Radikalt bokmål: Forskjell mellom sideversjoner
Ingen redigeringsforklaring |
Ingen redigeringsforklaring |
||
| Linje 13: | Linje 13: | ||
Det radikale bokmålet har i 2010-åra en nokså svak posisjon. Hovedgrunnen til det er at det i presse, litteratur og på skolen ofte er konservativt bokmål som brukes. For mange virker de radikale formene fremmede, og mange ser også på den som folkelige og vulgære. | Det radikale bokmålet har i 2010-åra en nokså svak posisjon. Hovedgrunnen til det er at det i presse, litteratur og på skolen ofte er konservativt bokmål som brukes. For mange virker de radikale formene fremmede, og mange ser også på den som folkelige og vulgære. | ||
Innen akademia er det i mange sammenhenger et svært sterkt press for å la være å skrive radikalt bokmål. [[Kjersti Wictorsen Kola]] viste i | Innen akademia er det i mange sammenhenger et svært sterkt press for å la være å skrive radikalt bokmål. [[Kjersti Wictorsen Kola]] viste i masteroppgava si til lektorstudiet i nordiske språk at bare én av seks tekster i [[Universitetet i Oslo]] sin bokmålsdatabase er skrevet på radikalt bokmål.<ref>Vogt, Yngve: [https://forskning.no/2015/08/flest-tekster-pa-konservativt-bokmal «Flest tekster på konservativt bokmål»], forskning.no. Publ. 2015-08-27, lest 2018-04-16.</ref> Akademikere har opplevd å bli avvist av tidsskrifter på grunn av bruk av radikalt bokmål.<ref>Muller, Elin Rekdal: [https://www.forskerforum.no/hvor-mye-a-endinger-kan-du-bruke-og-fortsatt-bli-tatt-alvorlig/ «Hvor mye a-endinger kan du bruke og fortsatt bli tatt alvorlig?», Forskerforum. Publ. 2017-09-14, lest 2018-04-16.</ref> | ||
[[Landslaget for språklig samling]] oppfordrer til bruk av radikalt bokmål som et middel for å komme fram til ett felles skriftspråk. | [[Landslaget for språklig samling]] oppfordrer til bruk av radikalt bokmål som et middel for å komme fram til ett felles skriftspråk. | ||
Sideversjonen fra 17. apr. 2018 kl. 11:46
Radikalt bokmål er et vanlig navn på et talemålsnært, dialektbasert bokmål. Det ligger ikke en egen språknorm bak, men et sett valg innafor bokmålsnormen. Det finnes ikke noen entydig avgrensing av hva som kan sies å være radikalt bokmål; i stedet definerer man det ut fra mengden innslag av såkalte radikale former i motsetning til riksmålsnære, konservative former. Denne artikkelen er forøvrig skrevet på radikalt bokmål.
Noen typiske trekk ved radikalt bokmål:
- Former som sein, stein og bein framfor sen, sten og ben.
- Former som bru, veg og sjøl i stedet for bro, vei og selv.
- Former som farge, torg og mage framfor farve, torv og mave.
- A-former i verb, som kasta i stedet for kastet.
- Gjennomført bruk av tre kjønn i substantivbøying.
Det er innafor denne «normen» variasjoner basert på den enkeltes dialekt og språkfølelse. Et vanlig eksempel på dette er bruken av kvit på store deler av Østlandet, men hvit der det er gjengs dialektform. Summen av dette er et skriftbilde som ligger nært mange norske dialekter. Det blir også et bokmål som ligger nær nynorsk, og som dermed bidrar til mindre forskjell mellom de to normene. Ved å velge flest mulig nynorsknære former kan man komme fram til et skriftbilde som ligger helt i skjæringspunktet mellom bokmål og nynorsk.
Det radikale bokmålet har i 2010-åra en nokså svak posisjon. Hovedgrunnen til det er at det i presse, litteratur og på skolen ofte er konservativt bokmål som brukes. For mange virker de radikale formene fremmede, og mange ser også på den som folkelige og vulgære.
Innen akademia er det i mange sammenhenger et svært sterkt press for å la være å skrive radikalt bokmål. Kjersti Wictorsen Kola viste i masteroppgava si til lektorstudiet i nordiske språk at bare én av seks tekster i Universitetet i Oslo sin bokmålsdatabase er skrevet på radikalt bokmål.[1] Akademikere har opplevd å bli avvist av tidsskrifter på grunn av bruk av radikalt bokmål.[2]
Landslaget for språklig samling oppfordrer til bruk av radikalt bokmål som et middel for å komme fram til ett felles skriftspråk.
Referanser
- ↑ Vogt, Yngve: «Flest tekster på konservativt bokmål», forskning.no. Publ. 2015-08-27, lest 2018-04-16.
- ↑ Muller, Elin Rekdal: [https://www.forskerforum.no/hvor-mye-a-endinger-kan-du-bruke-og-fortsatt-bli-tatt-alvorlig/ «Hvor mye a-endinger kan du bruke og fortsatt bli tatt alvorlig?», Forskerforum. Publ. 2017-09-14, lest 2018-04-16.
Kilder og litteratur
- Å skrive radikalt bokmål. Utg. Landslaget for språklig samling. 2012. pdf.