[Eldal krins|Eldal]] || (seinast 1934) || || Volda lærarskule (1919), Askov høskule, Danmark (1920-1921), Noregs lærarhøgskule (1926-1927) ||Tidlegare lærar i Eldal krins. | |||
|- | |||
| Haaland || Inga || ||Råheim ||1921|| || ||<ref> ''Skolebladet''. no. 1921. {{nb.no|NBN:no-nb_digitidsskrift_2022120283044_001}}. </ref> | |||
|- | |||
|} | |} | ||
På 1890-talet og starten av 1900-talet delte Råheim lærar med [[Øvrebotnen krins]]. Krinsmøtet i Øvrebotn klaga over dette til skulestyret i 1900, då dei meinte det var ulempar ved å veksle mellom læraren for Råheim og ein hjelpelærar. | |||
==Hetle-saka== | |||
Mikal Gjertsen Hetle, som var ein av dei dømde i den såkalla "[[Hetle-saka]]", var medlem i tilsynsutvalet for Råheim skulekrins. Jan Anders Timberlid skriv i ''Bygdbok for Gaular band 3'' at Hetle kom på kant med misjonsfolket i bygda mellom anna i samband med at lærar Anders Gjerland like før jul i 1886 vart skulda for å ha "leget kjæreste" og "søgt seng" med ei ukonfirmert jente.<ref>Møtebok for Skulestyret i Gaular, 1884-1902. Side 13.</ref>. Timberlid skriv at det var sterke krefter i indremisjonsmiljøet som ønska lærar Gjertland bort, men at Mikal Hetle ikkje ville vitne mot Gjertland. Etter Gjertland vart avsett, vart Mads Foss ny lærar. Han kom også i krangel med misjonsfolket, fordi dei ikkje vaska etter seg når skulehuset var brukt til misjonsmøte. Som oppsynsmann for skulen nekta Mikal Hetle dei å bruke skulehuset til møter etter klagar frå lærar Foss. Timberlid peikar på desse to sakane som noko av det som, saman med eigedomskonflikar i bygda, la grunnlaget for det seinare justismordet mot Mikal Hetle.<ref>Timberlid, Jan Anders. ''Bygdebok for Gaular''. Utg. [Gaular sogenemnd]. xx. 1995. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2008022104028}}.</ref> | |||
==Foto== | ==Foto== | ||
{{thumb|Råheim. Oppslag om kretsmøte om skuletomt.jpg|Råheim, Gaular, Sogn og Fjordane. Oppslag om kretsmøte om skoletomt. Registrering utført 1958-59 av Johan Schiong for Norsk Lærarlag|Johan Sciong/Norsk Folkemuseum/Digitalt museum}} | {{thumb|Råheim. Oppslag om kretsmøte om skuletomt.jpg|Råheim, Gaular, Sogn og Fjordane. Oppslag om kretsmøte om skoletomt. Registrering utført 1958-59 av Johan Schiong for Norsk Lærarlag|Johan Sciong/Norsk Folkemuseum/Digitalt museum}} | ||
==Fotnotar== | |||
<references/> | |||
==Kjelder og litteratur== | ==Kjelder og litteratur== | ||
===Prenta kjelder=== | ===Prenta kjelder=== | ||
*Timberlid, Jan Anders | *{{ Kilde bok | forfatter = Timberlid, Jan Anders | utgivelsesår = 1995 | tittel = Bygdebok for Gaular band 3: Gaular 1865-1990 - Samarbeid og motsetningar. | isbn = 8299453844 | forlag = [Gaular sogenemnd] | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008022104028 | }} | ||
*Timberlid, Jan Anders. ''Bygdebok for Gaular''. Utg. [Gaular sogenemnd]. xx. 1998. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2014111924006}}. | |||
*''Norske skulefolk''. Utg. Dreyer. 1934. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2016041448243}}. | |||
*Møtebok for Skulestyret i Gaular, 1884-1902 | |||
*Møtebok for tilsynsutvalet ved Råheim krins, 1890-1918 | |||
*Protokoll over undervisningspliktige born for Hestad krins, Øvrebotten krins og Vasstrand krins, 1892-1906. [https://media.digitalarkivet.no/view/251369/1 Digital versjon] på Digitalarkivet.no. | |||
