323 355
redigeringer
Ingen redigeringsforklaring |
|||
Linje 1: | Linje 1: | ||
{{thumb|Rånåsfoss kraftstasjon.jpg|Kraftstasjonen med dammen sett oppstrøms, mot nordøst. Rånåsfoss II til venstre og Rånåsfoss I til høyre. Rånåsfoss III ligger bak til høyre.|Tommy Gildseth|2017}} | <onlyinclude>{{thumb|Rånåsfoss kraftstasjon.jpg|Kraftstasjonen med dammen sett oppstrøms, mot nordøst. Rånåsfoss II til venstre og Rånåsfoss I til høyre. Rånåsfoss III ligger bak til høyre.|Tommy Gildseth|2017}} | ||
'''[[Rånåsfoss kraftstasjon]]''' er idag er to elvekraftverk i [[Glomma]] i [[Nes kommune]]. Disse to kraftverkene har en samlet produksjon på 560 GWh. Eier av kraftverkene er Akershus Energi AS. Det første kraftverket i Rånåsfossen, Rånåsfoss I, åpnet i 1922 ble lagt ned i 2014 da Rånåsfoss III ble faset inn, og har status som [[Tekniske og industrielle kulturminner|teknisk- og industrielt kulturminne]] i norsk kraftproduksjon. | '''[[Rånåsfoss kraftstasjon]]''' er idag er to elvekraftverk i [[Glomma]] i [[Nes kommune]]. Disse to kraftverkene har en samlet produksjon på 560 GWh. Eier av kraftverkene er Akershus Energi AS. Det første kraftverket i Rånåsfossen, Rånåsfoss I, åpnet i 1922 ble lagt ned i 2014 da Rånåsfoss III ble faset inn, og har status som [[Tekniske og industrielle kulturminner|teknisk- og industrielt kulturminne]] i norsk kraftproduksjon.</onlyinclude> | ||
== Rånåsfossen før utbygging == | == Rånåsfossen før utbygging == | ||
Linje 9: | Linje 9: | ||
== Bakgrunn == | == Bakgrunn == | ||
Utbyggingen av kraftstasjonen skulle dekke strømbehovet i Akershus fylke og det offentlige skulle sikre sitt strømbehov. Pådriver og initativtaker for utbyggingen var amtmann i Akershus, [[Ole Andreas Furu (1841–1925)|Ole Andreas Furu]] (1841–1925) som i 1913 sendte ut invitasjon til møte hvor det ble satt ned en komité, kalt «Akershus amts vandfaldskomité» som kom fram til at Glomma var den beste kraftkilden i fylket som kunne dekke kraftsbehovet, og Rånåsfossen var det beste elvestryket. | <onlyinclude>Utbyggingen av kraftstasjonen skulle dekke strømbehovet i Akershus fylke og det offentlige skulle sikre sitt strømbehov. Pådriver og initativtaker for utbyggingen var amtmann i Akershus, [[Ole Andreas Furu (1841–1925)|Ole Andreas Furu]] (1841–1925) som i 1913 sendte ut invitasjon til møte hvor det ble satt ned en komité, kalt «Akershus amts vandfaldskomité» som kom fram til at Glomma var den beste kraftkilden i fylket som kunne dekke kraftsbehovet, og Rånåsfossen var det beste elvestryket. | ||
Før arbeidene begynte våren 1918 måtte det skaffes lagerplass, verksted og husrom til 1 200 anleggsarbeidere på det meste. Det ble satt opp mange provisorisjke bygg som bare ble brukt i anleggsperioden. Av bygninger som ble stående var boliger, direktørbolig, funksjonærmesse, landhandel og skole. Jernbanbestasjonen fikk sidespor til anleggsområdet. | Før arbeidene begynte våren 1918 måtte det skaffes lagerplass, verksted og husrom til 1 200 anleggsarbeidere på det meste. Det ble satt opp mange provisorisjke bygg som bare ble brukt i anleggsperioden. Av bygninger som ble stående var boliger, direktørbolig, funksjonærmesse, landhandel og skole. Jernbanbestasjonen fikk sidespor til anleggsområdet.</onlyinclude> | ||
Kraftstasjonen ble tegnet av [[Thorvald Astrup]] i monumental [[Nyklassisisme|nyklassisistisk]] stil og oppført i perioden [[1917]]–[[1922]] med [[Augustin Paus]] som utbyggingsleder, administrerende direktør og mangeårig «enevoldshersker» i industrisamfunnet som oppstod rundt virksomheten som da fikk navnet Akershus elektrisitetsverk. | Kraftstasjonen ble tegnet av [[Thorvald Astrup]] i monumental [[Nyklassisisme|nyklassisistisk]] stil og oppført i perioden [[1917]]–[[1922]] med [[Augustin Paus]] som utbyggingsleder, administrerende direktør og mangeårig «enevoldshersker» i industrisamfunnet som oppstod rundt virksomheten som da fikk navnet Akershus elektrisitetsverk. | ||
Linje 79: | Linje 79: | ||
[[Kategori:Etableringer i 1921]] | [[Kategori:Etableringer i 1921]] | ||
[[Kategori:Glomma]] | [[Kategori:Glomma]] | ||
{{bm}} | {{bm}}{{F1}} |
redigeringer