Røros: Forskjell mellom sideversjoner
(oppdatert) |
Ingen redigeringsforklaring |
||
| Linje 4: | Linje 4: | ||
Fra [[1925]] til [[1964]] var bergstaden en egen kommune. Denne ble så slått sammen med [[Røros landsogn]], [[Glåmos]] og [[Brekken]] til dagens kommune. | Fra [[1925]] til [[1964]] var bergstaden en egen kommune. Denne ble så slått sammen med [[Røros landsogn]], [[Glåmos]] og [[Brekken]] til dagens kommune. | ||
I [[1980]] ble Røros innlemmet på [[Verdensarven|UNESCOs verdensarvliste]], og i 2010 ble også circumferensen lagt til, de omkringliggende områdene rundt byen, da oppføringen ble utvidet. Disse områdene omfatter de viktigste gruveområdene, vintertransportruta, samt [[Femundshytta]], en av de fjerntliggende smeltehyttene. | I [[1980]] ble Røros innlemmet på [[Verdensarven|UNESCOs verdensarvliste]], og i 2010 ble også circumferensen lagt til, de omkringliggende områdene rundt byen, da oppføringen ble utvidet. Disse områdene omfatter de viktigste gruveområdene, vintertransportruta, tømmerrennene i [[fløtningskanalen Femunden-Feragen]], samt [[Femundshytta]], en av de fjerntliggende smeltehyttene. | ||
[[kategori:Røros kommune]] | [[kategori:Røros kommune]] | ||
Sideversjonen fra 9. aug. 2018 kl. 08:59
- Se også Røros kommune
Røros er kommunesenteret i Røros kommune i Sør-Trøndelag. Stedet ble grunnlagt som en bergstad etter malmfunn i 1644, på et tidspunkt hvor det bare bodde noen få mennesker på gårder i området. Røros Kobberverk ble grunnlagt i 1644, og i 1646 sto den første smeltehytta klar ved Hitterelva. Byen ble ødelagt av svenskene i 1679, men ble raskt bygget opp igjen. Kobberverket la ned driften i 1977. Den siste gruva i Røros, Killingdal, var i drift til 1986.
Fra 1925 til 1964 var bergstaden en egen kommune. Denne ble så slått sammen med Røros landsogn, Glåmos og Brekken til dagens kommune.
I 1980 ble Røros innlemmet på UNESCOs verdensarvliste, og i 2010 ble også circumferensen lagt til, de omkringliggende områdene rundt byen, da oppføringen ble utvidet. Disse områdene omfatter de viktigste gruveområdene, vintertransportruta, tømmerrennene i fløtningskanalen Femunden-Feragen, samt Femundshytta, en av de fjerntliggende smeltehyttene.