Rørosbanen: Forskjell mellom sideversjoner
Hopp til navigering
Hopp til søk
(Ny side: {{thumb|Roros jarnbanestasjon.jpg|Røros stasjon, stoppet jernbanelinja har fått navn etter.|Mahlum (2006)}} '''Rørosbanen''' er ei 431 km lang jernbanelinje fra Hamar til [[Tr...) |
m (Banen ble tatt i bruk for trafikk på normalspor 5. august 1941. ~~~~) |
||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
{{thumb|Roros jarnbanestasjon.jpg|Røros stasjon, stoppet jernbanelinja har fått navn etter.|Mahlum (2006)}} | {{thumb|Roros jarnbanestasjon.jpg|Røros stasjon, stoppet jernbanelinja har fått navn etter.|Mahlum (2006)}} | ||
'''[[Rørosbanen]]''' er ei 431 km lang jernbanelinje fra [[Hamar]] til [[Trondheim]] over [[Elverum]], [[Røros]] og [[Støren]]. Den ble åpna etappevis mellom [[1862]] og [[1877]] som | '''[[Rørosbanen]]''' er ei 431 km lang jernbanelinje fra [[Hamar]] til [[Trondheim]] over [[Elverum]], [[Røros]] og [[Støren]]. Den ble åpna etappevis mellom [[1862]] og [[1877]] som smalspora jernbane, og ble bygd om til normalspor fra [[1917]] til [[1941]]. Banen har ikke blitt elektrifisert, og bruker derfor diesellokomotiv. | ||
[[Georg Andreas Bull]] tegna de første stasjonsbygningene som ble reist, fra [[Hamar stasjon|Hamar]] til [[Grundset stasjon]], samt enkelte stasjoner lenger nord. [[Andreas Blix]] tok over som arkitekt i [[1873]] og tegna de fleste andre stasjoner. | [[Georg Andreas Bull]] tegna de første stasjonsbygningene som ble reist, fra [[Hamar stasjon|Hamar]] til [[Grundset stasjon]], samt enkelte stasjoner lenger nord. [[Andreas Blix]] tok over som arkitekt i [[1873]] og tegna de fleste andre stasjoner. | ||
Sideversjonen fra 8. jul. 2014 kl. 19:28
Rørosbanen er ei 431 km lang jernbanelinje fra Hamar til Trondheim over Elverum, Røros og Støren. Den ble åpna etappevis mellom 1862 og 1877 som smalspora jernbane, og ble bygd om til normalspor fra 1917 til 1941. Banen har ikke blitt elektrifisert, og bruker derfor diesellokomotiv.
Georg Andreas Bull tegna de første stasjonsbygningene som ble reist, fra Hamar til Grundset stasjon, samt enkelte stasjoner lenger nord. Andreas Blix tok over som arkitekt i 1873 og tegna de fleste andre stasjoner.
Den tragiske Åsta-ulykka inntraff på Rørosbanen 4. januar 2000, da to tog kolliderte nord for Åsta stasjon. Nitten mennesker omkom i ulykka.
Kilder
- Rørosbanen i Store norske leksikon