Råliberget (Kongsvinger gnr. 31/5): Forskjell mellom sideversjoner

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
mIngen redigeringsforklaring
mIngen redigeringsforklaring
Linje 38: Linje 38:
|}
|}


Våningshus: 9 x 6 m² i en etasje med loft. Fjøset og stallen på 5 x 4 m² og låven på 8 x 6 m² er i meget dårlig forfatning. Den oppdyrkede delen er delvis intakt i 2019.
Våningshus: 9 x 6 m² i en etasje med loft. Fjøset og stallen på 5 x 4 m² og låven på 8 x 6 m² er i meget dårlig forfatning. En mindre del av den dyrkede jorda er delvis intakt i 2019.


== Kilder og litteratur ==
== Kilder og litteratur ==

Sideversjonen fra 17. okt. 2020 kl. 19:02

Råliberget
Råliberget gnr. 31 5 Sidselrud Kongsvinger 2008 A.jpg
Våningshuset i Råliberget.
Foto: Per Tore Broen (2008).
Alt. navn: Berget
Utskilt: 1872
Sokn: Vinger
Fylke: Innlandet (Hedmark)
Kommune: Kongsvinger
Gnr.: 31
Bnr: 5
Type: Nedlagt småbruk (tidligere husmannsplass)

Plassen Råliberget under Sidselrud i tidligere Vinger kommune ble ryddet omkring 1830 av Hans Thorsen Digerud (1793). Han døde i 1861 og enka Olea Eriksdatter (1784 – 1871) fra Børslungsæter drev plassen til hun døde på Stømnervangen.

I 1865 var Olea oppført som selveier i Råliberget og bodde her sammen med sønnesønnen Ole Olsen. Dette året kunne de i Råliberget i 1865 så ¼ tønne bygg, 1 tønne havre, sette 1½ tønne poteter og fø 1 ku og 1 sau.

Den virkelige eieren av Råliberget var nok sønnen Ole Pedersen (1814 – 1906) som Olea hadde før hun giftet seg med Hans Thorsen. Han hadde vokst opp her og var rydningsmann og bureiser på naboplassen Stømnervangen hvor han bodde. Etter morens død fikk Ole Pedersen i 1872 skjøte på Råliberget.

Naturen tar tilbake.
Foto: Per Tore Broen (2008).

I og med at Ole allerede var eier og beboer av Rålivangen, ble Råliberget nå liggende øde i rundt 25 år. Men i noen av disse årene bodde det innerster her. Blant dem var Lars Kristensen født 1827 som var gift med Olea Jensdatter født samme år, og deres tre barn. De flyttet ut rundt 1883 til egen plass, Raalibraaten, som de hadde ryddet nær Råliberget

I 1892 overlot Ole Pedersen samtlige hus på Stømnervangen og halvdelen av den dyrka marken og halve hamneretten til Mentz Gundersen, og flyttet selv tilbake til Råliberget.

Beboere i Råliberget i 1900 var Ole Pedersens sønn, Anders Olsen (1847 – 1915) som var gift med Inger Andersdatter (1853 – 1927) fra Sidselrudbråten, og deres sju barn: 1. Ole 1877, 2. Anne 1879, 3. Anton 1881, 4. Karl 1884, 5. Erik 1888, 6. Annar Marius 1890 og 7. Jørgen 1893. Barnas farfar, Ole Pedersen, bodde også her, nå som føderådsmann.

Eldste sønnen til Anders, Ole Andersen (1877 – 1952) og kona Gina Edvardsdatter (1888 – 1963) fra Aanerudbakken, ble de neste eierne av Råliberget etter å fått skjøte på gården i 1897 mot kår på levetiden. Gina og Ole fikk fem gutter og fem jenter i årene 1913 til 1936.

Oles bror Karl Andersen (1884 – 1977) giftet seg i 1933 med Inger Marie Syversdatter (1882 – 1945) og overtok som forpaktere på Gravlia øvre. Karl omkom da våningshuset der brant ned i 1977.

En annen bror, Annar Marius, kjøpte Gravlia nedre i 1930 uten å bosette seg der, noe en tredje bror, Erik (1888 – 1961) gjorde.

Ole Andersen (1877 – 1952) sto fortsatt som eier i 1950. Etter foreldrenes død fikk sønnen Ole Olsen (1916 – 1986) hjemmelen og senere sønnen Gustav Olsen (1922 – 2014) som i 1966 hadde overtatt eiendommen Gravlien øvre etter sin onkel Karl Andersen.

Matrikkelutkastet av 1950:

31/5 Sesselrud 0 mark 06 øre Ole Andersen

Våningshus: 9 x 6 m² i en etasje med loft. Fjøset og stallen på 5 x 4 m² og låven på 8 x 6 m² er i meget dårlig forfatning. En mindre del av den dyrkede jorda er delvis intakt i 2019.

Kilder og litteratur

Koordinater: 60.14532660° N 11.94723681° Ø