*Protokoll over undervisningspliktige born for Råheim krins, Vasstrand krins og Øvrebotten krins, 1893-1924. [https://media.digitalarkivet.no/view/251368/1 Digitalarkivet.no] på Digitalarkivet.no. | |||
*Avgangsvitnesbyrd for Råheim skule, Vasstrand skule og Øvrebotten skule, 1892-1951. [https://media.digitalarkivet.no/view/251370/1 Digital versjon] på Digitalarkivet.no. | |||
*Hovudbok for Råheim skule, 1918-1962. [https://media.digitalarkivet.no/view/251405/1 Digital versjon] på Digitalarkivet.no. | |||
*Hovudbok for Råheim skule, 1951-1953. [https://media.digitalarkivet.no/view/251406/1 Digital versjon] på Digitalarkivet.no. | |||
*Skuleprotokoll for Viken skule, Råheim skule og Øvrebotten skule, 1868-1877. [https://media.digitalarkivet.no/view/251381/1 Digital versjon] på Digitalarkivet.no. | |||
*Skuleprotokoll for Råheim skule og Øvrebotten skule, 1878-1889. [https://media.digitalarkivet.no/view/251382/1 Digital versjon] på Digitalarkivet.no. | |||
*Skuleprotokoll for Råheim skule, Øvrebotten skule og Vasstrand skule, 1890-1917. [https://media.digitalarkivet.no/view/251371/1 Digital versjon] på Digitalarkivet.no. | |||
*Dagbok for Viken skule, Råheim skule og Øvrebotten skule, 1872-1877. [https://media.digitalarkivet.no/view/251389/1 Digital versjon] på Digitalarkivet.no. | |||
*Dagbok for Råheim skule, Øvrebotten skule og Vasstrand skule, 1878-1897. [https://media.digitalarkivet.no/view/251375/1 Digital versjon] på Digitalarkivet.no. | |||
*Dagbok for Råheim skule og Øvrebotten skule, 1897-1945. [https://media.digitalarkivet.no/view/251392/1 Digital versjon] på Digitalarkivet.no. | |||
*Dagbok for Råheim skule, 1945-1962. [https://media.digitalarkivet.no/view/251410/1 Digital versjon] på Digitalarkivet.no. | |||
*''Firda 1966.03.01''. 19660301. {{nb.no|NBN:no-nb_digavis_firda_null_null_19660301_49_17_1}}. | |||
===Digitale kjelder=== | ===Digitale kjelder=== | ||
[https://digitaltmuseum.no/011013476063/raheim-gaular-sogn-og-fjordane-oppslag-om-kretsmote-om-skoletomt-registrering, Oppslag om kretsmøte om skuletomt, Registrering av gamle skulehus i Hordaland og Sogn og Fjordane, initiert av Noregs Lærarlags skulehistorienemnd og utført av Johan Schiong, Bergen 1958-59.] | *[https://digitaltmuseum.no/011013476063/raheim-gaular-sogn-og-fjordane-oppslag-om-kretsmote-om-skoletomt-registrering, Oppslag om kretsmøte om skuletomt, Registrering av gamle skulehus i Hordaland og Sogn og Fjordane, initiert av Noregs Lærarlags skulehistorienemnd og utført av Johan Schiong, Bergen 1958-59.] | ||
===Ikkje-prenta kjelder=== | ===Ikkje-prenta kjelder=== | ||
[[Kategori:Gaular kommune]] | [[Kategori:Gaular]] | ||
[[Kategori:Sunnfjord kommune]] | |||
[[Kategori:Skulehistorie i Sogn og Fjordane]] | [[Kategori:Skulehistorie i Sogn og Fjordane]] | ||
{{artikkelkoord|61.358043|N|6.185089|Ø}} | {{artikkelkoord|61.358043|N|6.185089|Ø}} | ||
{{nn}} | {{nn}} | ||
Nåværende revisjon fra 4. des. 2023 kl. 14:49
Kartutsnitt frå fylkesatlas.no
Foto: Sogn og Fjordane fylkeskommune og Fylkesmannen i Sogn og Fjordane
Råheim krins låg i Gaular kommune i Sunnfjord. Krinsen besto siste halvdel av 1800-talet av gardane Vallestad, Øyna, Råheim, Tuftene og Hetla.[1][2]
Råheim krins vart slegen saman med nabokrinsane Mjell, Viksdalen, Øvreboten og Eldal i 1962, då den nye sentralskulen i Viksdalen opna.
