Ragna Agnethe Henriksen (1913–1944)

Ragna Agnethe Henriksen, fra Våre falne.

Dødsannonse for Ragna Agnethe Henriksen, Tromsø 18. april 1944.

Ragna Agnethe Henriksen (født 14. juni 1913 i Tana, død 25. mars 1944 ved Fjordgård) var jordmor i Hillesøy kommune.

Hun var datter av Henrik Andreas Henriksen (1878–1955) og Ragnhild Katharine Henriksen f. Ravna (1887–1965). Hun var nummer to i en søskenflokk på ni. Familien var sjøsamer, og Ragna Henriksen gikk gjerne i samekofte – også mens hun var jobb som jordmor.

Tidlig på året i 1944 overtok hun etter Torbjørg Trones som jordmor i Hillesøy. Hun ble populær, og ungene syntes det var spennende med ei samisk jordmor. Hun lærte dem enkelte samiske ord, som noen kunne huske mange år etter. Hun var flink til å sy, og lagde blant annet tøfler av saueskinn til seg selv og andre. Disse sydde hun sammen med reinsener med ei ime, en tradisjonell samisk nåletype.

Etter ungdomsskolen gikk hun på jordmorskole. Natt til 25. mars 1944 var hun på arbeid i Hillesøy da hun ble tilkalt til Fjordgård, som i dag ligger i Senja kommune. Det var storm og snødrev, og derfor vanskelige forhold for båttransport. Tyskerne krevde full blending, og siden de som frakta henne ikke var kjent ved Fjordgård turte de ikke å gå for langt inn til land med kutteren «Norfjell» i mørket. Tyskerne lå utafor fiskeværet med en vaktbåt, og de som var på land kunne derfor ikke bryte blendingspåbudet. At vaktbåten satte lyskasteren på dem gjorde det enda vanskeligere å se noe. Løsninga ble en liten robåt. Det ser ut til at hun kom seg i land, men da hun skulle tilbake til motorbåten kantra robåten og hun drukna. Skipperen på «Norfjell» så at hun holdt tak i båten en kort stund, men i det kalde vannet forsvant kreftene fort, og hun sank i havet. Fiskerne Petry Lovin Ludvigsen (1918–1944) og Fillip Joakin Reitan (1923–1944) satte også livet til i denne ulykka. Skipperen sto maktesløs på kutteren; han måtte hindre at hans eget fartøy gikk på grunn, og kom ikke fram til de forulykkede. Ragna Henriksen ble funnet i fjæra på Litje-Sommarøya dagen etter, og var lett å identifisere ettersom hun hadde på seg samekofte. Reitan ble funnet først utpå sommeren på sandbunnen ved Litje-Sommarøya, og ble identifisert av navnemerking på klærne. Ludvigsen forsvant på havet.

Henriksen ble gravlagt fra familiens hjem i Lávvonjárga i Tana, og ble stedt til hvile på Birkestrand kirkegård ved Tanaelvas utløp. To av hennes søsken som døde unge var gravlagt ved siden av henne. På gravsteinen sto det: «Jordmor Ragna Agnethe Henriksen født på Kvitnes i Tana 14. juni 1913, omkom ved Hillesøy i Troms 25. mars 1944. Møtes og skilles livets gang, men skilles og møtes er håpets sang.».

To furutrær som Ragna Henriksen planta på ei seter ved Lávvonjárga var fortsatt levende i 2009. Lávvonjárga var et av de få stedene i Finnmark som ikke ble brent ned av tyskerne i 1944.

Litteratur

• Brox, Hans S. (red.): Erindring : fortellinger fra området som utgjør Hillesøy kommune. Utg. Hillesøyforeninga. Tromsø. 2009. Digital versjon på Nettbiblioteket.
• Våre falne : 1939-1945, Grøndahl, Oslo 1951, bd. 4 Digital versjon på Nettbiblioteket.
• Ragna Agnethe Henriksen i Historisk befolkningsregister.