Rallar: Forskjell mellom sideversjoner
Hopp til navigering
Hopp til søk
Ingen redigeringsforklaring |
(bilde) |
||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
{{thumb|Arbeidslag Dovrebanen ca 1918.png|Et arbeidslag på Dovrebanen ca. 1918. Nr. 2 fra venstre: Hans Marius Grimstadmo fra Skjåk, nr. 4 fra venstre: Olav Viken, også fra Skjåk. De andre er ikke identifisert.|Ukjent}} | |||
'''[[Rallar]]''' er opprinnelig et [[svensk]] ord, fra ''ralla'', trillebår. Det ble brukt om løsarbeidere, særlig på jernbane og ved bygging av vannkraftanlegg og andre større anleggsarbeider (eksempler er [[Ofotbanen]] og [[Bergensbanen]]). Blant de første svenske anleggsarbeiderne var de som tok arbeid ved [[Kongsvingerbanen]] fra 1858. | '''[[Rallar]]''' er opprinnelig et [[svensk]] ord, fra ''ralla'', trillebår. Det ble brukt om løsarbeidere, særlig på jernbane og ved bygging av vannkraftanlegg og andre større anleggsarbeider (eksempler er [[Ofotbanen]] og [[Bergensbanen]]). Blant de første svenske anleggsarbeiderne var de som tok arbeid ved [[Kongsvingerbanen]] fra 1858. | ||
Sideversjonen fra 20. sep. 2021 kl. 07:28
Rallar er opprinnelig et svensk ord, fra ralla, trillebår. Det ble brukt om løsarbeidere, særlig på jernbane og ved bygging av vannkraftanlegg og andre større anleggsarbeider (eksempler er Ofotbanen og Bergensbanen). Blant de første svenske anleggsarbeiderne var de som tok arbeid ved Kongsvingerbanen fra 1858.
Ordet kom i bruk først etter forrige århundreskifte[1] (tidligere sa man for eksempel slusk), men har satt seg fast. Forsyningsveien opp på fjellet som ble anlagt til byggingen av Bergensbanen har for eksempel blitt hetende Rallarvegen.
Fotnoter
- ↑ Myhre 2003:299
Kilder
- Myhre, Jan Eivind 2003: «Sporene fra innvandringen» i Kjelstadli (red.): Norsk innvandringshistorie, bind 2, Pax