Skulehus
Råheim og Øyna ( - 1904)
Mellom 1868 og 1905 oppgir skuleprotkollane at skulen vart held hos fleire ulike personar på Råheim - det er uklart om det er snakk om ein skulestad med ei rekke forskjellige eigarar, eller mange ulike skulestader: Gjert Olsen Raaheim (i 1868), Beret Gjertsen Raaheim (1869), Andreas Hansen Raaheim (1869, 1872), enken Maline Olsdatter Raaheim (1873-1875), Mikal Olsen Raaheim (1877-1882), Ole Andersen Raaheim (1884-1893).
Det er også vert held skule på garden Øyna (Øen), kor Mikal Gjertsen Øen (i 1876), Gjert Hage (1882-1891), Hans Ragnaldsen (1886) og Gjert Johannessen (1887) er oppgitt som eigarar av skulestad i skuleprotokollene. Skulen ser ut til å ha veksla mellom å ha tilhald på Råheim og Øyna fram til kring 1893.[3] [4][5]
I 1884 behandlar skulestyret ei sak kor krinsen flytter lokale for skulen frå Gjert Hage på Øyna til Ole Andersen på Råheim. Ole Andersen forplikta seg til å levere lokale til skulen dei neste tre åra - "paa de gamle Betingelser".[6].
Råheim (1905 - )
Skulestaden på Råheim er omtala som "krinsstue" i skuleprotokollene også før 1905, men i 1905 vart det bygd eit nytt skulehus på Råhåheim.
I 1966 vart det rettssak mellom Gaular kommune og eigar av bruket skulehustomta vart skilt ut ifrå, om tomta skulle tilbakeførast til bruket no som skulehuset ikkje lenger var i bruk og borna gjekk på skule i Viksdalen. Kommunen tapte og vart dømd til å ta vekk skulehuset frå tomta.[7]
Skuledagen
Skulevegen
Lærarar
| Etternamn | Fornamn | Fødd | Skule | Tilsett år | Slutta år | Utdanning frå | Merknad |
|---|---|---|---|---|---|---|---|
| Hage | Gjert Johannessen | 1837 | Råheim, Viksdalen (Viken), Øvrebotnen + "dei flese skulane i Gaular [8] | seinast 1868 (truleg ca. 1858) | 1888 (*) | Finnast ved signatur i skuleprotkoll i 1868-69.[9] (*)Truleg den G. Hage som iflg. skulestyrets møtebok pensjonerast i 1888 etter 30 års arbeide i skulen.[10] | |
| Gjertland | Andreas | Råheim og Øvrebotten | 1885 | 1887 | |||
| Foss | Mads | Råheim og Øvrebotten | 1887 (?) | ||||
| Budal | Laurens Andreas | Råheim og Øvrebotten | 1912 | Uklart om han tok posten.[11] | |||
| Tjønneland | Knut | 1. juli 1895 | Råheim, Eldal | (seinast 1934) | Volda lærarskule (1919), Askov høskule, Danmark (1920-1921), Noregs lærarhøgskule (1926-1927) | Tidlegare lærar i Eldal krins. | |
| Haaland | Inga | Råheim | 1921 | [12] |
På 1890-talet og starten av 1900-talet delte Råheim lærar med Øvrebotnen krins. Krinsmøtet i Øvrebotn klaga over dette til skulestyret i 1900, då dei meinte det var ulempar ved å veksle mellom læraren for Råheim og ein hjelpelærar.
Hetle-saka
Mikal Gjertsen Hetle, som var ein av dei dømde i den såkalla "Hetle-saka", var medlem i tilsynsutvalet for Råheim skulekrins. Jan Anders Timberlid skriv i Bygdbok for Gaular band 3 at Hetle kom på kant med misjonsfolket i bygda mellom anna i samband med at lærar Anders Gjerland like før jul i 1886 vart skulda for å ha "leget kjæreste" og "søgt seng" med ei ukonfirmert jente.[13]. Timberlid skriv at det var sterke krefter i indremisjonsmiljøet som ønska lærar Gjertland bort, men at Mikal Hetle ikkje ville vitne mot Gjertland. Etter Gjertland vart avsett, vart Mads Foss ny lærar. Han kom også i krangel med misjonsfolket, fordi dei ikkje vaska etter seg når skulehuset var brukt til misjonsmøte. Som oppsynsmann for skulen nekta Mikal Hetle dei å bruke skulehuset til møter etter klagar frå lærar Foss. Timberlid peikar på desse to sakane som noko av det som, saman med eigedomskonflikar i bygda, la grunnlaget for det seinare justismordet mot Mikal Hetle.[14]
Foto
Fotnotar
- ↑ Skuleprotokoll for Viken skule, Råheim skule og Øvrebotten skule, 1868-1877. Digital versjon på Digitalarkivet.no.
