Rauma (elv): Forskjell mellom sideversjoner

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
(språk + kategori)
(skriver "elva Rauma" i stedet for "Rauma elv")
Linje 1: Linje 1:
'''[[Rauma (elv)|Rauma elv]]''' renner mot nordvest ned [[Romsdalen]], fra [[Lesjaskogsvatnet]] i [[Oppland]] fylke, til [[Romsdalsfjorden]] i [[Møre og Romsdal]] fylke. Rauma elv er en del av Raumavassdraget som ble vernet i [[Verneplan IV for vassdrag]] i [[1992]].
'''[[Rauma (elv)|Elva Rauma]]''' renner mot nordvest ned [[Romsdalen]], fra [[Lesjaskogsvatnet]] i [[Oppland]] fylke, til [[Romsdalsfjorden]] i [[Møre og Romsdal]] fylke. Elva er en del av Raumavassdraget som ble vernet i [[Verneplan IV for vassdrag]] i [[1992]].
Rauma elv er 64 km lang og har flere tiløp, de største kommer fra  vest og sørvest, blant annet elvene [[Grøna (Rauma)|Grøna]], [[Ulvåa]], [[Verma (elv)|Verma]] og [[Istra]].  Elva ender i Romsdalsfjorden og danner grenssen mellom Åndalsnes og Veblungsnes.  Nedbørfelt 1202 km<sup>2</sup>.  
Rauma er 64 km lang og har flere tiløp, de største kommer fra  vest og sørvest, blant annet elvene [[Grøna (Rauma)|Grøna]], [[Ulvåa]], [[Verma (elv)|Verma]] og [[Istra]].  Elva ender i Romsdalsfjorden og danner grenssen mellom Åndalsnes og Veblungsnes.  Nedbørfelt 1202 km<sup>2</sup>.  


== Lakseelv ==
== Lakseelv ==
Tidligere var Rauma regnet for å være en god lakseelv og mye besøkt av laksefiskere. De siste årene har elva vært infisert av lakseparasitten ''Gyrodactylus salaris''. På [[1990-tallet]] ble elva [[Rotenon]]-behandlet, men ble senere reinfisert av lakseparasitten. Rauma elv er sterkt redusert og trolig ødelagt som lakseelv.
Tidligere var Rauma regnet for å være en god lakseelv og mye besøkt av laksefiskere. De siste årene har elva vært infisert av lakseparasitten ''Gyrodactylus salaris''. På [[1990-tallet]] ble elva [[Rotenon]]-behandlet, men ble senere reinfisert av lakseparasitten. Rauma er sterkt redusert og trolig ødelagt som lakseelv.


== Kraftutbygging ==
== Kraftutbygging ==
Da [[Grytten kraftverk]] ble bygget i [[1975]], ble den øvre delen av Mardølavassdraget,  [[Glutra (elv)|Glutra]] og Mongebekken overført til Rauma elv. Denne kraftutbyggingen fikk en del motstand fra [[Mardøla-aksjonen]].  Aksjonistene protesterte særlig mot at vannet fra Mardalsfossen skulle pumpes over fjellet til Grytten og Romsdalen, noe som medførte en tørrlagt Mardalsfoss. Som et kompromiss har Mardalsfossen noe nær normal vannføring ett par måneder om sommeren.
Da [[Grytten kraftverk]] ble bygget i [[1975]], ble den øvre delen av Mardølavassdraget,  [[Glutra (elv)|Glutra]] og Mongebekken overført til Rauma. Denne kraftutbyggingen fikk en del motstand fra [[Mardøla-aksjonen]].  Aksjonistene protesterte særlig mot at vannet fra Mardalsfossen skulle pumpes over fjellet til Grytten og Romsdalen, noe som medførte en tørrlagt Mardalsfoss. Som et kompromiss har Mardalsfossen noe nær normal vannføring ett par måneder om sommeren.


Også i elva Verma er vannet utnyttet til kraftproduksjon, i [[Verma kraftverk]].
Også i elva Verma er vannet utnyttet til kraftproduksjon, i [[Verma kraftverk]].

Sideversjonen fra 8. jun. 2012 kl. 12:20

Elva Rauma renner mot nordvest ned Romsdalen, fra Lesjaskogsvatnet i Oppland fylke, til Romsdalsfjorden i Møre og Romsdal fylke. Elva er en del av Raumavassdraget som ble vernet i Verneplan IV for vassdrag i 1992. Rauma er 64 km lang og har flere tiløp, de største kommer fra vest og sørvest, blant annet elvene Grøna, Ulvåa, Verma og Istra. Elva ender i Romsdalsfjorden og danner grenssen mellom Åndalsnes og Veblungsnes. Nedbørfelt 1202 km2.

Lakseelv

Tidligere var Rauma regnet for å være en god lakseelv og mye besøkt av laksefiskere. De siste årene har elva vært infisert av lakseparasitten Gyrodactylus salaris. På 1990-tallet ble elva Rotenon-behandlet, men ble senere reinfisert av lakseparasitten. Rauma er sterkt redusert og trolig ødelagt som lakseelv.

Kraftutbygging

Da Grytten kraftverk ble bygget i 1975, ble den øvre delen av Mardølavassdraget, Glutra og Mongebekken overført til Rauma. Denne kraftutbyggingen fikk en del motstand fra Mardøla-aksjonen. Aksjonistene protesterte særlig mot at vannet fra Mardalsfossen skulle pumpes over fjellet til Grytten og Romsdalen, noe som medførte en tørrlagt Mardalsfoss. Som et kompromiss har Mardalsfossen noe nær normal vannføring ett par måneder om sommeren.

Også i elva Verma er vannet utnyttet til kraftproduksjon, i Verma kraftverk.