- ↑ Møtebok for tilsynsutvalet ved Råheim krins, 1890-1918
- ↑ Skuleprotokoll for Viken skule, Råheim skule og Øvrebotten skule, 1868-1877. Digital versjon på Digitalarkivet.no.
- ↑ Skuleprotokoll for Råheim skule og Øvrebotten skule, 1878-1889. Digital versjon på Digitalarkivet.no.
- ↑ Skuleprotokoll for Råheim skule, Øvrebotten skule og Vasstrand skule, 1890-1917. Digital versjon på Digitalarkivet.no.
- ↑ Møtebok for Skulestyret i Gaular, 1884-1902. Side 137-138.
- ↑ Firda 1966.03.01. 19660301. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- ↑ Timberlid, Jan Anders. Bygdebok for Gaular. Utg. [Gaular sogenemnd]. xx. 1998. Digital versjon på Nettbiblioteket, side 479.
- ↑ Skuleprotokoll for Viken skule, Råheim skule og Øvrebotten skule, 1868-1877. Digital versjon på Digitalarkivet.no.
- ↑ Møtebok for skulestyret i Gaular, 1884-1904
- ↑ Skolebladet. no. 1912. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- ↑ Skolebladet. no. 1921. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- ↑ Møtebok for Skulestyret i Gaular, 1884-1902. Side 13.
- ↑ Timberlid, Jan Anders. Bygdebok for Gaular. Utg. [Gaular sogenemnd]. xx. 1995. Digital versjon på Nettbiblioteket.
Kjelder og litteratur
Prenta kjelder
- Timberlid, Jan Anders (1995) Bygdebok for Gaular band 3: Gaular 1865-1990 - Samarbeid og motsetningar. – [Gaular sogenemnd]. ISBN 8299453844.
- Timberlid, Jan Anders. Bygdebok for Gaular. Utg. [Gaular sogenemnd]. xx. 1998. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- Norske skulefolk. Utg. Dreyer. 1934. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- Møtebok for Skulestyret i Gaular, 1884-1902
- Møtebok for tilsynsutvalet ved Råheim krins, 1890-1918
- Protokoll over undervisningspliktige born for Hestad krins, Øvrebotten krins og Vasstrand krins, 1892-1906. Digital versjon på Digitalarkivet.no.
- Protokoll over undervisningspliktige born for Råheim krins, Vasstrand krins og Øvrebotten krins, 1893-1924. Digitalarkivet.no på Digitalarkivet.no.
- Avgangsvitnesbyrd for Råheim skule, Vasstrand skule og Øvrebotten skule, 1892-1951. Digital versjon på Digitalarkivet.no.
- Hovudbok for Råheim skule, 1918-1962. Digital versjon på Digitalarkivet.no.
- Hovudbok for Råheim skule, 1951-1953. Digital versjon på Digitalarkivet.no.
- Skuleprotokoll for Viken skule, Råheim skule og Øvrebotten skule, 1868-1877. Digital versjon på Digitalarkivet.no.
- Skuleprotokoll for Råheim skule og Øvrebotten skule, 1878-1889. Digital versjon på Digitalarkivet.no.
- Skuleprotokoll for Råheim skule, Øvrebotten skule og Vasstrand skule, 1890-1917. Digital versjon på Digitalarkivet.no.
- Dagbok for Viken skule, Råheim skule og Øvrebotten skule, 1872-1877. Digital versjon på Digitalarkivet.no.
- Dagbok for Råheim skule, Øvrebotten skule og Vasstrand skule, 1878-1897. Digital versjon på Digitalarkivet.no.
- Dagbok for Råheim skule og Øvrebotten skule, 1897-1945. Digital versjon på Digitalarkivet.no.
- Dagbok for Råheim skule, 1945-1962. Digital versjon på Digitalarkivet.no.
- Firda 1966.03.01. 19660301. Digital versjon på Nettbiblioteket.